VM i friidrett 2017 – 200 meter menn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
VM i friidrett 2017 – 200 meter menn
Vinneren Ramil Guliyev
Konkurranse200 meter menn
ArrangementVM i friidrett 2017
StedLondon, Storbritannia
ArenaOlympiastadion
Dato7. august (forsøksheat)
9. august (semifinale)
10. august 2017 (finale)
Deltakere59
Deltakernasjoner42
Vinnertid20,09
Medaljevinnere
Ramil Guliyev, Tyrkias flagg Tyrkia
Wayde van Niekerk, Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika
Jereem Richards, Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago
ForrigeBeijing 2015
NesteDoha 2019
Øvelser ved
VM i friidrett 2017
Løpsøvelser
100 m   menn   kvinner
200 m menn kvinner
400 m menn kvinner
800 m menn kvinner
1500 m menn kvinner
5000 m menn kvinner
10 000 m menn kvinner
100 m hekk kvinner
110 m hekk menn
400 m hekk menn kvinner
3000 m
hinder 		menn kvinner
4×100 m stafett menn kvinner
4×400 m stafett menn kvinner
Landeveisøvelser
Maraton menn kvinner
20 km kappgang menn kvinner
50 km kappgang menn kvinner
Tekniske øvelser
Lengdehopp menn kvinner
Tresteg menn kvinner
Høydehopp menn kvinner
Stavsprang menn kvinner
Kulestøt menn kvinner
Diskoskast menn kvinner
Spydkast menn kvinner
Sleggekast menn kvinner
Sammensatte øvelser
Sjukamp kvinner
Tikamp menn

Øvelsen 200 meter menn ved VM i friidrett 2017 ble avholdt på Olympiastadion i London 7. 9. og 10. august 2017.

Rekorder[rediger | rediger kilde]

For mesterskapet var rekorder som følgende:[1]

Verdensrekord Jamaicas flagg Usain Bolt (Jamaica) 19,19 Tysklands flagg Berlin, Tyskland 20. august 2009
Mesterskapsrekord
Årsbeste i verden Botswanas flagg Isaac Makwala (Botswana) 19,77 Spanias flagg Madrid, Spania 14. juli 2017
Afrikansk rekord Namibias flagg Frank Fredericks (Namibia) 19,68 USAs flagg Atlanta, Georgia USA 1. august 1996
Asiatisk rekord Qatars flagg Femi Ogunode (Qatar) 19,97 Belgias flagg Brussel, Belgia 11. september 2015
Nordamerikansk rekord Jamaicas flagg Usain Bolt (Jamaica) 19,19 Tysklands flagg Berlin, Tyskland 20. august 2009
Søramerikansk rekord Panamas flagg Alonso Edward (Panama) 19,81 Tysklands flagg Berlin, Tyskland 20. august 2009
Europarekord Italias flagg Pietro Mennea (Italia) 19,72 Mexicos flagg Mexico by, Mexico 12. september 1979
Oseania rekord Australias flagg Peter Norman (Australia) 20,08 Mexicos flagg Mexico by, Mexico 16. oktober 1968

Kvalifikasjonskrav[rediger | rediger kilde]

A-krav[2]
20,44

Program[rediger | rediger kilde]

Dato Klokkeslett Runde
7. august 2017 18:30 Forsøksheat
9. august 2017 20:55 Semifinaler
10. august 2017 21:50 Finale

Alle klokkeslett er lokal tid (UTC+1)

Resultat[rediger | rediger kilde]

Forsøksheat[rediger | rediger kilde]

Den første runden fant sted 7. august med sju heat. Men Isaac Makwala, som ikke kunne konkurrere på grunn av karantene på grunn av at han var angrepet av norovirus fikk tillatelse til å løpe i et ekstra heat den 9. august etter en klage fra delegasjonen fra Botswana.[3] De 8 heatene var som følger:[4]

Heat 1 2 3 4 5 6 7 8
Dato 7. august 9. august
Start tid 18:30 18:38 18:46 18:54 19:02 19:10 19:18 18:41
Vind (m/s) −0,5 −0,6 +0,3 +0,7 −0,6 +0,6 +0,7 +1,4
Fotofinish ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​

De tre første i hver heat ( Q ) og de fire raskeste ellers ( q ) kvalifiserte seg til semifinalene. Resultatene var som følger:[5]

