Tour of Norway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tour of Norway
1. etappe av Tour of Norway 2018 startet i Svelvik.
Detaljer
Dato16.20. mai (2018)
RegionNorges flagg Sør-Norge
Tidligere navnGlava Tour (2012–2013)
DisiplinLandeveissykling
Status2.2 (2011)
2.1 (2012–2013)
2.HC (2014–2019)
2.Pro (2020–)
Ritt-typeEtapperitt
ArrangørInterspons AS (2011–2018)
Tour des Fjords AS (2019–)
RittdirektørBirger Hungerholdt (2011–2018)
Roy Hegreberg (2019–2023)
Fredrik Strand Galta (2024-)
Historie
Første utgave2011
Første vinnerNederlands flagg Wilco Kelderman
Flest seirerNorges flagg Edvald Boasson Hagen (3)
Flest etappeseirerNorges flagg Alexander Kristoff (8)
Norges flagg Edvald Boasson Hagen (8)

Tour of Norway er et norsk etapperitt i landeveissykling som ble arrangert for første gang 1.5. juni 2011. Rittet var i den første utgaven klassifisert som 2.2, og hadde deltakelse fra kontinentallag, nasjonslag og norske klubblag, men rittdirektør Birger Hungerholdt hadde et mål om at Tour of Norway skulle oppgraderes.[1]

Rittet ble i 2012 oppgradert til kategori 2.1, og ble siden da igjen oppgradert til 2.HC i 2014, hvilket innebærer at kun WorldTour-lag, profesjonelle kontinentallag og norske kontinentallag får delta.[2]

Tour of Norway slik man kjenner det i dag er resultatet av en fusjon mellom Tour des Fjords og Tour of Norway før 2019-utgaven.[3]

Tour des Fjords AS, som ble stiftet av Stavanger Sykleklubb og Nordsjørittet AS, er nå eier og arrangør av rittet. Tidligere har Tour des Fjords AS arrangert sykkelrittene Tour des Fjords og Hammer Stavanger.

Tour of Norway 2020 ble avlyst på grunn av koronaviruspandemien.[4], men kom sterkt tilbake i 2021, hvor Ethan Hayter (Ineos Grenadiers) vant sammenlagtseieren[5]. Også Jonas Vingegaard (Team jumbo-Visma) deltok på rittet[6]. Vingegaard har siden da vunnet Tour de France[7].

Rittet var i 2022-utgaven på seks etapper, hvor starten gikk i Bergen og sluttet i Stavanger. For første gang var Gaustatoppen inkludert som etappeavslutning. Remco Evenepoel tok seieren på etappen, og vant siden da også sammenlagtseieren. Etter etappen sa Evenepoel, at han aldri hadde syklet på så fint et fjell i karrieren sin. Evenepoel vant senere på sesongen både Vuelta a España og VM i landeveissykling[8].

Inntil nå er det publisert, at Tour of Norway 2023 starter med en prolog i Bergen, hvor Fløyen blir en del av løypen[9].

Vinnere[rediger | rediger kilde]

ÅrVinnerAndreplassTredjeplass
2011NED Wilco KeldermanDEN Daniel FoderNOR Vegard Robinson Bugge
2012NOR Edvald Boasson-HagenAUS Simon ClarkeNOR Lars Petter Nordhaug
2013NOR Edvald Boasson-HagenPOR Sérgio PaulinhoNOR Sondre Holst Enger
2014POL Maciej PaterskiNED Marc de MaarNED Bauke Mollema
2015DEN Jesper HansenNOR Edvald Boasson-HagenESP David López
2016NED Pieter WeeningNOR Edvald Boasson-HagenNOR Sondre Holst Enger
2017NOR Edvald Boasson-HagenAUS Simon GerransNED Pieter Weening
2018ESP Eduard PradesDEN Alexander KampNOR Edvald Boasson-Hagen
2019NOR Alexander KristoffNOR Kristoffer HalvorsenNOR Edvald Boasson-Hagen
2020avlyst
2021GBR Ethan HayterNED Ide SchellingNED Mike Teunissen
2022BEL Remco EvenepoelAUS Jay VineAUS Luke Plapp
2023GBR Ben TulettUSA Magnus SheffieldBEL Thibau Nys
2024

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Slik blir Tour of Norway». procycling.no. 16. mars 2011. 
  2. ^ «Glava-tour med kraftig oppgradering». procycling.no. 26. september 2013. 
  3. ^ «Tour des Fjords og Tour of Norway slår seg sammen». Procycling.no. 29. juni 2018. 
  4. ^ «Tour of Norway avlyst for andre gang». Procycling.no. 2. april 2020. 
  5. ^ «Ethan Hayter». www.procyclingstats.com. Besøkt 21. november 2022. 
  6. ^ «Vingegaard bekreftet - Her er den foreløpige startlisten!|Tour of Norway». www.tourofnorway.no (engelsk). Besøkt 21. november 2022. 
  7. ^ «Jonas Vingegaard». www.procyclingstats.com. Besøkt 21. november 2022. 
  8. ^ «Remco Evenepoel». www.procyclingstats.com. Besøkt 21. november 2022. 
  9. ^ «Tour of Norway 2023 blir arrangert 24-29 mai|Tour of Norway». tourofnorway.no (engelsk). Besøkt 21. november 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]