VM i friidrett 2017 – 200 meter menn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
VM i friidrett 2017 – 200 meter menn
Ramil Guliyev London 2017.jpg
Vinneren Ramil Guliyev
Konkurranse200 meter menn
ArrangementVM i friidrett 2017
StedLondon, Storbritannia
ArenaOlympiastadion
Dato7. august (forsøksheat)
9. august (semifinale)
10. august 2017 (finale)
Deltakernasjoner42
Deltakere59
Vinnertid20,09
Medaljevinnere
Gold medal icon.svg Ramil Guliyev, Tyrkia Tyrkia
Silver medal icon.svg Wayde van Niekerk, Sør-Afrika Sør-Afrika
Bronze medal icon.svg Jereem Richards, Trinidad og Tobago Trinidad og Tobago
Forrige2015
Neste2019
Øvelser ved
VM i friidrett 2017
Athletics pictogram.svg
Løpsøvelser
100 m   menn   kvinner
200 m menn kvinner
400 m menn kvinner
800 m menn kvinner
1500 m menn kvinner
5000 m menn kvinner
10 000 m menn kvinner
100 m hekk kvinner
110 m hekk menn
400 m hekk menn kvinner
3000 m
hinder 		menn kvinner
4×100 m stafett menn kvinner
4×400 m stafett menn kvinner
Landeveisøvelser
Maraton menn kvinner
20 km kappgang menn kvinner
50 km kappgang menn kvinner
Tekniske øvelser
Lengdehopp menn kvinner
Tresteg menn kvinner
Høydehopp menn kvinner
Stavsprang menn kvinner
Kulestøt menn kvinner
Diskoskast menn kvinner
Spydkast menn kvinner
Sleggekast menn kvinner
Sammensatte øvelser
Sjukamp kvinner
Tikamp menn

Øvelsen 200 meter menn ved VM i friidrett 2017 ble avholdt på Olympiastadion i London 7. 9. og 10. august 2017.

Rekorder[rediger | rediger kilde]

For mesterskapet var rekorder som følgende:[1]

Verdensrekord Jamaica Usain Bolt (Jamaica) 19,19 Tyskland Berlin, Tyskland 20. august 2009
Mesterskapsrekord
Årsbeste i verden Botswana Isaac Makwala (Botswana) 19,77 Spania Madrid, Spania 14. juli 2017
Afrikansk rekord Namibia Frank Fredericks (Namibia) 19,68 USA Atlanta, Georgia USA 1. august 1996
Asiatisk rekord Qatar Femi Ogunode (Qatar) 19,97 Belgia Brussel, Belgia 11. september 2015
Nordamerikansk rekord Jamaica Usain Bolt (Jamaica) 19,19 Tyskland Berlin, Tyskland 20. august 2009
Søramerikansk rekord Panama Alonso Edward (Panama) 19,81 Tyskland Berlin, Tyskland 20. august 2009
Europarekord Italia Pietro Mennea (Italia) 19,72 Mexico Mexico by, Mexico 12. september 1979
Oseania rekord Australia Peter Norman (Australia) 20,08 Mexico Mexico by, Mexico 16. oktober 1968

Kvalifikasjonskrav[rediger | rediger kilde]

A-krav[2]
20,44

Program[rediger | rediger kilde]

Dato Klokkeslett Runde
7. august 2017 18:30 Forsøksheat
9. august 2017 20:55 Semifinaler
10. august 2017 21:50 Finale

Alle klokkeslett er lokal tid (UTC+1)

Resultat[rediger | rediger kilde]

Forsøksheat[rediger | rediger kilde]

Den første runden fant sted 7. august med sju heat. Men Isaac Makwala, som ikke kunne konkurrere på grunn av karantene på grunn av at han var angrepet av norovirus fikk tillatelse til å løpe i et ekstra heat den 9. august etter en klage fra delegasjonen fra Botswana.[3] De 8 heatene var som følger:[4]

Heat 1 2 3 4 5 6 7 8
Dato 7. august 9. august
Start tid 18:30 18:38 18:46 18:54 19:02 19:10 19:18 18:41
Vind (m/s) −0.5 −0.6 +0.3 +0.7 −0.6 +0.6 +0.7 +1.4
Fotofinish ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​

De tre første i hver heat ( Q ) og de fire raskeste ellers ( q ) kvalifiserte seg til semifinalene. Resultatene var som følger:[5]

