Marinejegerkommandoen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra MJK)
Hopp til navigering Hopp til søk
Marinejegerkommandoen
Basisdata
Aktiv:(Froskemenn 1953-1968)
  • Marinejegere, siden 1968
  • Spesialbåtoperatører, siden 2005
Land:Norge Norge
Overordnet enhet:Forsvarets spesialstyrker
Type:Maritim spesialstyrke
Størrelse:Cirka 145 årsverk per januar 2017,[1] hvorav minimum 50-60 operatører per 2011.[2][3]
Hovedkvarter:Haakonsvern orlogsstasjon
Operativt oppdrag:
Rolle:Spesiell rekognosering (SR)
Direkte aksjoner (DA)
Militær assistanse (MA)
Innsatser:(Vietnam?)
Balkan
Afghanistan
Adenbukta

Marinejegerkommandoen (forkortet MJK) er en norsk, maritim og militær spesialstyrke.[4] Avdelingen har vært i Afghanistan flere ganger og har opparbeidet seg betydelig kompetanse og erfaring fra sine oppdrag der, de har også deltatt i operasjonen i Adenbukta for å bekjempe piratvirksomhet.[5] MJK står blant annet på nasjonal kontraterrorberedskap for å kunne bistå politiet ved behov, og er kontinuerlig på beredskap for internasjonale operasjoner.[6] Deler av avdelingens virksomhet er gradert informasjon og ikke offentlig tilgjengelig eller oppdatert.[7]

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Fil:Draken på Haakonsvern.png
Draken - MJKs nye hovedsete i Jegerbukten på Haakonsvern. Her lokaliseres undervisningsfasiliteter, flerbrukshaller, kontorer og lagre for kommandoens utrustning, kjøretøy og båter.[8][9][10][11][12]

MJK utgjør sammen med Forsvarets spesialkommando (FSK) de to spesialenhetene i Forsvarets spesialstyrker, som leder og videreutvikler disse to enhetene.[13] Marinejegere og spesialbåtoperatører utdannes kontinuerlig ved avdelingen, og disse to personellkategoriene utgjør de selekterte operatørene ved MJK.[3][14] Avdelingen har hovedsete i Jegerbukten ved Haakonsvern orlogsstasjon cirka 10 km sørvest for Bergen, samt treningsbase ved Ramsund orlogsstasjon cirka 50 km sør for Harstad.[1][11][15][16][17][18] MJK hadde i 2011 mellom 50 og 60 operative operatører sannsynligvis med tillegg av flere selekterte operatører under opplæring og/eller et ukjent antall spesialbåtoperatører,[2][3] ettersom cirka 150 personer var ansatt ved MJK i 2012[19][20] samtidig som det da var nesten like mange ansatte fra konvensjonelle avdelinger som selekterte operatører.[21] I oktober 2016 hadde MJK anslagsvis 160 årsverk, som av økonomiske årsaker ble redusert til cirka 145 i januar 2017.[1]

Per 2012 var MJK organisert med stab og seks skvadroner:[22]

  • MJK stab - håndplukket personell bestående av operatører og ikke-operatører inkludert kvinner.[23][24][25][26][27]
  • Alfa - kampskvadron, operativ beredskapstropp for marinejegere, spesialisering av marinejegere.[28][29][30][31][32]
  • Bravo - kampskvadron, treningstropp for marinejegere, spesialisering av marinejegere.[28][29][30][31]
  • Etterretningsskvadronen (usikkert skvadronsnavn) - spesialovervåkning og informasjonsinnhenting, primært marinejegere.[32][33][34]
  • Echo - spesialbåtskvadron for spesialbåtoperatører og deres fartøyer.[28][29][33][35]
  • Lima - støtte og logistikk, i tillegg til Combat Service Support (CSS) ved operasjoner, inkluderer vernepliktige soldater.[28][36][37]
  • Treningsskvadronen (tidligere Treningssenteret i MJV[38]) - ansvar for seleksjon og utdanning, lokalisert i Ramsund.[18][30][39][40][41]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Marinejegerkommandoens historie

Marinejegerkommandoens historie går tilbake til andre verdenskrig. Marinen utdannet froskemenn fra 1953, og delte utdannelsen i to fra 1968: minedykkere og marinejegere. Marinejegerlaget skiftet navn til Marinejegerkommandoen i 1992. MJK forble organisert i Sjøforsvaret frem til Forsvarets spesialstyrker ble opprettet 1. januar 2014.[42][43]

Oppdrag[rediger | rediger kilde]

Nasjonalt[rediger | rediger kilde]

MJK bistår ved ulike nasjonale situasjoner, også med marinejegere som redningsklatrere etter Hercules-styrten på Kebnekaise i 2012.[19][44][45]

Støtte til Kystvakten[rediger | rediger kilde]

