Urmynder

Urmynder refererer til en gruppe med hurtig drivende primitive mynder, som antas å være de mest opprinnelige hundene i denne gruppen. Urmyndene danner en selvstendig klade, sammen med podencoer og en håndfull primitive, men typiske vokterhunder (som anatolsk gjeterhund, mastino abruzzese, kuvasz, komondor og pyreneerhund med flere).^[1] De er kun fjærnt beslektet med tradisjonelle mynder, som italiensk mynde, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund, whippet og greyhound med flere.

Parker et al. (2017) publiserte nylig en studie som viser at verdens mer enn 400 hunderaser kan deles inn i 23 klader (grupper av mer eller mindre nært beslektede hunder).^[1] Myndene fordeler seg i tre av kladene, men det viser seg at disse ikke er spesielt nært beslektet med hverandre. En mynde - xigou - danner alene en basal klade med hunder som tibetansk mastiff, sibirsk husky, alaskan malamute, shiba inu, shar pei og chow-chow med flere, mens resten av myndene fordeler seg i to klader bestående av henholdsvis urmynder, podencoer og primitive vokterhunder, og tradisjonelle mynder og fårehunder.

Urmyndene er hurtig drivende hunder med stor jaktlyst og god stamina. De skiller seg fra mer tradisjonelle mynder gjennom mer primitiv atferd og flere primitive anatomisk trekk. Alle er forholdsmessig lette hunder i forhold til høyden. Atferdsmessig er skyhet, misteksomhet, egenrådighet, overlevesestrang, vokterinstinkt og betydelig utholdenhet kanskje blant de mest framtredende trekkene. Anatomisk er stor kroppslig fleksibilitet, tørr muskulatur, godt utviklet tannsett, eksepsjonell hjerte og lungekapsitet, og større adapsjon til sitt naturlige habitat framtredende trekk. Som eksempler kan nevnes, at afghansk mynde for eksempel utvikler en pelstype som gir utmerket beskyttelse i det tørre og kalde fjellandskapet den naturlig hører hjemme i, mens azawakh har utviklet en spesielt tykk og fleksibel hud som gir maksimal beskyttelse i det tørre krattlandskapet der (Sahel) disse hundene tradisjonelt har sitt tilhold.

Hvilken av dem som er eldst av opprinnelse vet man ikke, men saluki regnes av mange som selve prototypen på ei urmynde. Den har sin opprinnelse i Persia og Midtøsten, der typen også viser betydelig større diversitet enn i resten av verden. Mest opprinnelig i sin nåværende form regner man imidlertid azawakh å være. Denne mynden har sin opprinnelse fra Sahel og det sørlige Sahara. Den bærer også flest primitive trekk blant urmyndene, enten de er atferdsmessige eller anatomiske.