Plassering Heat Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentarer
1 2 2 Jereem Richards Trinidad og Tobago Trinidad og Tobago 20.05 Q
2 7 4 Nethaneel Mitchell-Blake Storbritannia Storbritannia 20.08 Q
3 4 5 Ramil Guliyev Tyrkia Tyrkia 20.16 Q
4 3 7 Wayde van Niekerk Sør-Afrika Sør-Afrika 20.16 Q
5 3 8 Daniel Talbot Storbritannia Storbritannia 20.16 Q, PB
6 8 7 Isaac Makwala Botswana Botswana 20.20 q
7 6 8 Isiah Young USA USA 20.19 Q
8 4 2 Ameer Webb USA USA 20.22 Q
9 6 7 Akani Simbine Sør-Afrika Sør-Afrika 20.26 Q
10 5 3 Sydney Siame Zambia Zambia 20.29 Q, NR
11 6 4 Likourgos-Stefanos Tsakonas Hellas Hellas 20.37 Q
12 1 6 Yohan Blake Jamaica Jamaica 20.39 Q
13 4 4 Christophe Lemaitre Frankrike Frankrike 20.40 Q
14 2 7 Kyree King USA USA 20.41 Q
15 6 6 Zharnel Hughes Storbritannia Storbritannia 20.43 q
16 5 6 Kyle Greaux Trinidad og Tobago Trinidad og Tobago 20.48 Q
17 4 7 Wilfried Koffi Hua Elfenbenskysten Elfenbenskysten 20.49 q
18 2 8 Rasheed Dwyer Jamaica Jamaica 20.49 Q
19 1 8 Abdul Hakim Sani Brown Japan Japan 20.52 Q
20 3 5 Ján Volko Slovakia Slovakia 20.52 Q
21 1 7 Alex Wilson Sveits Sveits 20.54 Q
22 4 3 David Lima Portugal Portugal 20.54 q
23 1 3 Serhiy Smelyk Ukraina Ukraina 20.58
24 7 3 Shota Iizuka Japan Japan 20.58 Q
25 5 4 Filippo Tortu Italia Italia 20.59 Q
26 2 6 Jonathan Quarcoo Norge Norge 20.60
27 5 8 Warren Weir Jamaica Jamaica 20.60
28 7 7 Winston George Guyana Guyana 20.61 Q
29 3 3 Alonso Edward Panama Panama 20.61 SB
30 6 3 Ahmed Ali Sudan Sudan 20.64
31 2 4 Jeffrey John Frankrike Frankrike 20.66
32 3 4 Sibusiso Matsenjwa Eswatini Eswatini 20.67
33 2 5 Mark Otieno Odhiambo Kenya Kenya 20.74
34 1 2 Teray Smith Bahamas Bahamas 20.77
35 5 2 Adama Jammeh Gambia Gambia 20.79
36 5 5 Jeremy Dodson Samoa Samoa 20.81
37 3 2 Aldemir da Silva Júnior Brasil Brasil 20.82
38 4 8 Salem Eid Yaqoob Bahrain Bahrain 20.84
39 1 5 Bernardo Baloyes Colombia Colombia 20.86
40 6 2 Joseph Millar New Zealand New Zealand 20.97
41 3 6 Burkheart Ellis, Jr. Barbados Barbados 20.99
42 6 5 Fabrice Dabla Togo Togo 21.40
43 1 4 Mohamed Al-Sadi Oman Oman 21.50
44 2 3 Ifeanyichukwu Otuonye Turks- og Caicosøyene Turks- og Caicosøyene 21.91
45 7 2 Muhd Noor Firdaus ar-Rasyid Brunei Brunei 22.36
46 4 6 Kabongo Mulumba Den demokratiske republikken Kongo Den demokratiske republikken Kongo 23.57 SB
- 7 5 Aaron Brown Canada Canada DQ R 163.3(a)
- 7 6 Clarence Munyai Sør-Afrika Sør-Afrika DQ R 163.3(a)
- 4 9 Paul Nalau Vanuatu Vanuatu DQ R 163.3(a)
- 7 8 Julius Morris Montserrat Montserrat DNS

Semifinaler[rediger | rediger kilde]

Semifinalene fant sted den 9. august med tre heat som følger:[6]