Soldater fra Marinejegerkommandoen trener på entring av ferge

Både FSK og MJK har flere ganger blitt klargjort for å støtte Kystvakten i nasjonal episode- og krisehåndtering grunnet gjentatte hendelser i forbindelse med ulovlig fiske, og aksjoner fra Greenpeace og Sea Shepherd.[46][47] MJK etablerte en frivillig beredskap i sommerperiodene på 1990-tallet, slik at marinejegere var tilgjengelige og kunne innsettes ved behov for bording,[48] og minst to sesonger var de embarkert Kystvakten.[48] Marinejegerne samarbeidet med Tollvesenet i perioden 1996-1997 slik at undersøkelser kunne bli foretatt som ledd i norsk suverenitetshevdelse til sjøs.[49] Kystvaktloven fra 1997 har gitt Kystvakten begrenset politimyndighet og inspeksjons- og kontrollmyndighet samt rett til å iverksette tvangstiltak.[50] Loven utvidet dessuten rettsområdet slik at Kystvakten fikk myndighet til også å dekke kystfarvannene innenfor territorialgrensen.[50] Forsvarets spesialstyrker støtter Kystvakten ved særlig vanskelige og sensitive oppdrag.[47][50]

Elektron-saken[rediger | rediger kilde]

Da det russiske fiskefartøyet «Elektron» seilte fra norsk farvann mot Russland i 2005, med to norske kystvakt-inspektører om bord, ble i overkant av ti marinejegere fløyet ut til et par av de totalt fire kystvakt-fartøyene som fulgte Elektron.[51] Grunnet usikkerhet om lasteevnen og rekkevidden til de disponible kystvakt-helikoptrene, bølgehøyder på 8-10 meter og konstant storm med orkan i kastene,[47] ble det ikke vurdert hensiktsmessig å borde fiskebåten i overfarten mot Russland.[52] Elektron ble senere erklært som en privat miljøsynder og dømt, og forholdet mellom Norge og Russland forble upåvirket.[53]

Kontraterror[rediger | rediger kilde]

Fra og med 1. august 2013 er MJK inkludert i nasjonal kontraterrorberedskap sammen med Delta og FSK.[15][54] MJK deltar derfor på den årlige kontraterrorøvelsen Gemini sammen med oljeselskaper, operatørselskaper, Petroleumstilsynet, politiet og politiets sikkerhetstjeneste (PST), hvor hovedformålet er å øve på Forsvarets oppdragsløsning til støtte for politiet.[55][56]

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Offentliggjorte kilder strides om hvorvidt MJK deltok i internasjonale operasjoner under den kalde krigen,[57][58] men fra deltakelsen i Afghanistan-krigen er internasjonale operasjoner blitt en del av hverdagen ved MJK.[59] MJK har deltatt i operasjoner ledet av både USA, NATO og EU.

Vietnam[rediger | rediger kilde]

Flere ulike kilder peker på at froskemenn/marinejegere, og/eller tidligere froskemenn/marinejegere, bidro som båtførere og/eller båtfører-instruktører for landsetting av amerikanske soldater under Vietnamkrigen.

Balkan[rediger | rediger kilde]

NATO overtok ansvaret for det internasjonale militære engasjementet på Balkan etter FN i desember 1995, og utvalgt personell fra MJK og FSK løste oppdrag på Balkan i siste halvdel av 1990-årene.[60] Nato organiserte spesialstyrkeoperatørene gjennom Combined Joint Special Operations Task Force (CJSOTF) hovedkvarteret, lokalisert i Sarajevo som del av Stabilisation Force (SFOR) hovedkvarteret, og her tjenestegjorde stabsoffiserer fra begge de norske spesialstyrkene.[60]

Oppdragene inkluderte beskyttelse av viktig personell og infrastruktur, men også virke som liaisoner og rådgivere som Joint Commision Observers (JCO).[60] JCO-oppdraget var den første skarpe utenlandsoperasjonen Norge hadde i en ren spesialstyrkerolle etter 1945.[61] JCO-oppdragene innebar å opprette og formidle kontakt mellom vanskelig tilgjengelige beslutningstakere hos de ulike partene, og i tillegg å videreformidle informasjon om disse til eget hovedkvarter.[62] Marinejegerkommandoen ledet JCO-oppdraget i 18 måneder fra tidlig i 1999, og personellet inngikk i laget fra 3 til 12 måneder og besto hovedsakelig av marinejegere.[62] Det norske JCO-lagets ansvarsområde var i den serbiske delen av Bosnia, og Bosnia-serberne ble naturligvis svært mistenksomme og fiendtlig innstilt mot de allierte spesialstyrkene.[62] Nordmenne klarte å overkomme dette ved kløktig opptreden og god hjelp av serbernes takknemlighet for norsk støtte til serbiske krigsfanger i Norge under 2. verdenskrig.[62] JCO-oppdragene viste seg gjentatte ganger avgjørende i å hindre episoder som kunne ført til åpen konflikt.[60] Erfaringen fra JCO-oppdragene tilsa økt fokus på operatørutdanning som dekket mellommenneskelige forhold som kommunikasjon, konfliktløsning og gruppe-utvikling.[62] I dette lå også et klart ønske om at spesialstyrkeoperatørene så eldre ut og selv hadde betydelig livserfaring.[62]

Afghanistan[rediger | rediger kilde]

Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 har MJK deltatt i krigen i Afghanistan gjennom den amerikanskledede Operation Enduring Freedom (OEF), det NATO-ledede International Security Assistance Force (ISAF), og gjennom NATO-operasjonen Resolute Support[63] (RS). MJKs langvarige tilknytning til ubåtvåpenet medvirket til at en marinejeger også deltok sammen med en norsk ubåt i NATO-operasjon Active Endeavour (maritim overvåkning og kontroll i Middelhavet etter terrorangrepene 11. september 2001).[64] MJK mistet sin første operatør i strid (Trond Bolle) under Afghanistan-krigen.