Plassering Heat Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentarer
1 2 2 Jereem Richards Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago 20,05 Q
2 7 4 Nethaneel Mitchell-Blake Storbritannias flagg Storbritannia 20,08 Q
3 4 5 Ramil Guliyev Tyrkias flagg Tyrkia 20,16 Q
4 3 7 Wayde van Niekerk Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika 20,16 Q
5 3 8 Daniel Talbot Storbritannias flagg Storbritannia 20,16 Q, PB
6 8 7 Isaac Makwala Botswanas flagg Botswana 20,20 q
7 6 8 Isiah Young USAs flagg USA 20,19 Q
8 4 2 Ameer Webb USAs flagg USA 20,22 Q
9 6 7 Akani Simbine Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika 20,26 Q
10 5 3 Sydney Siame Zambias flagg Zambia 20,29 Q, NR
11 6 4 Likourgos-Stefanos Tsakonas Hellas’ flagg Hellas 20,37 Q
12 1 6 Yohan Blake Jamaicas flagg Jamaica 20,39 Q
13 4 4 Christophe Lemaitre Frankrikes flagg Frankrike 20,40 Q
14 2 7 Kyree King USAs flagg USA 20,41 Q
15 6 6 Zharnel Hughes Storbritannias flagg Storbritannia 20,43 q
16 5 6 Kyle Greaux Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago 20,48 Q
17 4 7 Wilfried Koffi Hua Elfenbenskystens flagg Elfenbenskysten 20,49 q
18 2 8 Rasheed Dwyer Jamaicas flagg Jamaica 20,49 Q
19 1 8 Abdul Hakim Sani Brown Japans flagg Japan 20,52 Q
20 3 5 Ján Volko Slovakias flagg Slovakia 20,52 Q
21 1 7 Alex Wilson Sveits’ flagg Sveits 20,54 Q
22 4 3 David Lima Portugals flagg Portugal 20,54 q
23 1 3 Serhiy Smelyk Ukrainas flagg Ukraina 20,58
24 7 3 Shota Iizuka Japans flagg Japan 20,58 Q
25 5 4 Filippo Tortu Italias flagg Italia 20,59 Q
26 2 6 Jonathan Quarcoo Norges flagg Norge 20,60
27 5 8 Warren Weir Jamaicas flagg Jamaica 20,60
28 7 7 Winston George Guyanas flagg Guyana 20,61 Q
29 3 3 Alonso Edward Panamas flagg Panama 20,61 SB
30 6 3 Ahmed Ali Sudans flagg Sudan 20,64
31 2 4 Jeffrey John Frankrikes flagg Frankrike 20,66
32 3 4 Sibusiso Matsenjwa Eswatinis flagg Eswatini 20,67
33 2 5 Mark Otieno Odhiambo Kenyas flagg Kenya 20,74
34 1 2 Teray Smith Bahamas’ flagg Bahamas 20,77
35 5 2 Adama Jammeh Gambias flagg Gambia 20,79
36 5 5 Jeremy Dodson Samoas flagg Samoa 20,81
37 3 2 Aldemir da Silva Júnior Brasils flagg Brasil 20,82
38 4 8 Salem Eid Yaqoob Bahrains flagg Bahrain 20,84
39 1 5 Bernardo Baloyes Colombias flagg Colombia 20,86
40 6 2 Joseph Millar New Zealands flagg New Zealand 20,97
41 3 6 Burkheart Ellis, Jr. Barbados’ flagg Barbados 20,99
42 6 5 Fabrice Dabla Togos flagg Togo 21,40
43 1 4 Mohamed Al-Sadi Omans flagg Oman 21,50
44 2 3 Ifeanyichukwu Otuonye Turks- og Caicosøyenes flagg Turks- og Caicosøyene 21,91
45 7 2 Muhd Noor Firdaus ar-Rasyid Bruneis flagg Brunei 22,36
46 4 6 Kabongo Mulumba Den demokratiske republikken Kongos flagg Den demokratiske republikken Kongo 23,57 SB
- 7 5 Aaron Brown Canadas flagg Canada DQ R 163.3(a)
- 7 6 Clarence Munyai Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika DQ R 163.3(a)
- 4 9 Paul Nalau Vanuatus flagg Vanuatu DQ R 163.3(a)
- 7 8 Julius Morris Montserrats flagg Montserrat DNS

Semifinaler[rediger | rediger kilde]

Semifinalene fant sted den 9. august med tre heat som følger:[6]

