North American Sabreliner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
North American Sabreliner
Informasjon
RollePrivatfly
ProdusentNorth American Aviation Inc.
Første flyvning16 september 1958
Introdusert1962
StatusAktiv
Brukt avUnited States Air Force
United States Navy
Produsert1959-1982
Antall produsert800
Videreutviklet tilRockwell Sabre 75
NA-265-60 60-Serien Sabreliner på NTPS, Mojave

North American Sabreliner, senere solgt som Rockwell «Sabreliner», var et amerikansk jetdrevet forretningsfly, utviklet av North American Aviation Inc. Det ble tilbudt til United States Air Force (USAF) for bruk i dets Utility Trainee Experimental-program (UTX). Den ble kalt «Sabreliner» på grunn av likheten på vingene og halen til North American F-86 Sabre jetjager. Militære varianter, benevnt T-39 Sabreliner, ble brukt av USAF, United States Navy (USN) og United States Marine Corps (USMC) etter at USAF plasserte sin første ordre i 1959.[1] Sabreliner ble også utviklet som en kommersiell variant.

Konstruksjon og utvikling[rediger | rediger kilde]

North-American begynte utviklingen av Sabreliner som et eget prosjekt som en respons til UTXs forespørsel om forslag til en militær versjon for USAF. UTX' forespørsel var på et fly som kombinerte to forskjellige roller, transport av personell og kampberedskapsopplæring i samme fly.

Den sivile versjonens prototype fikk modellnummeret NA-265, og gjennomførte sin første flyvning 16. september 1958. Det var drevet av to General Electric YJ85 turbojet-motorer. Typen fikk sin FAA sertifisering i april 1963. UTX-kandidaten, benevnt T-39A, var en identisk konfigurasjon til NA-265, men da kontrakten ble tildelt, og T-39A ble satt i produksjon, var den drevet av to Pratt & Whitney JT12A-8 turbojet-motorer.

Den sivile produksjonsversjonen, eller Series 40, var litt raffinert over prototypen, med mer fart og en romsligere førerkabin. North American strakk deretter konstruksjonen av 3 fot 2 inches, og ga større plass i førerkabinen og markedsførte den som 60-Serien som ble sertifisert i april 1967. Førerkabinen ble gjort høyere for Serie 70 og General Electric CF700 motorer ble montert for Serie 75A (også nevnt som 80-Serie).[2]

I 1973 hadde North-American fusjonert med Rockwell Standard under navnet Rockwell International. I 1976 avtalte Rockwell og Raisbeck Engineering å redesigne vingen på Sabreliner.[3] Den resulterende Raisbeck Mark V vingen var den første superkritiske vingen i tjeneste i USA.[4] Mark V-vingen ble kombinert med Garrett AiResearch TFE731 turbofan-motorer for å skape 65-Serie.[5] Sabreliner modeller 60 og 80 ble ombygget med Mark V-vinge som Serien 60A (STC SA687NW) og Serie 80A (STC SA847NW).

Byggingen av Sabreliner ble avsluttet i 1981. Året etter solgte Rockwell sin Sabreliner divisjon til et privat aksjeselskap som dannet Sabreliner Corporation, for fortsatt å støtte operatører.

Operativ historie[rediger | rediger kilde]

T-39D trener av VT-86 Skvadron US Navy i Pensacola NAS i 1975

Over 800 Sabreliners ble bygget, hvorav 200 var T-39. En rekke pensjonerte militære T-39 har også gått til den sivile verden siden de militære versjoner også hadde FAA type sertifisering. Per mai 2007 hadde 56 eksemplarer gått tapt i ulykker.[6] 65-Serien var den siste serien og 76 av dem ble bygget for det meste for det private markedet. Monsanto er den eldste som hadde en i kontinuerlig drift da jetdivisjonen kjøpte Saberliner nr. 40.[7]

T-39 ble brukt til støtte av kampoperasjoner i Sørøst-Asia under Vietnamkrigen. På slutten av 1965 erstattet T-39 Martin B-57 Canberra på flyvninger med høyt prioritet last, som for eksempel eksponert film fra oppklaring- og rekognoseringsoppdrag fra fjerntliggende baser til Saigon.[8]

