De Havilland Canada DHC-4 Caribou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
De Havilland Canada DHC-4 Caribou
De Havilland Canada DHC-4 Caribou
C-7B Caribou fly fra den amerikanske Hæren/California Army National Guard
Informasjon
RolleTransportfly
Produsentde Havilland Canada
Første flyvning30. juli 1958
Introdusert1961
Utfaset2009
StatusPensjonert
Brukt avUnited States Air Force
Royal Canadian Air Force
Produsert1958-1968
Antall produsert307
Videreutviklet tilde Havilland Canada DHC-5 Buffalo

de Havilland Canada DHC-4 Karibu (i USAs  militære kalt  CV-2 og nyere C-7 Caribou) er et canadisk-konstruert og bygget spesialisert fraktfly med kort takeoff og landing (STOL)-egenskaper. Caribou ble først fløyet i 1958, og selv om den i hovedsak er pensjonert fra militære operasjoner, er den fortsatt i bruk i mindre antall som et robust "bush"-fly.

Konstruksjon  og utvikling[rediger | rediger kilde]

RAAF DHC-4 Karibu (A4-299) fra Nr 38 Skvadron.

De Havilland Canada selskapets tredje STOL-konstruksjon var et stort skritt opp i størrelse i forhold til dets tidligere De Havilland Canada DHC-2 Beaver og De Havilland Canada DHC-3 Otter, og var den første DHC konstruksjon med to motorer. Caribou var imidlertid et liknende konsept i og med at det ble utviklet som et robust STOL-fly. Caribou var først og fremst et militært taktisk transportfly som kom i kommersiell tjeneste. Det fant seg en liten nisje. United States Army bestilte 173 i 1959 og tok levering i 1961 under betegnelsen AC-1, som ble endret til CV-2 Caribou i 1962.

De fleste av de bygde Caribou var ment for militære operatører, men typens robusthet og gode STOL-egenskaper som bare krevde en banelengde på 365 meter[1] appellerte også til noen kommersielle brukere. USA sertifisering ble tildelt 23. desember 1960. Ansett-MAL, som opererte et enkelt eksemplar på Ny-Guineas høyland, og AMOCO Ecuador var tidlige kunder, likeledes var Air-Amerika (CIA-fronten i Sør-Øst-Asia under Vietnam-Krigens område for hemmelige operasjoner). Andre sivile Caribou kom inn i kommersiell tjeneste etter å ha blitt pensjonert fra sine militære brukere.

I dag er det bare en håndfull er i sivil bruk.

Operativ historie[rediger | rediger kilde]

En RAAF Caribou transportfly på landing approach, Vietnam-Krigen.

U.S. Army ønsket et taktisk fly til å forsyne tropper og evakuere sårede på returen. de Havilland Canada konstruerte DHC-4. Med hjelp fra Canadas forsvarsdepartement bygde DHC en prototype som fløy for første gang 30. juli 1958.

Den amerikanske hæren var imponert over DHC4 STOL egenskaper og potensial og bestilte fem for evaluering som YAC-1 og gikk videre til å bli den største Caribouoperatør. AC-1-betegnelsen ble endret i 1962 til CV-2, og deretter C-7 da den amerikanske hærens CV-2s ble overført til US Air Force i 1967, og amerikanske og australske Caribou fikk omfattende bruk under Vietnamkrigen

Den amerikanske hæren hadde kjøpt 159 eksemplarer av flyet og de har tjent sin hensikt som en taktisk transport under Vietnamkrigen, hvor større fraktfly som Fairchild C-123 Provider og Lockheed C-130 Hercules ikke kunne lande på korte landingsbaner. Flyet kunne bære 32 soldater eller to Jeeper eller lignende lette kjøretøyer. Lasterampen kunne brukes til å hoppe i fallskjerm fra.

Under Johnson-McConnell avtalen fra 1966 kunne Armeen frigi Caribou til United States Air Force i bytte for Helikopter. 

Ex U.S. Army CV-2A, operated by Chieftain Aviation, at Opa-locka Airport nær Miami i 1989

Alle C-7 er nå bltt fastet ut fra U.S. militærtjeneste med siste eksemplar i tjeneste under U.S. Army kontroll gjennom 1985 for å støtte U.S. Army's Golden Knights fallskjerm demonstrasjonsteam. Andre notable militære operasjoner omfatter Australia, Canada, India, Malaysia og Spania.

Royal Australian Air Force pensjonerte sine Caribou 27. november 2009.[2] Flyet, som var bygget i 1964 ble gitt til Australian War Memorial, Canberra.[3]

Sivile operatører[rediger | rediger kilde]

Etter pensjonering fra militært bruk er flere eksemplarer av Caribou blitt kjøpt av sivile for bruk i områder med små landingsstriper og i områder med få, eller dårlige forbindelser.

