Doula

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En doula er en fødselspartner som gir emosjonell, fysisk, informativ og praktisk støtte til en kvinne og hennes partner under hele fødselsprosessen, og også i tiden før og etter fødselen.[1] Doula er ikke en beskyttet tittel, selv om det finnes egne skoler som gir doula-utdanning, også i Norge.[2][3] Doula-rollen regnes som en del av alternativ behandling.[4]

Doulaens rolle[rediger | rediger kilde]

En doula utfører ingen medisinske oppgaver og har ikke medisinsk ansvar, men har sitt fokus på å være en trygg, beroligende og alltid tilstedeværende støtteperson som kjenner paret og deres ønsker, tanker og følelser rundt fødselen. Hun er ikke et alternativ, men et komplement til jordmor/fødselslege og det medisinske teamet.

Den ekstra følelsesmessige tryggheten fødekvinnen og hennes partner oppnår ved å ha en doula, ligger til dels i at relasjonen er bygget opp før fødselen, samt i at doulaen kan ha sitt fulle og hele fokus på det fødende paret, konstant, fra fødselens start til slutt. Doulaen treffer paret før fødselen for å bli kjent med dem og deres ønsker og behov, og kan også gi emosjonell og praktisk hjelp og støtte i tiden etter fødselen, blant annet med amming. Ved en hjemmefødsel kan doulaen også være en støttende person og hjelpe jordmoren med praktiske oppgaver, avløsning etc.

Det finnes en betydelig mengde forskning på bruk av doula, også i Cochrane databasen. Forskningen har funnet en positiv effekt, den såkalte «doulaeffekten». Kvinnene føder raskere, med mindre smertelindring, færre operative inngrep og parene opplever fødselen som mer positiv. Effekten kan blant annet skyldes at doulaen gjør kvinnen mer trygg og avslappet og forhindrer frykt og angst. Frykt og angst er følelser som fører til produksjon av blant annet adrenalin, og som hemmer de naturlige fødselshormonene oksytocin og endorfin.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ordet doula kommer fra gresk og betyr løst oversatt en «kvinne som tjener». I det gamle Hellas var doulaen de greske kvinnenes viktigste tjener/slave og hun hjalp blant annet til under fødsler.

I USA og flere andre land har bruken av doulaer blitt anerkjent og er stadig voksende. I USA ble også den første foreningen for doulaer, DONA, opprettet i 1992. I 2007 hadde DONA 6302 medlemmer i USA og andre land. I Danmark finnes foreningen Dansk Doula og i Sverige foreningen ODIS. I Norge ble Norsk Doulaforening opprettet høsten 2008. Bruk og etterspørsel etter doulaer er stadig økende i de land hvor doulaer finnes.

End of Life Doula eller Death Doula er en ny utvikling hvor noen bistår den døende uten å utføre noen medisinske oppgaver etter samme model som fødsels-doula.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Balas, M. C.; Gale, M.; Kagan, S. H. (2004). «Delirium doulas: An innovative approach to enhance care for critically ill older adults». Critical care nurse. 24 (4): 36–46. PMID 15341233. 
  2. ^ Ballen, L. E.; Fulcher, A. J. (2006). «Nurses and Doulas: Complementary Roles to Provide Optimal Maternity Care». Journal of Obstetric, Gynecologic and Neonatal Nursing. 35 (2): 304–311. PMID 16620259. doi:10.1111/j.1552-6909.2006.00041.x. 
  3. ^ Kraft, S.E. (2011). «Om glede, jubel og selvutvikling - naturlig fødsel i new-age». DIN - Tidsskrift for religion og kultur. 1–2: 79 - 93. 
  4. ^ Svenske Solum, E. «Visjon:Expo - Alternativmessen» (PDF). Alternativmessen.no. Arkivert fra originalen (PDF) 6. november 2018. Besøkt 17. januar 2016. 
  5. ^ https://www.huffingtonpost.com/debbie-slevin/doulas-for-the-dying_b_9601780.html Doulas For The Dying