Maggie Rogers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maggie Rogers
FødtMargaret Debay Rogers
25. apr. 1994Rediger på Wikidata (30 år)
Easton
BeskjeftigelseSanger og låtskriver Rediger på Wikidata
Utdannet vedTisch School of the Arts
Harvard Divinity School
St. Andrew's School
NasjonalitetUSA
Musikalsk karriere
SjangerPopmusikk, art pop, balkanpop, alternativ musikk, indiefolk[1]
InstrumentGitar
Aktive år2012–
PlateselskapCapitol Records
Nettstedhttps://www.maggierogers.com
IMDbIMDb
Maggie Rogers på Commons
Maggie Rogers på Syndicate Lounge i Birmingham i 2017
Maggie Rogers på Syndicate Lounge i Birmingham i 2017

Margaret Debay Rogers (født 1994) er en amerikansk singer-songwriter og plateprodusent fra Easton i Maryland.[2] Etter at sangen hennes «Alaska» ble spilt for Pharrell Williams under et mesterkurs ved Clive Davis Institute of Recorded Music ved New York University Tisch School of the Arts i 2016, fikk hun bred anerkjennelse.[3] Hun har gitt ut to selvutitte album The Echo i 2012 og Blood Ballet i 2014, og to studioalbum Heard It in a Past Life i 2019 og Surrender i 2022. Hun ble nominert til Grammy utgivelsen for «beste nye artist» i 2020.

Biografi[rediger | rediger kilde]

1994–2012: Tidlig liv og The Echo[rediger | rediger kilde]

Maggie Rogers vokste opp på den østlige kysten av Maryland langs bredden av Miles River i Easton. Faren hennes er en nå pensjonert Ford Motor Company- forhandler, og moren hennes er nå en doula.[4] Hun begynte å spille harpe i en alder av syv, og elsket musikken til Gustav Holst og Antonio Vivaldi. Moren til Rogers hørte mye på neo-soul artister som Erykah Badu og Lauryn Hill. Da hun gikk på ungdomsskolen lærte Rogers seg å spille piano og gitar, og hun begynte å skrive låter i åttende klasse.[5] Hun gikk på The Gunston School før hun byttet til og tok eksamen ved St. Andrew's School, en internatskole i Middletown i Delaware. På skolen spilte hun harpe i skoleorkesteret, sang i kor, ble med i et jazzband, lærte banjo, ble interessert i folkemusikk, og lærte seg å programmere. Hun tilbrakte også mange somre på en leirskole i Maine.[6]

Sommeren etter tredjeåret på videregående gikk Rogers på et musikkprogram ved Berklee College of Music og vant programmets låtskriverkonkurranse, noe som fikk henne til å fokusere på å skrive musikk.[7] I løpet av fjerde og siste året på videregående debuterte hun på det lokale talkshowet DelmarvaLife og spilte inn det som ble hennes første album The Echo. Rogers la ved demoene hennes som en del av søknaden til Clive Davis Institute of Recorded Music ved New York University Tisch School of the Arts og ble innvilget plass og startet der i 2012.[8]

2012–2016: Universitetet (bachelor) og Blood Ballet[rediger | rediger kilde]

Ved New York University Tisch School of the Arts vurderte Rogers en karriere som musikkjournalist. I sitt første år jobbet Rogers for musikkjournalisten Lizzy Goodman, hvor hun transkriberte og redigerte hundrevis av timer med intervjuer av store musikere og journalister, som ble samlet inn i Goodmans bok Meet Me in the Bathroom.[9] I 2014 ga Rogers ut sitt andre album Blood Ballet under hennes andre år på universitetet. Folk-bloggen EarToTheGround Music skrev at albumet «... ber lyttere om å konfrontere dype personlige følelser.» [10] Buzzkill Magazine skrev at Rogers «virkelig begynner å finne folk-aktike føtter» med «Little Joys» fra Blood Ballet.[11]