Adenbukta[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1990-tallet bisto MJK-sjefen med undervisning og testing av marinens bordingslag fra det norske fregattbidraget til NATO og det vestlige EUs Operation Sharp Guard i Adriaterhavet.[64] Fra august 2009 opererte Sjøforsvarets fregatt KNM «Fridtjof Nansen» sammen med MJK i EU-operasjonen Navfor Atlanta.[64] Både spesialbåtoperatører og marinejegere deltok, og hadde med seg to RHIB-fartøy med toppfart over 60 knop, i tillegg til to reservebåter.[65][66] Oppdraget var å hindre piratvirksomhet i området, og operatørene fungere som fremskutt sensor for fregatten for å oppnå situasjonsoversikt i farvannene hvor pirater opererte om side med småbåter, lokale fiskere, handelsfartøy og fartøy som transporterte mat for FN-prsjektet World Food Program.[66][67] Blant annet seilte MJK-operatørene 35 000 nautiske mil, utførte over 100 eskorteoppdrag, over 100 inspeksjoner av mistenkelige skip og båter, var direkte involvert i å avverge tre piratangrep og bidro til redning av ni skipbrudne.[66]

I media[rediger | rediger kilde]

TV 2 lagde i 1993 et dokumentarprogram fra innsiden av enheten. Det resulterte i Svein Ove Søreides dokumentar på TV2 i 1993.[68]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Stormak, Kjetil (21. oktober 2016). «Maritim terrorberedskap i nord svekkes». Aldrimer.no. Besøkt 20. august 2018. «... MJK har fram til i dag prioritert å ha personell tilstede til enhver tid på sitt øvings- og utdanningsanlegg på Ramsund orlogsstasjon. Dette er blitt prioritert enda høyere etter at MJK 1. august 2013 ble inkludert i Norges nasjonale beredskap for maritim kontraterror. ... Men til nyttår mister marinejegerne 16 årsverk, eller rundt 10 prosent av avdelingen. Dette skal være ledd i de generelle kostnadskuttene som regjeringen har krevd gjennomført internt i Forsvaret. ... Kuttene i årsverksrammen for MJK betyr at det ikke lenger er kapasitet til å opprettholde tisltedeværelsen ved Ramsund, noe som hittil er vurert å være strategisk viktig for Norge. Dersom MJK ikke har operatører tilstede i Ramsund vil det ta vesentlig lenger tid før spesialstyrkene kan være på plass dersom det skjer terroranslag til sjøs i Nord-Norge. Marinejegerkommandoen har sin hovedbase på Haakonsvern orlogsstasjon, ... ...» 
  2. ^ a b Stormark, Kjetil. «Hvis det blir alvorlig krise eller krig: Stortinget må greie seg selv». Vi Menn (Nr. 26, 2011): 6. «... Som en følge av nedleggelsen av HV016, som hadde 180 topptrente operatører, omtrent halvparten av disse i Oslo-området, er Norges væpnede terrorberedskap de siste månedene redusert med hele 46 prosent. Norge har i dag igjen bare rundt 220 tilgjengelige "spesialstyrkeoperatører" som kan brukes i en alvorlig krise, fordelt mellom Beredskapstroppen i Oslo-politiet (ca. 65 operatører), Marinejegerkommandoen (ca. 50-60 operatører) og Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (ca. 100 operatører). Dersom Forsvaret har spesialstyrker deployert i utlandet når en alvorlig krise oppstår, vil antallet operatører være vesentlig lavere. Kilder forteller at ganske ordinære søk og sikringsoppdrag av bygninger kan kreve så mange som 30-40 operatører. Dersom det oppstår parallelle situasjoner, der spesialstyrkene må settes inn to forskjellige steder i Norge samtidig, kan det alene være nok til at Norge får kapasitetsutfordringer, fremholder informerte kilder. ...» 
  3. ^ a b c Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 11 og 12. «Side 11: "... Marinejegere omtaler nesten aldri seg selv som soldater, men som operatører eller krigere. ..." Side 12: "... I denne teksten brukes begrepet marinejeger om alle operatører, også spesialbåtoperatører (SBO) der det ikke er vesentlig at de er SBO-ere. Det er ikke slik det brukes i MJK, der differensieres det. ..."» 
  4. ^ Forsvaret (11. august 2018). «Marinejegerkommandoen». Forsvaret. Besøkt 11. august 2018. «... Marinejegerkommandoen er Norges maritime spesialstyrke. ...» 
  5. ^ «Marinejegerkommandoen på beredskap fra i dag» (pressemelding). Regjeringen. Regjeringen.no. 1. august 2013. «... Avdelingen har vært i Afghanistan flere ganger og har opparbeidet seg betydelig kompetanse og erfaring fra sine oppdrag der. De har også deltatt i operasjonen i Adenbukta for å bekjempe piratvirksomhet. ...» 
  6. ^ Forsvaret (11. august 2018). «Marinejegerkommandoen». Forsvaret. Besøkt 11. august 2018. «... Kommandoen står blant annet på nasjonal kontraterror beredskap for å kunne bistå poitiet ved behov, og er kontinuerlig på beredskap for internasjonale operasjoner. ...» 
  7. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 15. 