Den opprinnelige Navy-versjonen, T3J-1, nå benevnt T-39D etter 1962 var opprinnelig utstyrt med radarsystem fra McDonnell F3H-1 Demon, helværsjager og brukt som en radar trener for piloter på flyet. T-39D fly ble senere introdusert i Basic Naval Aviation Observer (NAO), som senere ble instruktører. Tre versjoner av T-39D ble brukt gjennom 1960-, 70- og '80-tallet, en uten radar for øvelse i instrumentnavigasjon i store høyder og lave høyder. En annen variant var utstyrt med APQ-126 radar fra LTV-7 Corsair II for opplæring først og fremst for bombe/navigatører og rekognosering og elektroniske mottiltak i angrepsfly, og en tredje variant med APQ-94 radar fra Vought F-8 Crusader for opplæring radaroffiserer i jagerfly.

Militær[rediger | rediger kilde]

USAF T-39A
U.S. Navy T-39N i Centennial of Naval Aviation livery i 2011.

Operatører[rediger | rediger kilde]

Ulykker og hendelser[rediger | rediger kilde]

  • Den 28. januar 1964 fløy en USAF T-39 Sabreliner fra Vest-Tyskland på et treningsoppdrag og krysset østtysk luftrom og ble skutt ned av en sovjetisk Mikojan-Gurevich MiG-19 i nærheten Vogelsberg. Alle tre om bord omkom.[9]
  • Den 13. april 1973 havarerte en Sabreliner etter takeoff fra Montrose flyplass i Montrose, Colorado etter en ukontrollert reversering av babord motor. To piloter omkom og flyet ble ødelagt etter brann.[10]
  • Den 23. februar 1975 havarerte en Sabreliner under innflyvning 4 km fra Pontiac i Michigan. Flyet ble skadet utover reparasjon. De eneste som satt i flyet var pilot og co-pilot. Piloten omkom i ulykken. Ulykken ble tilskrevet feil bruk av IFR-regler.[11]
  • Den 21. desember 1975 styrtet et transportfly langs Mendocino Ridge, ca ti mil sørvest for Ukiah, California. To piloter fra US Navy var om bord, og begge ble drept.[12]
  • Den 1. april 1977 havarerte en Sabreliner under gjennomføring av treningstur i lav høyde i Laguna Mountains, åtte km øst-sørøst for Julian, California. Alle fem, instruktører og elever omkom.[13]
  • Den 20. april 1985 opplevde en Sabreliner bremsesvikt under landing i Wilkes-Barre Scranton internasjonale lufthavn. Alle fem passasjerer og besetning omkom, inkludert General Jerome F. O ' Malley, sjef for Tactical Air Command.[14][15]
  • Den 3. juni 1988 krasjet en ecuadoriansk Air Force Rockwell Sabreliner inn i en bygning i et boligområde i Quito. Alle ti personer om bord (inkludert sjefen for den Ecuadorianske Hæren) omkom og ytterligere tre personer på bakken ble drept .[16]
  • Den 12. juli 1988 nødlandet en US Navy Sabrelinner utenfor kysten av Vietnam, etter å ha gått tom for drivstoff som følge av feil av flyets navigasjonsutstyr. Mannskapet på tre ble reddet av den vietnamesiske Marinen og reiste tilbake til USA.[17]
  • Den 13. januar 2006 havarerte en USN T-39N Sabreliner under gjennomføring av opplæring i flyvning i lav høyde. Den havarerte i et tett skogsområde i det landlige Georgia. Alle fire besetningsmedlemmer omkom.[18]
  • Den 16. august 2015 kolliderte en privat Sabreliner med en Cessna 172 under innflyvning til Brown Field Municipal Airport i sør - San Diego County, California. Alle fem personer om bord omkom i de to flyene.[19][20] årsaken ble funnet å være Air Traffic Control feil.[21]

Museale fly[rediger | rediger kilde]

Spesifikasjoner (T3J-1/T-39D)[rediger | rediger kilde]

Tre-vis av Marinens T-39N versjon
Tre-vis av Marinens T-39N versjon
  • Besetning : fire–fem
  • Kapasitet : fem–syv passasjerer
  • Lengde 13,41 m
  • Vingespen : 13,56 m
  • Bøyde : 4,88 m
  • Vingeareal : 31,79 m
  • Vekt, tom : 4 199 kg
  • Max takeoff vekt : 8,056 kg
  • Motorer : 2 × Pratt & Whitney J60-P-3 turbojet,13,3 kN skyvekraft hver
  • Ytelser:
    • Toppfart : 885 km/t
    • Marsjfart : 800 km/t
    • Rekkevidde : 4 020 km
    • Marsjhøyde : 12 200+ m