Rogers utvekslet i Frankrike mens hun var på New York University Tisch School of the Arts. Etter at noen av vennene hennes overbeviste henne om å gå på klubb mens de var i Berlin, oppdaget hun en kjærlighet for dance-musikk. Da hun kom hjem fra Frankrike, begynte Rogers å bruke elementer av dance-musikken i arbeidet hennes.[12][13]

I 2016 etter to år med skrivesperre[14] skrev Rogers «Alaska», en sang hun skrev på femten minutter om et National Outdoor Leadership School-kurs. Hun spilte sangen for Pharrell Williams som besøkte klassen hennes for å vurdere musikkarbeidet til studentene.[15][16][17] Williams sa om sangen: «Jeg har aldri hørt noe som høres slik ut».[18] En video av en synlig rørt Williams som lyttet til sangen gikk viralt i juni, og resulterte i millioner av visninger samt hundretusenvis av avspillinger av The Echo og Blood Ballet .[4][19]

Rogers uteksaminerte fra New York University Tisch School of the Arts i mai 2016 med en bachelorgrad innen musikkteknikk og produksjon, og engelsk.[20][21]

2021–2022: Universitetet (master)[rediger | rediger kilde]

I september 2021 twitret Rogers at hun hadde begynt på Harvard Divinity School hvor hun «studerte spiritualiteten til offentlige samlinger og maktetikken i popkulturen» og for å lære «hvordan man holder kunsten hellig».[22][23][24] Hun ble uteksaminert i mai 2022 med en mastergrad innen religion og offentlig liv, og skrev en avhandling som «undersøkte kulturell bevissthet, spiritualiteten til offentlige samlinger og popmaktens etikk». Studioalbumet hennes Surrender fra 2022 var en del av oppgaven.[22][25] Fra 1. desember 2023 til 31. mai 2024 er Rogers «Religion and Public Life Fellow» ved Harvard Divinity School. Hun vil bruke denne tiden på å utvide arbeidet og forskningen til hennes mastergrad, som utforsket forholdet mellom religion, spiritualitet og popkultur fra hennes utsiktspunkt som utøvende kunstner. [26]

2016–: Musikkarriere[rediger | rediger kilde]

Rogers oktober 2018
Rogers på Grammymuseet i Los Angeles i California i 2019

Etter at videoen med Pharrell Williams gikk viralt i 2016 forsøkte flere plateselskaper å signere Rogers.[27] Hun signerte en platekontrakt med Capitol Records der hun lisensierer musikken sin til dem gjennom sitt egne selskap Debay Sounds.[28]

Rogers sin EP Now That the Light Is Fading ble gitt ut 17. februar 2017.

Rogers ga ut sitt debutstudioalbum Heard It in a Past Life 18. januar 2019. Albumet debuterte som nr. 2 på den amerikanske Billboard Hot 200 listen.[29][30]

I april 2019 covret Rogers Taylor Swift-sangen «Tim McGraw» som en Spotify-singel.[31]

1. november 2019 gjestet hun Dead & Company, et rockeband bestående av tidligere Grateful Dead-medlemmer, og fremførte coverversjoner av sistnevntes «Friend of the Devil» og The Bands «The Weight» på Madison Square Garden i New York.[32]

I november 2019 fikk Rogers en nominasjon for «beste nye artist» ved Grammy utdelingen.[33]

13. november 2020 samarbeidet Rogers med Phoebe Bridgers om en coverversjon av Goo Goo Dolls sin 1998-singel «Iris» som Bridgers sa hun ville lage hvis Donald Trump tapte valget i USA i 2020.[34][35] Sangen ble utgitt i en dag på Bandcamp og ble lastet ned 28 000 ganger hvor fansen kunne betale et valgfritt beløp der alle inntektene gikk til organisasjonen Fair Fight Action.[36][37] Til tross for at den kun var tilgjengelig for kjøp i én dag, endte sangen som nummer én på Digital Songs-listen og som nr. 57 på Billboard Hot 100, noe som gjorde den til begge artistenes første oppføring på sistnevnte liste.[38] Sangen ble også listet i Australia, New Zealand og Skottland.[39][40][41]