  8. ^ «Draken» (PDF) (pressemelding). Forsvarsbygg. 28. september 2016. Arkivert fra originalen (PDF) 11. august 2018. Besøkt 11. august 2018. «... Draken på Haakonsvern. Illustrasjon: Momentum arkitekter AS. ... Prosjektet omfatter bygging av Marinejegerkommandoens hovedsete som vil inneholde undervisningsfasiliteter, flerbrukshaller, kontorer og lagre for avdelingens utrustning, kjøretøy og båter. Samtlige fasiliteter har fått navnet "Draken". Forsvarsbygg utfører byggingen på vegne av Forsvarsdepartementet. ... For mer informasjon, ta kontakt med Forsvarsbyggs pressevakt, ... ...» 
  9. ^ «Økt operativitet for marinejegerne» (pressemelding). Forsvaret.no. Forsvaret. 28. september 2016. «Et splitter nytt bygg kalt "Draken" vil gi Marinejegerkommandoen bedre treningsmuligheter og operativitet. I dag ble grunnstenen lagt ned. ... Prosjektet omfatter bygging av et bygg som inneholder undervisningsfasiliteter, flerbrukshall, kontorer og lagre for Marinejegerkommandoens (MJK) utrustning, kjøretøy og båter. ...» 
  10. ^ «Styrket beredskap» (pressemelding). Forsvaret. 30. september 2013. «... Marinejegerkommandoen skal fortsatt ha tilholdssted i Bergen og Ramsund. I Bergen vil den få nye undervisningsfasiliteter, lager og kontorer som er bedre tilpasset avdelingens behov enn det den har i dag. Spesialstyrkenes utdannings- og treningsaktivitet på Ramsund fortsetter som i dag. ... Oppdatert 28. juni 2016 10:16.» 
  11. ^ a b «Styrker den nasjonale beredskapen» (pressemelding). Regjeringen. Regjeringen.no. 22. april 2013. «... -Marinejegerkommandoen skal fortsatt lokaliseres i Bergen og på Ramsund. Lokaliseringen på Haakonsvern legger til rette for et fortsatt tett og godt samarbeid med Sjøforsvaret om den videre kompetanseutviklingen knyttet til maritime spesialoperasjoner, sier forsvarsministeren. ... MJK sin bygningsmasse på Haakonsvern skal opprustes, og det skal bygges undervisningsfasiliteter og lagre for avdelingens utrustning, kjøretøy og båter i tillegg til kontorer. Dette er den såkalte Jegerbukten på Haakonsvern, kostnadsberegnet til 296 millioner kroner. Dette skal etter planen stå klart i årsskiftet 2016/2017. ... Spesialstyrkenes utannings og øvingsaktivitet på Ramsund fortsetter som i dag. ...» 
  12. ^ Bentzrød og Ekroll (22. april 2013). «Marinejegerkommandoen skal bistå politiet mot terror». Aftenposten. Besøkt 11. august 2018. «... Regjeringen legger nærmere 300 millioner kroner på bordet for å bygge nye lagre, kontorer og undervisningsfasiliteter på Haakonsvern, der MJK holder til i dag. ...» 
  13. ^ Forsvaret (11. august 2018). «Forsvarets spesialstyrker». Forsvaret. Besøkt 11. august 2018. «... Forsvarets spesialstyrker er en felles stab med ansvar for overordnet ledelse og videreutvikling av Forsvarets to spesialavdelinger, Forsvarets spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommandoen (MJK). ...» 
  14. ^ Forsvaret (11. august 2018). «Marinejegerkommandoen». Forsvaret. Besøkt 11. august 2018. 
  15. ^ a b «Styrket beredskap» (pressemelding). Forsvaret. 30. september 2013. «... Marinejegerkommandoen vil fra 1. august settes i nasjonal kontraterrorberedskap med samme beredskapstid som Forsvarets spesialkommando på Rena. Dette vil styrke den nasjonale beredskapen, særlig for å kunne bistå politiet i løsningen av kontraterroroppgaver. ... Marinejegerkommandoen skal fortsatt ha tilholdssted i Bergen og Ramsund. I Bergen vil den få nye undervisningsfasiliteter, lager og kontorer som er bedre tilpasset avdelingens behov enn det den har i dag. Spesialstyrkenes utdannings- og treningsaktivitet på Ramsund fortsetter som i dag. ... Oppdatert 28. juni 2016 10:16.» 
  16. ^ «Marinejegerkommandoen på beredskap fra i dag» (pressemelding). Regjeringen.no. Regjeringen. 1. august 2013. «... Avdelingen har i dag hovedsete på Haakonsvern, men har også treningsbase ved Ramsund. ...» 
  17. ^ «Draken» (PDF) (pressemelding). Forsvarsbygg. 28. september 2016. Arkivert fra originalen (PDF) 11. august 2018. Besøkt 11. august 2018. «... Draken på Haakonsvern. Illustrasjon: Momentum arkitekter AS. ... Prosjektet omfatter bygging av Marinejegerkommandoens hovedsete som vil inneholde undervisningsfasiliteter, flerbrukshaller, kontorer og lagre for avdelingens utrustning, kjøretøy og båter. Samtlige fasiliteter har fått navnet "Draken". Forsvarsbygg utfører byggingen på vegne av Forsvarsdepartementet. ... For mer informasjon, ta kontakt med Forsvarsbyggs pressevakt, ... ...» 
  18. ^ a b Strøm-Erichsen, Anne-Grete (22. november 2012). «Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til forsvarsministeren». Stortinget. Besøkt 20. august 2018. 
  19. ^ a b Eikesdal, Håkon (1. november 2012). «Slik skal de rekruttere Norges supersoldater». VG. Besøkt 20. august 2018. «[Intervju med MJK-sjef Tom Robertsen:] "... - Samtidig må vi ha et vidt spekter av kompetanse. Da Herkules-flyet krasjet i Kebnekaise fikk vi bruk for alpin klatring, noe som ikke intuitivt er noe man forbinder med en marinejeger. ... Av de ca 150 personene ved avdelingen, er det kun Robertsen som har lov til å snakke med media. ..."» 