Heat 1 2 3
Klokkeslett 20:55 21:04 21:13
Vind (m/s) +2,1 −0,3 +0,3
Fotofinish ​ ​ ​

De to første i hvert heat ( Q ) og de to raskeste ellers ( q ) kvalifiserte seg til finalen. Resultatene var som følger:[7]

Plassering Heat Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentarer
1 1 7 Isiah Young USA USA 20,12 Q
2 2 5 Jereem Richards Trinidad og Tobago Trinidad og Tobago 20,14 Q
3 1 1 Isaac Makwala Botswana Botswana 20,14 Q
4 3 4 Ramil Guliyev Tyrkia Tyrkia 20,17 Q
5 1 5 Nethaneel Mitchell-Blake Storbritannia Storbritannia 20,19 q
6 3 5 Ameer Webb USA USA 20,22 Q
7 3 6 Wayde van Niekerk Sør-Afrika Sør-Afrika 20,28 q
8 3 8 Christophe Lemaitre Frankrike Frankrike 20,30
9 3 7 Daniel Talbot Storbritannia Storbritannia 20,38
10 2 9 Abdul Hakim Sani Brown Japan Japan 20,43 Q
11 2 7 Yohan Blake Jamaica Jamaica 20,52
12 2 6 Sydney Siame Zambia Zambia 20,54
13 1 2 David Lima Portugal Portugal 20,56
14 2 4 Kyree King USA USA 20,59
15 2 8 Ján Volko Slovakia Slovakia 20,61
16 1 8 Shota Iizuka Japan Japan 20,62
17 1 3 Filippo Tortu Italia Italia 20,62
18 1 4 Akani Simbine Sør-Afrika Sør-Afrika 20,62
19 1 6 Kyle Greaux Trinidad og Tobago Trinidad og Tobago 20,65
20 1 9 Rasheed Dwyer Jamaica Jamaica 20,69
21 3 9 Likourgos-Stefanos Tsakonas Hellas Hellas 20,73
22 3 2 Winston George Guyana Guyana 20,74
23 3 3 Wilfried Koffi Hua Elfenbenskysten Elfenbenskysten 20,80
24 2 3 Zharnel Hughes Storbritannia Storbritannia 20,85
25 2 2 Alex Wilson Sveits Sveits 21,22

Finale[rediger | rediger kilde]

Finalen fant sted 10. august kl 21:52. Vinden var −0,1 meter per sekund og resultatene var som følger: (fotofinish):[8]

Plassering Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentar
1 5 Ramil Guliyev Tyrkia Tyrkia 20,09
2 3 Wayde van Niekerk Sør-Afrika Sør-Afrika 20,11 20,106 (tid med tusendeler)
3 7 Jereem Richards Trinidad og Tobago Trinidad og Tobago 20,11 20,107 (tid med tusendeler)
4 2 Nethaneel Mitchell-Blake Storbritannia Storbritannia 20,24
5 9 Ameer Webb USA USA 20,26
6 6 Isaac Makwala Botswana Botswana 20,44
7 8 Abdul Hakim Sani Brown Japan Japan 20,63
8 4 Isiah Young USA USA 20,64

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Records & Lists – 200 meters». IAAF. Besøkt 31. juli 2017. 
  2. ^ IAAF World Championships London 2017 – Standards, IAAF, 2016, https://media.aws.iaaf.org/competitioninfo/ee27e984-97d5-43de-b70d-f2de42da3b93.pdf, besøkt 4. august 2017 
  3. ^ «The Latest: Allyson Felix wins 14th career medal at worlds». The Washington Post. 9. august 2017. Besøkt 10. august 2017.  Arkivert 19. august 2017 hos Wayback Machine.
  4. ^ «200 Metres Men − Heats − Results» (PDF). IAAF. Besøkt 9. august 2017. 
  5. ^ «200 Metres Men − Heats − Summary» (PDF). IAAF. Besøkt 9. august 2017. 
  6. ^ «200 Metres Men − Semi-Final − Results» (PDF). IAAF. Besøkt 9. august 2017. 
  7. ^ «200 Metres Men − Semi-Final − Summary» (PDF). IAAF. Besøkt 9. august 2017. 
  8. ^ «200 Metres Men − Final − Results» (PDF). IAAF. Besøkt 10. august 2017. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=VM_i_friidrett_2017_–_200_meter_menn&oldid=21659983»