Royal Australian Air Force DHC-4

Operatører[rediger | rediger kilde]

Militære operatører [rediger | rediger kilde]

Abu Dhabi/ Abu Dhabi/Den forente arabiske republikk
  • Abu Dhabi Defence Forces Air Wing – Abu Dhabi opererte fem Caribou.[4]
  • United Arab Emirates Air Force
Caribou i RAAF museum.
Australia
Canada
Kamerun
  • Cameroon Air Force – to levert i 1971. Gjenværende Caribou solgt i 1987.[6]
  • Air Surveillance Service – To tidligere USAF C-7As levert på 1980-tallet. Modernisert i juni 2010 for the Fuerza Publica.[7]
Ghana
  • Ghana Air Force – Ghana fikk åtte nybygde Caribou i 1963 som var i bruk til de ble erstattet av Fokker F.27-400Ms i 1975.
India
  • Indias flyvåpen – India fikk 20 nybygde Caribou som supplement til tudligere Ghana Caribou i 1975.
Den eneste iranske DHC-4 Caribou
Iran Iran
  • Imperial Iranian Air Force – Et fly ble levert til Iran. Det ble pensjonert etter Iran–Irak-krigen.
Kenya
  • Kenya Air Force – fikk seks DHC-4As, opererte typen fra 1966 til 1987.[8]
Kuwait
  • Kuwait Air Force – fikk to fly i 1963.[9]
Liberia
  • Liberian Army – To moderniserte fly ble levert til Air Reconnaissance Unit i 1989.[10] Flyene ble ødelagt under borgerkrigen.
Fil:Caribou TUDM.jpg
RMAF Caribou utstilt i Malaysian Army Museum, Port Dickson.
Malaysia
  • Malaysian Air Force – pensjonerte sine Cairibou fra aktiv tjeneste.[11]
Oman
  • Sultanate of Oman Air Force[12]
Spania
  • Spanias flyvåpen – fikk 12 nye Caribou, senere supplementert av 24 tidligere United States Air Force C-7As.[13] Final retirement 12 June 1991.[14]
Vietnam Vietnam
  • Republic of Vietnam Air Force
Sverige
  • Svenska flygvapnet – opererte en DHC-4 Caribou, Tp 55 mellom 1962 og 1965 for evaluerinp. purposes at F 7 Såtenäs Air Force base.[15]
Tanzania
Thailand
  • Royal Thai Police – brukte tre DHC-4A fra 1966 til 2005.[16]
Uganda
  • Uganda Police Force Air Wing[17]
USA
  • Vietnam People's Air Force – tok flere tidligere VNAF fly.
  • Zambian Air Force – operated four Caribou.[18]

Sivile operatører[rediger | rediger kilde]

Canada
Costa Rica
  • Air Vigillance Service[19]
Equador
Gabon
  • Air Inter Gabon
Indonesia
  • Puncak Regency[20]
  • Trigana Air
Malta
  • New Cal Aviation
Papua Ny Guinea
  • Garamut Exploration Services
  • Vanimo Trading
Kina
  • Air Asia
USA
  • Air America
  • Bannock Aerospace
  • Chieftain Air
  • Deutsche Aviation
  • Environmental Research Institute of Michigan
  • Fowler Aeronautical Service
  • H A T Aviation Inc.
  • John Woods Inc.
  • New Cal Aviation
  • Pen Turbo Aviation

Utstilte fly[rediger | rediger kilde]

Australia[rediger | rediger kilde]

Flydyktige
  • A4-210 – DHC-4 i Historical Aircraft Restoration Society i Wollongong, New South Wales.[21]
  • A4-234 – DHC-4 i Historical Aircraft Restoration Society i Wollongong, New South Wales.[22]
Utstilte
  • A4-140 – DHC-4 lagret ved Treloar Technology Centre, Australian War Memorial i Mitchell, Australian Capital Territory.[23] Denne ble gitt til museet i november 2009.
  • A4-152 – DHC-4 på statisk utstilling i Royal Australian Air Force Museum i Point Cook, Victoria.[24] Denne ble gitt til museet i november 2009.
  • A4-173 – DHC-4 på statisk utstilling i Queensland Air Museum i Caloundra, Queensland.[25]
  • A4-195 – DHC-4 i Australian Army Flying Museum i Oakey, Queensland.[26]
  • A4-199 – DHC-4 på statisk utstilling ved RAAF Base Townsville i Townsville, Queensland.
  • A4-236 – DHC-4 på statisk utstilling ved RAAF Amberley Aviation Heritage Center i Amberley, Queensland.[27]
  • A4-299 - DHC-4 på statisk utstilling ved Evans Head Memorial Aerodrome Heritage Aviation Association Museum at Evans Head, New South Wales

Costa Rica[rediger | rediger kilde]

  • MSP002 - DHC-4 på statisk utstilling ved Daniel Oduber Quiros International Airport, Liberia, Costa Rica

Malaysia[rediger | rediger kilde]

På utstilling
  • M21-04 – DHC-4A på statusk utstilling i Royal Malaysian Air Force Museum in Sungai Besi, Kuala Lumpur.