  20. ^ Svellingen Flatekvål, Bente-Line (20. april 2013). «Marinejegere er Northug i uniform». www.ba.no (norsk). Besøkt 10. august 2018. «... Totalt er i underkant av 200 personer ansatt i MJK, men hvor mange av dem som er marinejegere, får vi ikke vite. ...» 
  21. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 46. «... Dagens operasjoner er komplekse, de fordrer sammensatt kompetanse. Fra å være en avdeling hvor alle hadde gått gjennom samme seleksjonsprosess, består personellet i avdelingen i dag av nesten like mange fra konvensjonelle avdelinger som selekterte operatører. ...» 
  22. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 45. «... Før i tiden var MJL Tropp 1, og sjefen var løytnant. Nå har MJK seks skvadroner og en stab.» 
  23. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 127. «... Hva betyr det at lederne er marinejegere? Styrken er at de har respekt qua marinejeger. De har gjennomgått samme seleksjon og utdanning. De kjenner avdelingen og alle historiene. Men det viktigste er at de har sin primærsosialisering fra nettopp spesialstyrkene: De tenker, handler og kommuniserer SOFish. Det betyr at de tenker ukonvensjonelt, de løser oppdrag med høy risiko og opsec, de søker å unngå strategisk detaljstyring og kommuniserer periodisk ullent. ...» 
  24. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 15. «... Spesialoperasjoner er det som danner grunnlaget for hvordan MJK som avdeling fungerer. Denne rapporten beskriver i all hovedsak operatørene, og i noe mindre grad staben. Samtidig er det viktig å understreke at personell som jobber i stabsfunksjoner i MJK, er håndplukket fordi de er spesielt dyktige på sine fagfelt. Det er i dag selekterte operatører som jobber i staben, og personell som ikke er selekterte operatører som jobber i skvadronene - det er ikke vanntette skott. ...» 
  25. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 68. «... Langkurs maritime operasjoner (LMOPS), her egen linje for spesialoperasjoner. Utdanningen er en ettårig videregående taktisk utdanning og kvalifiserer for stillinger i skvadronsledelsen og MJK stab. ...» 
  26. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i Hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 70. «... Ukonvensjonelle planer konvensjonaliseres ofte i det militære hierarkiet. Derfor kan det synes som viktig at spesialstyrker utdanner sitt personell fra topp til bunn i ukonvensjonell og strategisk tenking, og at SOF-personell sitter i de staber som skal godkjenne og lede spesialoperasjoner ... ...» 
  27. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en sosialantropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 82. «... For noen år siden ville det vært helt utenkelig at det skulle være kvinner som jobbet på avdelingen. I dag er det kvinner som jobber i staben, og det er vi veldig glade for. De gjør en kjempegod jobb og respekteres for den jobben de gjør. ...» 
  28. ^ a b c d 1961-, Bakkeli, Tom (2008). Norges hemmelige krigere kommandosoldater i kamp mot terror. Oslo: Kagge. s. 185. ISBN 9788248908395. OCLC 1028445686. «... Alfa og Bravo er marinejegerskvadroner. Echo består av spesialbåtoperatører (SBO) og deres fartøyer, mens Lima er en støtteskvadron som inneholder kapasiteter som logistikk, samband, våpen/ammunisjon, EOD og lignende. ...» 
  29. ^ a b c Melien, Tor Jørgen (2012). Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012. Oslo: Spartacus. s. 273. ISBN 9788243006805. OCLC 844029812. «... Kommandørkaptein Rolf Inge Roth overtok igjen som sjef for Marinejegerkommandoen i 2004. I hans tid fullførte avdelingen omleggingen til fire skvadroner: to operative marinejegerskvadroner Alfa og Bravo for henholdsvis beredskap og trening og to støtteskvadroner, Echo og Lima, for henholdsvis båter og logistikk. Deployeringen til Afghanistan i 2003 stimulerte utviklingen av de fire skvadronene. I forkant av omleggingen i 2004 ble tropp 2 midlertidig overført til Haakonsvern. ...» 
  30. ^ a b c Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 66. «... "Når de kommer hit er det slutt på all jalla - da er det fokus på trening", sa skvadronssjefen. Det betyr at de ikke blir så mye herset med. Med de er fortsatt nederst på rangstigen. Jalla, som i MJK brukes når instruktørene roper og skriker og beordrer aspirantene til både dette og hint, har gått litt i bølgedaler gjennom tidene. ... Marinejegerkurset er første del av marinejegerutdanningen (MUP 1). Seleksjonsperioden varer et halvt år: Fra sommeren til jul. Etter kurset overføres skikket personell til utdanningsskvadronen i Ramsund. Perioden frem til sommeren (MUP 2) er både mer avansert og komplisert. Denne perioden er delt i tre hovedmoduler: vintertrening, nærkamp og videregående feltperiode. Før sommeren er det Beretløp, da blir de godkjent som marinejegere. Først etter 2 års grunnutdanning erklæres de som operative. Da starter spesialistutdanningen, som etter omorganiseringen vil foregå etter at operatørene er overført til kampskvadronene. MJKs utdanningsprogram er omfattende. De gjennomgør både opplæring og trening i team og på enkeltmannsnivå. Om sitt eget utdanningsløp og karrieremuligheter sier de på marinejeger.no: ...» 
