Platekontrakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

En platekontrakt er en juridisk bindende avtale mellom en opphavsmann (den som har komponert materialet) og et plateselskap. Formålet med slike avtaler er at artisten får bistand fra en professjonell aktør til å utgi sitt kunstneriske produkt, for eksempel et album eller en singel. Som betaling for tjenester som produksjon, distribusjon og promotering får plateselskapet gjerne en andel av inntektene fra salget.

Det finnes ulike former for platekontrakter på det internasjonale marked, men i norsk sammenheng opereres det i hovedsak med variantene innspillingsavtale og lisensavtale[1]. Ved innspillingsavtaler dekker plateselskapet kostnadene ved innspillingen og de stiller vanligvis med produksjonsutstyr som studio, trykking av platen og så videre. Lisensavtaler innebærer på en annen side at artisten jobber frem et ferdig produkt på egen hånd og deretter gir plateselskapet en rett til å selge musikken for en begrenset periode [1].

I dagens marked finner en også andre kontraktsformer, som skiller seg fra den tradisjonelle platekontrakten ved at de regulerer artisten som merkevare, og ikke bare fordeling av inntekter fra platesalg. Eksempler på slike kontrakter er de såkalte 360-avtaler.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Om platekontrakter Arkivert 26 november 2015 hos Wayback Machine. Artikkel fra Musikernes fellesorganisasjon.