Levriero meridionale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Søritaliensk mynde
levriero meridionale,
levriero italiano,
levriero italiano meridionale,
levriero italiano centromeridionale,
levriero sardo
Hundetypemynde
OpprinnelseItalia Italia (Sør-Italia)
Egenskaper- familiehund,
- jakthund,
- vakthund,
- vokterhund
Forventet livsløp11-14 år
Størrelsemellomstor
(17–25 kg)
Passer forspesieltinteresserte
Anerkjennelser
FCIuklassifisert (FCI #)
AKCuklassifisert
CKCuklassifisert
KCuklassifisert
UKCuklassifisert
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Levriero meridionale (søritaliensk mynde), også kalt levriero sardo (Sardinia), levriero italiano, levriero italiano meridionale og levriero italiano centromeridionale, er en gammel og primitiv mynde med opprinnelse i det sør-sentrale Middelhavet, blant annet i det sørlige Italia og trolig også det nordlige Afrika (Tunisia).[1] Typen har vært i bruk som jakthund (helst på harer) i grisgrendte strøk i det sørlige Italia og på øyene rundt gjennom århundrer. Den er nå svært sjelden og tilhører gruppen av urmynder.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Levriero meridionale eksisterer som ulike lokale varianter og kan som sådan ha ulike lokale navn, etter hvor de finnes. Den kan påminne om spansk galgo, men skiller seg fra greyhound-typen gjennom et hode med en helt annen struktur og en kropp med muskulatur og lemmer som ligner mer på sloughi og podencorasene. Ørene kan være både hengende, delvis stående eller til og med stående. Halen bæres i en krøll over ryggen når hunden er allert, elles henger den ned i sabelform. Hodet er lanstrakt og kont. Skallen skal være smalere enn halve lengden på kraniet. De har voktsom natur og er gode vakthunder og vokterhunder med lange tradisjoner som hetsende jakthunder. Typen må betraktes som en landrase og har større variasjon enn hva en homogen hunderase normalt har.

Hundene har langstrakt kropp og blir omkring 60–72 cm i skulderhøyde (hunner 60–68 cm, hanner 65–72 cm), og vekten ligger omkring 17–25 kg. Pelsen har stive dekkhår og er kort og glatt tilliggende, uten underull. Fargen er normalt brun i alle nyanser, herunder også brunbrindlet, sort og tilnærmet hvit.

Levriero sardo[rediger | rediger kilde]

Levriero sardo (sardinsk mynde) har normalt rosenører (som imidlertid også kan være oppreiste) og er typemessig mer lik spansk galgo. Typen blir omkring 60–70 cm i skulderhøyde og vekten ligger omkring 17–25 kg. Sardo er trolig yngre i sin opprinnelse, men regnes som en gammel italiensk rase i hjemlandet. Rasen er svært sjelden og det finnes trolig færre enn 100 hunder igjen.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Ny forskning bekrefter at levriero meridionale tilhører urmyndene. I en nylig publisert genomisk studie i det vitenskapelige tidsskriftet Cell Reports, konkluderer Parker et al. (2017) med at de omkring 400 hunderasene som eksisterer kan deles inn i 23 klader. Studien omfattet 1 346 rasehunder fra 161 hunderaser, fordelt over alle kontinenter (unntatt Antarktika). Prøvene for alle raser ble dessuten samlet inn fra både Nord-Amerika, Europa, Afrika og Asia. Studien viser at den søritalienske mynden (levriero meridionale) tilhører en klade som består av blant annet azawakh, sloughi, saluki og afghansk mynde, men denne kladen inkluderer også komondor, kuvasz, anatolsk gjeterhund og podencoer med flere. Søritaliensk mynde plasseres slektsmessig mellom sloughi og azawakh, men den ser ut til å være nærmest beslektet med sloughi. Sloughi, på sin side, ser ut til å være nærmere beslektet med mastino abruzzese enn azawakh,[2] som altså må ha et noe fjernere slektskap til levriero meridionale enn sloughi har. Studien viser også at søritaliensk mynde bare er fjært beslektet med italiensk mynde, som på sin side er nærmest beslektet med ikke-urmyndene (borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund, whippet, greyhound m. fl.).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mario Canton (2015) Levrieri & Segugi primitivi. Mario Canton, 2015 ISBN 978-8892518742
  2. ^ Parker, H. G., Dreger, D. L., Rimbault, M., Davis, B. W., Mullen, A. B., Carpintero-Ramirez, G., & Ostrander, E. A. (2017) Genomic Analyses Reveal the Influence of Geographic Origin, Migration, and Hybridization on Modern Dog Breed Development. Cell Reports 19(4):697–708, 25 April 2017. DOI: 10.1016/j.celrep.2017.03.079.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]