  31. ^ a b Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 109. «... Vingen får operatørene når de er ferdige i utdanningsskvadronen, og skal over i kampskvadronene. Dette kvalifiseringstegnet er selve symbolet på at de er kampklare. ...» 
  32. ^ a b Gangdal og Gjestvang (2012). «Kapittel 23 - Pilotprosjekt». Trond Bolle : alles helt, min mann. Oslo: Kagge Forlag. s. 185–190. ISBN 9788248911951. OCLC 851535461. «Fra 1. august 2007 ble Trond permanent forfremmet til orlogskaptein og utnevnt til leder for den nye skvadronen som fremdeles hadde status som et pilotprosjekt ved Marinejegerkommandoen. Siden han selv var på kurs i "spesiell innhenting" ved starten av tjenesten i E14 i 1997, hadde han videreutviklet et tilsvarende kurs beregnet for norske spesialsoldater. Snart ble det bestemt at de skulle deployere til Afghanistan i juni 2008 sammen med den operative skvadronen Alfa. Da ble det mye å gjøre. Ikke bare måtte de øve opp etterretningsferdighetene hos alle til så høyt nivå som mulig. Det var også en rekke avklaringer som måtte gjøres med tanke på den operative skvadronen. Uten tett samhandling mellom de to skvadronene ville det være vanskelig å oppnå gode resultater. ... Ideen om å utvikle en etterretningsfunksjon ved Marinejegerkommandoen var ikke ny. I løpet av de fem årene som var gått siden Operation Enduring Freedom startet, var jakten på fienden blitt mer komplisert. Både de amerikanske og britiske spesialstyrkene satte av større ressurser til etterretningsvirksomhet i forkant av militære operasjoner, både for å øke presisjonsnivået på operasjonene så de traff de riktige målene, og for å forsøke å redusere tap av egne mannskaper. ... I den nye skvadronen som nå var under oppbygging i Marinejegerkommandoen, hadde han mange dyktige kolleger. Flere av dem hadde jobbet i e-tjenesten. Men skvadronen manglet den analytiske kapasiteten og distansen som kjennetegner de rene etterretningsorganisasjonene. ... Harstad var blitt leder for Marinejegerkommandoen i 2007. Han var selv marinejeger og hadde bred bakgrunn fra marinen. Han skulle være med ut siden han var overordnet sjef for begge skvadronene. For Trond var Kabul midt i smørøyet for å teste ut en ny tjeneste. Ingen andre norske spesialsoldater hadde vært så mange ganger i den afghanske hovedstaden. Fra tiden i E14 hadde han allerede et stort nettverk av kilder og kontakter som ville kunne bidra til å lede dem til viktige operative mål. I tillegg hadde han både formelle og uformelle kontakter på forskjellige nivåer i mange av de andre internasjonale etterretningsorganisasjonene. Alle hadde store delegasjoner som oppholdt seg i eller i umiddelbar nærhet av Kabul. ...» 
  33. ^ a b Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 42. «... Fra 2005 har de bygget opp to nye skvadroner. Den ene rekrutterer primært marinejegere og etterutdanner dem innen spesialovervåkning og informasjonsinnhentning. Den andre er spesialbåtskvadronen. ...» 
  34. ^ Gangdal og Gjestvang (2012). Trond Bolle : alles helt, min mann. Oslo: Kagge Forlag. s. 200–201, bildesider. ISBN 9788248911951. OCLC 851535461. «... Den nye etterretningsskvadronen i Marinejegerkommandoen i Kabul i 2008. ...» 
  35. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 131. «... MJK er en del av Sjøforsvaret, men er ikke tuftet på den fartøyskulturen resten av Marinen er. MJK har bygget sin egen lille nisje. Samtidig er de en maritim spesialstyrke. De er avhengig av å ha tilgang til fartøy, og at de som fører fartøyene ar den kompetansen denne type operasjoner krever. Siden 2005 har de bygget opp en spesialbåtskvadron. En ny skvadron skal finne sin plass og form i avdelingen, en jobb som må gjøres gradvis. ...» 
  36. ^ 1956-, Melien, Tor Jørgen, (2012). Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012. Oslo: Spartacus. s. 273–274. ISBN 9788243006805. OCLC 844029812. «... I tillegg til marinejegerne og spesialbåtoperatørene har Marinejegerkommandoen en relativt liten organisasjon som ivaretar operativ støtte og logistikk, nemlig Lima skvadron. Skvadronen omfatter en rekke tjenestefelt: logistikk, våpen, ammunisjon og samband. Menige på førstegangstjeneste dekker ulike funksjoner som ikke inngår i tjenesten som marinejeger. Eksempler på dette kan være gjøremål innenfor fallskjermtjeneste, dykkertjeneste, logistikk (lager- og sjåførfunksjoner) og samband. Under operasjoner kan skvadronen yte direkte eller fremskutt logistikkstøtte til manøverelementene, såkalt CSS. ...» 