</ref>

  • T.9-9 – DHC-4A på statusknutstilling i San Torcuato, La Rioja.[28]
  • T.9-10 – DHC-4A utstilt i Fuenlabrada, Madrid.[29]
  • T.9-23 – C-7A på statisk utstilling på Villanubla Air Base i Villanubla, Castile and León.[30] Denne var tidligere operert av 37. Transport Wing.
C-7 utstilt ved War Memorial Museum, tudligere brukt av Golden Knights parachute team
deralj av C-7A Caribou på Museum of Aviation, Robins AFB
Airworthy
On display
  • 57-3079 – YC-7A på statisk utstilling, U.S. Army Transportation Museum ved Joint Base Langley–Eustis nær Newport News, Virginia.[33]
  • 57-3080 – YC-7A på statisk utstilling ved United States Army Aviation Museum, Fort Rucker nær Daleville, Alabama.[34][35]
  • 57-3083 – YC-7A på statisk utstilling ved War Memorial Museum, Fort Bragg nær Fayetteville, North Carolina.[36]
  • 60-3767 – C-7A på statisk utstilling ved Travis Air Force Base Heritage Center, Travis Air Force Base nær Fairfield, California.[37][38]
  • 62-4188 – C-7A på statisk utstilling ved New England Air Museum i Windsor Locks, Connecticut.[39]
  • 62-4193 – C-7A på statisk utstilling ved National Museum of the United States Air Force in Dayton, Ohio.[40]
  • 63-9756 – C-7B på statisk utstilling ved Museum of Aviation i Warner Robins, Georgia.[41]
  • 63-9757 – C-7B på statisk utstilling ved Hill Aerospace Museum Hill Air Force Base nær Ogden, Utah.[42]
  • 63-9760 – C-7A på statisk utstilling ved Air Mobility Command Museum ved Dover Air Force Base nær Dover, Delaware.[43]
  • 63-9719 – C-7B lagret ved Texas Air & Space Museum in Amarillo, Texas.[44]
  • 63-9765 – C-7B lagret ved Air Force Flight Test Center Museum ved Edwards Air Force Base nær Edwards, California.[45] Siste kjente Caribou levert til U.S. Army med U.S. Army Golden Knights merking.

Spesifikasjoner (DHC-4A)[rediger | rediger kilde]

Data fra MacDonald Aircraft Handbook.[46]

Generelle egenskaper

Ytelse


Generell karakteristikk

  • Besetning : Tre
  • Kapasitet :
    • 32 tropper eller
    • 24 fult utrustede fallskjermsoldater eller
    • 14 sykebårer
  • Nyttelast: 3 628 kg
  • Lenge: : 22,12 m)
  • Vingespenn : 29,13 m
  • Høyde: 9,65
  • Vingeareal: 84, 7 m2
  • Vekt, tom: 7 675 kg
  • Vekt, lastet: 12 927 kg
  • Motorer: 2 × Pratt and Whitney R-2000-7M2 Twin Wasp 14-sylinder, 1 450 hk hver

Ytelser

  • Toppfart : 348 km/t
  • Marsjfart: 291 km/t
  • Rekkevidde: 2 060 km (390 km) ved maksimum payload)
  • Marsjhøyde: 7 559 m
  • Klatrefart: 413 m/min