18. desember 2020 ga Rogers ut albumet Notes from the Archive: Recordings 2011–2016 via hennes egne label Debay Sounds. Albumet er en samling av sanger hun skrev og spilte inn de ti foregående årene av karrieren. Noen av sangene er fra hennes to første selv-utgitte album The Echo og Blood Ballet. Andre sanger er fra hennes tidligere uutgitte rock-EP fra 2016 og Del Water Gap, et band hun tidligere var med i sammen med Holden Jaffe. Albumet ble gitt ut sammen med en deluxe-versjon der Rogers er stemmen til et auditivt kommentatorspor som snakker gjennom hvert trinn i musikkarrieren hennes som sangene i den delen reflekterer.[42]

Hennes andre studioalbum Surrender ble gitt ut 29. juli 2022. Det inneholder singlene «That's Where I Am», «Want Want» og «Horses». På sporet «Shatter» medvirker Florence Welch fra Florence and the Machine som ekstra vokal i tillegg til at hun spiller tamburin. På sporet «I've Got a Friend» medvirker Clairo og Claud med stemmespor.[43]

27. januar 2023 samarbeidet Rogers med den amerikanske countrystjernen Zach Bryan på singelen «Dawns».[44] Singelen havnet på 42. plass på Billboard Hot 100.[45]

Musikalske påvirkninger[rediger | rediger kilde]

Rogers krediterer Carrie Brownstein, Patti Smith, Kim Gordon fra Sonic Youth, og Björk som hennes musikalske inspirasjoner[46], og de prominente sangerne Brandi Carlile og Sharon Van Etten som sine «musikalske storesøstre» og mentorer.[47][48]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Rogers har uttalt at hun har synestesi, som er en tilstand der to eller flere sanser oppfattes samtidig. I hennes tilfelle er hun i stand til å oppfatte farger som en respons på å høre musikk.[49] Rogers sier at hun er åndelig, men ikke nødvendigvis religiøs.[50]

Aktivisme og filantropi[rediger | rediger kilde]

Sangen hennes «Give a Little» ble skrevet samme dag som «National School Walkout» krevde kongress-aksjoner om våpenkontroll. Hun ble inspirert av aktivismen til studenter over hele landet, og skrev «Give a Little» om empati og samhold. [51]

Rogers har donert inntekter fra varesalg og konserter til American Civil Liberties Union og Planned Parenthood. Hun har samlet inn penger ved å la fansen kunne betale et valgfritt beløp for enkelte sang-nedlastinger, inkludert et cover av Goo Goo Dolls sin låt «Iris» med Phoebe Bridgers, der alle inntektene gikk til veldedige organisasjoner som Brigid Alliance og Fair Fight Action.[52] Hun har uttalt at hun er stolt, høyt og tydelig tilhenger av abort.[53][54]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

  • 2019: Heard It in a Past Life, Debay Sounds
  • 2022: Surrender, Debay Sounds
  • 2024: Don’t Forget Me, Debay Sounds

Selvutgitte album[rediger | rediger kilde]

  • 2012: The Echo
  • 2014: Blood Ballet

Samlealbum[rediger | rediger kilde]

  • 2020: Notes from the Archive: Recordings 2011–2016, Debay Sounds

EP-er[rediger | rediger kilde]

  • 2017: Now That the Light Is Fading, Debay Sounds
  • 2022: Mixtape 001: Dawn, Debay Sounds
  • 2022: Mixtape 002: Dusk, Debay Sounds
  • 2022: Mixtape 003: Night Drive, Debay Sounds

