McDonnell Douglas KC-10 Extender
| KC-10 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
.jpg) KC-10 Extender fyller drivstoff på et F-16. | |||||
| Informasjon | |||||
| Rolle | Tankfly | ||||
| Produsent | McDonnell Douglas | ||||
| Produsert | 1980–1988 | ||||
| Antall produsert | 60 | ||||
| Mannskap | 4 | ||||
| Spesifikasjoner | |||||
| Lengde | 55,35 m | ||||
| Høyde | 17,70 m | ||||
| Vingespenn | 50,40 m | ||||
| Vingeareal | 367,7 m² | ||||
| Egenvekt | 109 328 kg | ||||
| Vekt (lastet) | 267 620 kg | ||||
| Motorer | 3 × General Electric CF6-50C turbofan (3 × 234 kN) | ||||
| Topphastighet | 982 km/t | ||||
| Marsjfart | 908 km/t | ||||
| 12 727 m | |||||
| Rekkevidde | 18 507 km | ||||
| Klatrefart | 34,9 m/min | ||||
McDonnell Douglas KC-10 Extender er et tankfly produsert av McDonnell Douglas basert på McDonnell Douglas DC-10 og er i tjeneste for blant andre det amerikanske luftforsvaret. 59 fly av denne typen er i tjeneste, noe som er et betraktelig mindre antall enn KC-135 Stratotanker, men flytypen har en mye større drivstoffkapasitet. KC-10 er for øyeblikket stasjonert ved McGuire Air Force Base i New Jersey og Travis Air Force Base i California.
Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]
Under Vietnamkrigen begynte det å oppstå tvil om spesifikasjonene til den store flåten av over 700 KC-135 fly var gode nok til å imøtekomme USAs globale satsing. Flåten var utplassert sydøst i Asia for å gi støtte til forskjellige taktiske fly og strategiske bombefly samtidig som de støttet den stående bombeflyflåten oppsatt med atomvåpen. Som et resultat av dette begynte man å vurdere anskaffelse av et rimeligere tankfly med større kapasitet enn disse, men framdriften i prosjektet stoppet opp på grunn av mangel på penger.
Erfaringene gjort under Jom kippur-krigen i 1973 demonstrerte nødvendigheten for tankfly med mye større drivstoffkapasitet. Det amerikanske flyvåpenets Lockheed C-5 Galaxy ble under krigen nektet landingstillatelse i Europa og ble tvunget til å frakte mye mindre last enn dets totale lastekapasitet for å fly direkte fra USA til Israel. Dette medførte at mannskapet på C-5 Galaxy fikk god trening i drivstoffpåfylling i luften, og det amerikanske forsvarsdepartementet konkluderte med nødvendigheten av et nytt avansert tankfly med større kapasitet.
I 1975 under programmet «Advance Tanker/Cargo Aircraft» (avansert tankfly/transportfly) ble fire fly evaluert.
Disse var: C-5 Galaxy, Boeing 747 (som tapte for C-5 etter den forrige evalueringen om transportfly), McDonnell Douglas DC-10 og Lockheed L-1011. Forsvarsminister Donald Rumsfeld, som hadde sin første periode i Pentagon, valgte DC-10 i 1976.
Konverteringen til KC-10 involverte bare noen mindre modifikasjoner fra DC-10, hvor den største var tilpasningen av bomkontrollen i den bakre delen av flyskroget og de ekstra drivstofftankene i de nedre frakterommene. De første leveringene til Strategic Air Command begynte i 1981. Flytypen har siden da hatt en aktiv rolle som et strategisk tankfly på samme måte som flyene til Royal Air Force.
Det nederlandske luftforsvaret opererer to KDC-10 i tankflyrollen, og bruker det tredje primært som et strategisk transportfly. KC-10 er i dag det flyet i verden med lengst rekkevidde, og fortsetter å ha den rekorden til tross for introduksjonen av Boeing 777-200LR.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Federation of American Scientists – Informasjon om KC-10 Extender