  37. ^ Danielsen, Tone. «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 114. «... Katta til støtteskvafronen ble første gang tegnet på sidedøren på en lastevogn av en offiser under deployeringen i 2003. Tegningen ble et symbol for personell som ikke var selektert, men som var en del av MJK Task Group. I dag er katta støtteskvadronens symbol. ...» 
  38. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 19. «... Feltarbeidet ble gjennomført fra august 2010 til nyttår 2011. Forskningsfeltet er i denne studien avgrenset til Marinejegerkommandoen, Treningssenteret i Marinens Jegervåpen (som etter omorganiseringen er blitt treningssvkadronen i MJK) og marinejegere som jobber på høyere nivå i Forsvaret og med saker som påvirker MJK. MJK er et "deltidsfellesskap", det vil si: Dette er jobben deres. De har også et liv utenfor avdelingen - skjønt noen ganger er grensene noe uklare. De fleste har relasjoner til hverandre også privat. Men det er kulturen i MJK som er rammene for mitt feltarbeid, ikke hvem de er som "privatpersoner". Deres liv utenfor avdelingen er en del av konteksten, ikke teksten. ...» 
  39. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 46. «... Kortversjonen er at styringslinjene fra Forsvarssjefen er blitt kortere, Sjef MJK er blitt fagsjef for maritim SOF, MJK har større påvirkning på egen utvikling, og seleksjon og utdanning er nå underlagt MJK som en egen treningsskvadron. ...» 
  40. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 63. «... Det som er spesielt med MJK er den lange seleksjonen og den systematiske treningen som de gjennomgår i utdanningsskvadronen. Det første året i MJK, seleksjonsperioden og den første tiden i Ramsund, kan i antropologisk forstand ses som et overgangsritual - et klassisk rite de passage. Initiering av krigere preges ofte av harde prøvelser, fornedrelser, seksuell tvetydighet og lik strukturell posisjon ... ...» 
  41. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 79. «... Alt du ikke gjør men burde ha gjort, det går ut over deg selv - og de andre. Det er de holdningene vi preges av under kurset og i Ramsund [i utdanningsskvadronen]. Tingene ville stoppet helt opp her hvis ikke folk hadde fikset tingene selv. Vi dyrker frem kreativitet samtidig som vi bygger integritet og ansvar. Du må kjenne din rolle og fylle den rollen helt ut. ...» 
  42. ^ «Forsvarets spesialstyrker». Forsvarets offisielle internettsider. 25.7.2018. Besøkt 25. juli 2018. «Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen har tidligere tilhørt henholdsvis Hæren og Sjøforsvaret og er nå samlet i én felles driftsenhet, ledet av Forsvarets Spesialstyrker Stab (FSST) i Oslo.» 
  43. ^ «Den første sjefen for Forsvarets spesialstyrker» (pressemelding). Regjeringen. Regjeringen.no. 13. desember 2013. «... Forsvarets spesialstyrker blir en ny avdeling som opprettes 1. januar 2014. ...» 
  44. ^ Gustavsen, Øyvind (17. mars 2012). «Norske spesialsoldater fant Hercules-flyet». VG. Besøkt 20. august 2018. «... Funnet ble gjort av norske spesialsoldater ved klokken 07.30-tiden lørdag morgen på Rabotbreen og på Björlingbreen. ...» 
  45. ^ Klungtveit, Harald S. (16. mars 2012). «Marinejegere og FSK-soldater leter etter de savnede». Dagbladet. Besøkt 20. august 2018. «... - Mannskaper både fra Forsvarets spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommandoen (MJK) har vært viktige i arbeidet og vil fortsatt være en viktig ressurs. Dette er styrker som er egnet til å ta seg opp til vanskelig tilgjengelige områder, sier Oberst Aamoth. ... MJK og FSK er spesialister på blant annet søk- og redningsoppdrag og risikofylt rekognosering. ...» 
  46. ^ Melien, Tor Jørgen (2012). Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012. Oslo: Spartacus. s. 313–314. ISBN 9788243006805. OCLC 844029812. 
  47. ^ a b c Tom., Robertsen, (2007). Making new ambitions work : the transformation of Norwegian Special Operations Forces. Oslo: Norwegian Institute for Defence Studies. s. 44. ISBN 9788291571034. OCLC 227907547. «... Likewise, MJK has on occasion been used to support the Coastguard’s operations, exemplified by the October 2005 Elektron incident. During an inspection by the Coastguard, the skipper of the Russian trawler, Elektron, decided to run for Russian territorial waters with two Coastguard inspectors still on board. According to Rear Admiral Grytting, who was responsible for handling this incident, only bad weather prevented the vessel from being boarded. …» 
  48. ^ a b Melien, Tor Jørgen (2012). Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012. Oslo: Spartacus. s. 314. ISBN 9788243006805. OCLC 844029812. 