Flyet tar av på 910 fot og lander på 850 fot.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Green 1964, p. 249.
  2. ^ "Defence 'workhorse' makes final flight." ABC News, 27 November 2009. Retrieved: 27 November 2009.
  3. ^ https://web.archive.org/web/20090510071024/http://www.minister.defence.gov.au/Fitzgibbontpl.cfm?CurrentId=8845. Arkivert fra originalen 10. mai 2009. 
  4. ^ Henley and Ellis Air Enthusiast March/April 1998, p. 24.
  5. ^ "A4 DHC-4 Caribou". RAAF Museum Point Cook. 2009. Retrieved 14 April 2012.
  6. ^ Henley and Ellis Air Enthusiast March/April 1998, p. 26.
  7. ^ "Fuerza Pública revive avión militar Caribú – SUCESOS – La Nación" (på spansk). Nacion.com. Retrieved: 26 May 2011.
  8. ^ Andrade 1982, p. 141.
  9. ^ "Kuwait Air Force (KAF)." Arkivert 17. februar 2012 hos Wayback Machine. Archived 17 February 2012 at the Wayback Machine. Scramble.nl. Retrieved: 26 May 2011.
  10. ^ Henley and Ellis Air Enthusiast March/April 1998, pp. 26, 28.
  11. ^ "Malaysian Forces Overview." Arkivert 7. februar 2012 hos Wayback Machine. Archived 7 February 2012 at the Wayback Machine. Scramble.nl. Retrieved: 26 May 2011.
  12. ^ "Royal Air Force of Oman." Arkivert 1. juli 2007 hos Wayback Machine. Archived 1 July 2007 at the Wayback Machine. Scramble.nl. Retrieved: 26 May 2011.
  13. ^ Andrade 1982, p. 204.
  14. ^ Soupart Air Enthusiast March–May 1992, p. 47.
  15. ^ Buser, Wayne. "Caribou Roster." Dhc4and5.org, 4 September 2010. Retrieved: 26 May 2011.
  16. ^ "Royal Thai Police."[død lenke] fader.dyndns.org. Retrieved: 27 January 2012.
  17. ^ Andrade 1982, p. 231.
  18. ^ Taylor 1971, p. 19.
  19. ^ "Serial MSP002 C-7A MSN 149." Arkivert 23. februar 2009 hos Wayback Machine.
  20. ^ https://news.detik.com/berita/3298650/hore-setelah-pom-bensin-kini-kabupaten-puncak-papua-punya-pesawa. 
  21. ^ http://hars.org.au/de-havilland-dhc-4-caribou.  https://www.casa.gov.au/aircraft-register?vh=VBA. 
  22. ^ https://www.casa.gov.au/aircraft-register?vh=VBB. 
  23. ^ http://aerialvisuals.ca/AirframeDossier.php?Serial=150940.  M
  24. ^ http://aerialvisuals.ca/AirframeDossier.php?Serial=155431. 
  25. ^ http://qam.com.au/portfolio/de-havilland-canada-caribou-a4-173-cn-173. 
  26. ^ http://www.adf-serials.com.au/3a4.htm. 
  27. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. desember 2016. Besøkt 9. desember 2016. 
  28. ^ http://www.spottingmode.com/wro/location/13708. 
  29. ^ http://www.spottingmode.com/wro/location/13182. 
  30. ^ http://www.spottingmode.com/wro/location/2342. 
  31. ^ http://www.cavanaughflightmuseum.com/index.php/component/content/article/86. 
  32. ^ http://registry.faa.gov/aircraftinquiry/NNum_Results.aspx?NNumbertxt=N149HF. 
  33. ^ http://aerialvisuals.ca/AirframeDossier.php?Serial=7309. 
  34. ^ https://web.archive.org/web/20161222183634/http://armyaviationmuseum.org/index.php/museum/aircraft-collection/2-uncategorised/64-fixed-wing. Arkivert fra originalen 22. desember 2016. 
  35. ^ http://aerialvisuals.ca/AirframeDossier.php?Serial=66. 
  36. ^ http://aerialvisuals.ca/AirframeDossier.php?Serial=63231. 
  37. ^ https://web.archive.org/web/20160314034354/https://travisheritagecenter.org/html/c7a.html. Arkivert fra originalen 14. mars 2016. 
  38. ^ http://aerialvisuals.ca/AirframeDossier.php?Serial=5258. 
  39. ^ http://www.neam.org/ac-dehavilland-c7a.php. 
  40. ^ http://www.nationalmuseum.af.mil/Visit/MuseumExhibits/FactSheets/Display/tabid/509/Article/196056/de-havilland-c-7a-caribou.aspx. 
  41. ^ http://www.museumofaviation.org/portfolio/c-7a-caribou. 
  42. ^ http://www.hill.af.mil/About-Us/Fact-Sheets/Display/Article/397286/c-7b-caribou. 
  43. ^ http://amcmuseum.org/at-the-museum/aircraft/c-7a-caribou. 
  44. ^ http://aerialvisuals.ca/AirframeDossier.php?Serial=8800. 
  45. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. oktober 2016. Besøkt 30. mai 2017.  Parameteren |archiv-url= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |offline= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |archiv-datum= støttes ikke av malen. (hjelp)
  46. ^ Green 1964, p. 249.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]