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  2. ^ Corona, Margaret (24. februar 2023). «The evolution of Maggie Rogers from one tour to the next». The Daily Free Press. 
  3. ^ Guiducci, Mark. «Meet Maggie Rogers, The Pharrell Williams-Approved Producer». Arkivert fra originalen 3. mai 2019. 
  4. ^ a b Pappademas, Alex (17. januar 2019). «Maggie Rogers Went Viral. Then She Had to Become Herself Again.». The New York Times. ISSN 0362-4331. 
  5. ^ «Your Guide to Maggie Rogers, SNL's Next Musical Guest». Vulture.com. 2. november 2018. 
  6. ^ Seabrook, John (29. april 2019). Maggie Rogers Wants to Keep It Real. The New Yorker. ISSN 0028-792X. 
  7. ^ «Your Guide to Maggie Rogers, SNL's Next Musical Guest». Vulture.com. 2. november 2018. 
  8. ^ Pappademas, Alex (17. januar 2019). «Maggie Rogers Went Viral. Then She Had to Become Herself Again.». The New York Times. ISSN 0362-4331. 
  9. ^ Munro, Cait (28. mai 2019). «Maggie Rogers Didn't Plan On Becoming Famous—Really.». Refinery29. 
  10. ^ «Maggie Rogers – Blood Ballet – Emotional, captivating singer songwriter sings her heart». Besøkt 8. august 2017. 
  11. ^ Smith, McKinzie. «REVIEW: Maggie Rogers' archival album has multiple gems, showcases her musical journey». Besøkt 19. februar 2024. 
  12. ^ Weiss, Haley (16. desember 2016). «The Shapeshifting Singer-songwriter». Interview. 
  13. ^ Smith, Patrick (17. januar 2019). «Maggie Rogers: 'I had a panic attack and ran off stage sobbing'». The Independent. 
  14. ^ Munro, Cait (28. mai 2019). «Maggie Rogers Didn't Plan On Becoming Famous—Really.». Refinery29. 
  15. ^ «After Wowing Pharrell, Maggie Rogers Delivers Her Pop Thesis». NPR. 12. februar 2017. 
  16. ^ Cusumano, Katherine (13. februar 2017). «First, Maggie Rogers's Music Enchanted Pharrell—Now, the Rest of the World». W. 
  17. ^ Pappademas, Alex (17. januar 2019). «Maggie Rogers Went Viral. Then She Had to Become Herself Again.». The New York Times. ISSN 0362-4331. 
  18. ^ «Maggie Rogers Is More Than the Musician Who Made Pharrell Freak». New York. 10. februar 2017. 
  19. ^ Wilson, Mac (1. april 2017). «From college to a sold-out tour in one year: Maggie Rogers performs in The Current studio». KCMP. 
  20. ^ Rogers, Maggie. «A photo from my graduation, a yr ago today. Thank you to every1 who's supported me since – what a ride it's been. Here's to the future. xxpic.twitter.com/1jvMee5imj». Besøkt 29. juli 2019. 
  21. ^ Weir, Keziah (22. august 2017). «How Maggie Rogers Went From ELLE Intern to Viral Pop Sensation». Elle. 
  22. ^ a b Ryzik, Melena (24. juli 2022). «Maggie Rogers's Higher Calling». The New York Times. 
  23. ^ Buchman, Riana (24. september 2021). «Singer-songwriter Maggie Rogers is now a Harvard grad student». The Boston Globe. 
  24. ^ maggierogers (15. september 2021). «studying the spirituality of public gatherings and the ethics of power in pop culture and yes, music is coming 🕊» (Tweet). 
  25. ^ Naughton, Michael (26. mai 2022). «Maggie Rogers on Creating Intention, Connection through Music at Harvard Divinity». Harvard Divinity School. Harvard Divinity School. 
  26. ^ «Maggie Rogers». Besøkt 18. januar 2024. 
  27. ^ Pappademas, Alex (17. januar 2019). «Maggie Rogers Went Viral. Then She Had to Become Herself Again.». The New York Times. ISSN 0362-4331. 