Heat 1 2 3
Klokkeslett 20:55 21:04 21:13
Vind (m/s) +2,1 −0,3 +0,3
Fotofinish ​ ​ ​

De to første i hvert heat ( Q ) og de to raskeste ellers ( q ) kvalifiserte seg til finalen. Resultatene var som følger:[7]

Plassering Heat Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentarer
1 1 7 Isiah Young USAs flagg USA 20,12 Q
2 2 5 Jereem Richards Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago 20,14 Q
3 1 1 Isaac Makwala Botswanas flagg Botswana 20,14 Q
4 3 4 Ramil Guliyev Tyrkias flagg Tyrkia 20,17 Q
5 1 5 Nethaneel Mitchell-Blake Storbritannias flagg Storbritannia 20,19 q
6 3 5 Ameer Webb USAs flagg USA 20,22 Q
7 3 6 Wayde van Niekerk Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika 20,28 q
8 3 8 Christophe Lemaitre Frankrikes flagg Frankrike 20,30
9 3 7 Daniel Talbot Storbritannias flagg Storbritannia 20,38
10 2 9 Abdul Hakim Sani Brown Japans flagg Japan 20,43 Q
11 2 7 Yohan Blake Jamaicas flagg Jamaica 20,52
12 2 6 Sydney Siame Zambias flagg Zambia 20,54
13 1 2 David Lima Portugals flagg Portugal 20,56
14 2 4 Kyree King USAs flagg USA 20,59
15 2 8 Ján Volko Slovakias flagg Slovakia 20,61
16 1 8 Shota Iizuka Japans flagg Japan 20,62
17 1 3 Filippo Tortu Italias flagg Italia 20,62
18 1 4 Akani Simbine Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika 20,62
19 1 6 Kyle Greaux Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago 20,65
20 1 9 Rasheed Dwyer Jamaicas flagg Jamaica 20,69
21 3 9 Likourgos-Stefanos Tsakonas Hellas’ flagg Hellas 20,73
22 3 2 Winston George Guyanas flagg Guyana 20,74
23 3 3 Wilfried Koffi Hua Elfenbenskystens flagg Elfenbenskysten 20,80
24 2 3 Zharnel Hughes Storbritannias flagg Storbritannia 20,85
25 2 2 Alex Wilson Sveits’ flagg Sveits 21,22

Finale[rediger | rediger kilde]

Finalen fant sted 10. august kl 21:52. Vinden var −0,1 meter per sekund og resultatene var som følger: (fotofinish):[8]

Plassering Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentar
1 5 Ramil Guliyev Tyrkias flagg Tyrkia 20,09
2 3 Wayde van Niekerk Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika 20,11 20,106 (tid med tusendeler)
3 7 Jereem Richards Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago 20,11 20,107 (tid med tusendeler)
4 2 Nethaneel Mitchell-Blake Storbritannias flagg Storbritannia 20,24
5 9 Ameer Webb USAs flagg USA 20,26
6 6 Isaac Makwala Botswanas flagg Botswana 20,44
7 8 Abdul Hakim Sani Brown Japans flagg Japan 20,63
8 4 Isiah Young USAs flagg USA 20,64

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Records & Lists – 200 meters». IAAF. Besøkt 31. juli 2017. 
  2. ^ IAAF World Championships London 2017 – Standards, IAAF, 2016, https://media.aws.iaaf.org/competitioninfo/ee27e984-97d5-43de-b70d-f2de42da3b93.pdf, besøkt 4. august 2017 
  3. ^ «The Latest: Allyson Felix wins 14th career medal at worlds». The Washington Post. 9. august 2017. Arkivert fra originalen 19. august 2017. Besøkt 10. august 2017. 
  4. ^ «200 Metres Men − Heats − Results» (PDF). IAAF. Besøkt 9. august 2017. 
  5. ^ «200 Metres Men − Heats − Summary» (PDF). IAAF. Besøkt 9. august 2017. 
  6. ^ «200 Metres Men − Semi-Final − Results» (PDF). IAAF. Besøkt 9. august 2017. 
  7. ^ «200 Metres Men − Semi-Final − Summary» (PDF). IAAF. Besøkt 9. august 2017. 
  8. ^ «200 Metres Men − Final − Results» (PDF). IAAF. Besøkt 10. august 2017. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=VM_i_friidrett_2017_–_200_meter_menn&oldid=23484207»