  49. ^ Melien, Tor Jørgen (2012). Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012. Oslo: Spartacus. s. 313. ISBN 9788243006805. OCLC 844029812. 
  50. ^ a b c Melien, Tor Jørgen (2012). Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012. Oslo: Spartacus. s. 221. ISBN 9788243006805. OCLC 844029812. 
  51. ^ Melien, Tor Jørgen (2012). Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012. Oslo: Spartacus. s. 314–315. ISBN 9788243006805. OCLC 844029812. 
  52. ^ Melien, Tor Jørgen (2012). Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012. Oslo: Spartacus. s. 315–316. ISBN 9788243006805. OCLC 844029812. 
  53. ^ Melien, Tor Jørgen (2012). Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012. Oslo: Spartacus. s. 316. ISBN 9788243006805. OCLC 844029812. 
  54. ^ Forsvaret (11. august 2018). «Marinejegerkommandoen». Forsvaret. Besøkt 10. august 2018. «... Avdelingen står blant annet på nasjonal kontraterror-beredskap for å kunne bistå politiet ved behov, ... ...» 
  55. ^ Forsvaret. «Gemini». Besøkt 22. juli 2018. 
  56. ^ «Antiterrorøvelsen der det meste sviktet» (engelsk). Besøkt 22. juli 2018. 
  57. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 41. «... Under den kalde krigen trente også spesialstyrkene på kald krig scenarioer. I denne perioden var fokuset på operasjoner i arktiske strøk – forsvar av eget territorium eller det å gå på dypet i fiendtlige områder. Det var Special Reconnaissance (SR) som var det viktigste konseptet å trene på, litt Direct Action (DA), og i liten grad Military Assistance (MA). Målet var å selektere robuste menn, som evnet å gå langt, bære tungt, være våte, kalde og sultne – lenge. Disse årene var det noen få som var på oppdrag i internasjonale operasjoner. ...» 
  58. ^ En god alliert - Norge i Afghanistan 2001-2014 : utredning fra et utvalg nedsatt ved kongelig resolusjon 21. november 2014 : lagt fram for Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet 6. juni 2016. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. 2016. s. 61. ISBN 9788258312731. OCLC 953055848. «... Spesialstyrkene i både Hæren og Sjøforsvaret var lenge små og lavt prioriterte avdelinger på siden av sine respektive forsvarsgreners primære interessefelt og var periodevis nedleggelsestruede miljøer. De ble ikke brukt i FN- eller andre internasjonale operasjoner før 1990-tallet. Første gang norske myndigheter vurderte å sette dem inn, var i 1995 i forbindelse med NATOs evakueringsplan for FN-styrken UNPROFOR i Bosnia-Hercegovina. ...» 
  59. ^ Danielsen, Tone (16. april 2012). «"Hos oss sitter kulturen i hjertet" - en antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen». FFI-rapport 2012/00516: 45. «... Internasjonale operasjoner har blitt en del av hverdagen, på en måte som det aldri var under den kalde krigen. ...» 
  60. ^ a b c d Melien, Tor Jørgen (2012). Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012. Oslo: Spartacus. s. 319. ISBN 9788243006805. OCLC 844029812. 
  61. ^ Melien, Tor Jørgen (2012). Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012. Oslo: Spartacus. s. 319–320. ISBN 9788243006805. OCLC 844029812. 
  62. ^ a b c d e f Melien, Tor Jørgen (2012). Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012. Oslo: Spartacus. s. 320. ISBN 9788243006805. OCLC 844029812. 
  63. ^ Forsvarsdepartementet (28. september 2017). «Styrker det militære bidraget i Afghanistan i 2018». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 22. juli 2018. 
  64. ^ a b c Melien, Tor Jørgen (2012). Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012. Oslo: Spartacus. s. 342. ISBN 9788243006805. OCLC 844029812. 
  65. ^ 1956-, Melien, Tor Jørgen, (2012). Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012. Oslo: Spartacus. s. 287. ISBN 9788243006805. OCLC 844029812. «... Under forberedelsene til operasjon ATLANTA utenfor Somalia høsten 2009 ble det bestilt og mottatt fire båter (RHIB) som hadde en hastighet på over 60 knop. RHIB-ene som ble brukt i Aden-bukten, ble oftest kalt GOA-RHIB-er. De to på 36 fot fikk navnet Hjalmar Johansen-klassen, mens de to mindre på 29 fot ble til Ove Lund-klassen. Hensikten med denne hurtigbestillingen var å ha båter med høy ytelse som kunne heises på fregattens dekk. Besetningen på båtene bestod av tre mann: båtfører, navigatør og skytter, og kunne i tillegg transportere et antall marinejegere. ...» 
  66. ^ a b c 1956-, Melien, Tor Jørgen, (2012). Våre hemmelige soldater : norske spesialstyrker 1940-2012. Oslo: Spartacus. s. 343. ISBN 9788243006805. OCLC 844029812. 
  67. ^ Leraand, Dag (11. april 2016). «Operation Atalanta». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 10. august 2018. 
  68. ^ Rolf J. Widerøe (2012). Krigshelten. Historien om marinejegeren Trond Bolle. Oslo. s. 229-230. ISBN 9788205424272. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]