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «North American T-39A Sabreliner». National Museum of the United States Air Force.
  2. ^ «Sabreliner Structural Repair Manual – All Models NA-265 Aircraft», Report No. NA-66-1032 Revision 10, March 16, 1990.
  3. ^ Company Bio Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine. Retrieved August 18, 2014.
  4. ^ Timmons, Lawrence M. «Improving Business Jet Performance – The Mark V Sabreliner», SAE 790582, presented at the Business Aircraft Meeting and Exposition Century II, Wichita Kansas, April 1976
  5. ^ Mathwing, George E., «The Rockwell International Sabreliner 65 Case Study in Aircraft Design»
  6. ^ «Rockwell Sabreliner. 56 hull-loss occurrences, last updated 5 May 2007.» Aviation Safety Network.
  7. ^ Jeremy R. C. Cox, St Louis Air and Space Museum. St. Louis Aviation. 
  8. ^ Harvey 1966, p. 69
  9. ^ http://aviation-safety.net/database/record.php?id=19640128-0
  10. ^ http://www.ntsb.gov/investigations/AccidentReports/Reports/AAR7319.pdf
  11. ^ http://aviation-safety.net/database/record.php?id=19750223-0
  12. ^ http://aviation-safety.net/database/record.php?id=19751221-0
  13. ^ «San Diego air crash kills 5». Star-News. Pasadena,CA. 2. april 1977. s. 1. 
  14. ^ Casey, Aloysius G. (2007). Velocity : speed with direction : the professional career of Gen Jerome F. O'Malley. Maxwell Air Force Base, AL: Air University Press. s. 247–253. ISBN 978-1585661695. 
  15. ^ http://aviation-safety.net/database/record.php?id=19850420-2
  16. ^ «accident record». Besøkt 21. august 2015. 
  17. ^ http://aviation-safety.net/database
  18. ^ «Arlington Cemetery website». Besøkt 2. mars 2012. 
  19. ^ Perry, Tony (16. august 2015). «Two planes collide near San Diego's Brown Field; 3 dead». Los Angeles Times. Besøkt 16. august 2015. 
  20. ^ «AUTHORITIES: 5 DEAD IN MIDAIR COLLISION OF SMALL PLANES IN SAN DIEGO COUNTY». Associated Press. 16. august 2015. Arkivert fra originalen 18. august 2015. Besøkt 16. august 2015.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. august 2015. Besøkt 23. oktober 2017. 
  21. ^ «Educating Controllers on Two Midair Collisions» (PDF). National Transportation Safety Board. 14. november 2016. Besøkt 19. november 2016. 
  22. ^ http://www.warbirdsandairshows.com/images/Illinois%20Gate%20Guards/scott-ct-39-107w-2-1.jpg
  23. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. februar 2013. Besøkt 22. august 2014. 
  24. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. mai 2015. Besøkt 23. oktober 2017. 
  25. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. januar 2015. Besøkt 22. august 2014. 
  26. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. november 2013. Besøkt 21. august 2014. 
  27. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2014. Besøkt 22. august 2014. 
  28. ^ «North American T-39A Sabreliner.» National Museum of the US Air Force. Retrieved: 13 September 2015.
  29. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. august 2014. Besøkt 21. august 2014. 
  30. ^ T-39D Sabreliner - Birmingham, AL – Waymarking.com
  31. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. februar 2017. Besøkt 23. oktober 2017. 
  32. ^ http://www.navalaviationmuseum.org/attractions/aircraft-exhibits/item/?item=t-39_sabreliner[død lenke]
  33. ^ http://www.industrial-newsroom.com/news-detail/cat/rockwell-collins/t/rockwell-collins-donates-flight-test-aircraft-to-evergreen-aviation-space-museum/?tx_ttnews Arkivert 22. oktober 2017 hos Wayback Machine.[backPid]=85&cHash=3496d7cb15

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=North_American_Sabreliner&oldid=24383778»