Geir Digerud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Digerud
Født19. mai 1956 (63 år)
Oslo
Far Per Digerud
Beskjeftigelse Sykkelrytter
Nasjonalitet Norge

Geir Digerud (født 19. mai 1956 i Oslo)[1] er en tidligere norsk syklist, i sin tid landets ypperste.

Hans far var Per Digerud (1933–88) som også vant en rekke mesterskap. Selv vant Geir Digerud seks strake NM i landeveissykling 50 km tempo 1975-80 og tre i fellesstarten på 175 km 1977-79. Han deltok ved Sommer-OL i 1976 der han ble nummer 55 på 175 km individuelt landeveisritt, og nummer åtte i 100 km lag med Stein Bråthen, Arne Klavenes og Magne Orre. Digerud vant alene Telemark rundt i 1976, 79 og 80. Han ga landet sitt første medalje i VM lagtempo da han i 1979 fikk bronse med Morten Sæther, Jostein Wilmann og svogeren Hans Petter Ødegaard. Så vant han nordisk lagtempo 1978, 79 og 80, samt nordisk individuell fellesstart 1979 og Østerrike rundt 1980. Fram til og med 1978 representerte han hjemstedets SK Rye, før han gikk over til Birkenes IL samtidig med Jon Rangfred Hanssen, Dag Erik Pedersen og Arne Klavenes. Så ble han profesjonell sommeren 1980, han kjørte for den italienske madrassprodusent Magniflex Olmo i ett år før laget ble oppløst, blant annet ble han da nummer tolv i Lombardia rundt 1981. Så var det to år for Campagnolo Atala før han la opp grunnet utbrenthet.[2] Senere har han drevet sykkelbutikk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Geir Digerud i Store norske leksikon
  2. ^ Mette Bugge (23.5.1984). «Motgangen knekket Digerud». Aftenposten. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]