  28. ^ Munro, Cait (28. mai 2019). «Maggie Rogers Didn't Plan On Becoming Famous—Really.». Refinery29. 
  29. ^ St. Asaph, Katherine (16. februar 2017). «Maggie Rogers: Now That the Light Is Fading Album Review». Pitchfork. 
  30. ^ «Now That the Light Is Fading - EP by Maggie Rogers on Apple Music» (engelsk). 16. februar 2017. 
  31. ^ Maggie Rogers on Learning to Love 'Tim McGraw'. 11. april 2019. 
  32. ^ Kahn, Andy (2. november 2019). «Dead & Company Welcomes Maggie Rogers At Madison Square Garden». JamBase. 
  33. ^ Martoccio, Angie; Bernstein, Jonathan (20. november 2019). Grammys 2020: Meet the Best New Artist Nominees. Rolling Stone. 
  34. ^ Jamieson, Amber (13. november 2020). «Phoebe Bridgers (And Maggie Rogers!) Covered "Iris" By The Goo Goo Dolls Because Trump Lost». BuzzFeed News. 
  35. ^ Lim, Eddy (13. november 2020). «Phoebe Bridgers and Maggie Rogers team up for Goo Goo Dolls 'Iris' cover». NME. 
  36. ^ «Phoebe Bridgers and Maggie Rogers Cover the Goo Goo Dolls' "Iris": Listen». Pitchfork. 13. november 2020. 
  37. ^ Unterberger, Andrew (14. november 2020). Phoebe Bridgers & Maggie Rogers' 'Iris' Cover Sells 28,000 in Paid Downloads in One Day of Availability. Billboard. 
  38. ^ Zellner, Xander (23. november 2020). Phoebe Bridgers & Maggie Rogers Each Earn First Career Hot 100 Hit With Goo Goo Dolls' 'Iris' Cover. Billboard. 
  39. ^ Phoebe Bridgers Chart History (Australia Digital Song Sales). Billboard. 
  40. ^ «NZ Hot Singles Chart». Recorded Music NZ. 
  41. ^ «Official Scottish Singles Sales Chart Top 100». 
  42. ^ Graves, Wren (18. desember 2020). «Stream Maggie Rogers' New Album Notes from the Archive: Recordings 2011 – 2016». Consequence. 
  43. ^ «Feral Joy: How Maggie Rogers got her master's and made Surrender». Australian Broadcasting Corporation. 2. august 2022. 
  44. ^ Freeman, Jon (27. januar 2023). Zach Bryan Drops New Song 'Dawns' With Maggie Rogers. Rolling Stone. 
  45. ^ Maggie Rogers | Biography, Music & News. Billboard. 
  46. ^ Guiducci, Mark. «Meet Maggie Rogers, The Pharrell Williams-Approved Producer». Arkivert fra originalen 3. mai 2019. 
  47. ^ WEAVER, HILARY (29. januar 2019). «This Time Around, Maggie Rogers Wants Grooves, Not Tears». Vanity Fair. 
  48. ^ Petrusich, Amanda (13. mars 2017). All in : Maggie Rogers's collection of influences. The New Yorker. 93. s. 110–111. 
  49. ^ «Pharrell Williams Masterclass with Students at NYU Clive Davis Institute». Besøkt 27. mars 2024. 
  50. ^ Spoto, Maia (1. august 2022). «Liner Notes: Maggie Rogers took me to church with "Surrender"». The Daily Northwestern. 
  51. ^ Horn, Olivia (30. juli 2018). «Listen to "Give a Little" by Maggie Rogers». Pitchfork. 
  52. ^ Kenneally, Cerys (7. november 2022). «Phoebe Bridgers and Maggie Rogers' "Iris" cover raises nearly $75,000 for the Brigid Alliance abortion charity». The Line of Best Fit. 
  53. ^ Paulson, Dave (10. oktober 2019). «Maggie Rogers interview: Playing the Ryman, meeting Dolly and covering John Prine». The Tennessean. 
  54. ^ Travis Scott, Maggie Rogers Pledge Merch Proceeds to Planned Parenthood & Yellowhammer Fund After Alabama Abortion Ban. 19. mai 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Maggie_Rogers&oldid=24367126»