Arctic Race of Norway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arctic Race of Norway
Detaljer
Region Norge Nord-Norge
Disiplin Landeveissykling
Status 2.1
2.HC (fra 2015)
Ritt-type Etapperitt
Arrangør Tour de Andørja
Amaury Sport Organisation
Historie
Første utgave 2013
Utgaver 5 (pr. 2017)
Første vinner Thor Hushovd
Flest etappeseirer Alexander Kristoff (5)
Siste vinner Dylan Teuns

Arctic Race of Norway er et norsk etapperitt i landeveissykling som er en del av Europatouren. Første utgave gikk av stabelen i 2013, på strekningen mellom Bodø og Harstad. I 2014 var Tromsø arrangør med avslutning på den første etappen på Nordkapp.[1][2]

Rittet arrangeres i samarbeid med Amaury Sport Organisation, arrangør av blant annet Tour de France og Vuelta a España.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ideen om Arctic Race of Norway- et internasjonalt etapperitt på sykkel langs norskekysten - har på mange måter utspring fra Andørja i Troms arrangementet Tour de Andørja. Tour de Andørja startet i år 2000 som et lokalt sykkelritt og inneholdt idag arrangementer innen terrengløp, landeveissykkel, terrengsykkel, motbakkeløp og freeridekjøring på ski. Hvert år samles nærmere 3000 deltagere i alle aldre for å være med på hovedarrangementet Tour de Andørja Triple Challenge. Bare i barnesykkelrittet, Tour de Andørja for Kids, deltar rundt 400-500 unger i alderen 0-12 år.

I tillegg til idrettskonkurransene arrangeres også en kunstfestival der anerkjente internasjonale og nasjonale kunstnere inviteres til å lage kunstverk, forestillinger eller skulpturer, og på den måten bygges broer mellom kunst og idrett.

Ytre andørja IL (laget skiftet navn til Andørja Sportsklubb i 2012) hadde en filosofi om å sette seg abisiøse mål, der et av framtidige målene var å arrangere et sykkel-NM. Og allerede i 2004 fikk klubben tildelt norgesmesterskap for 2006 på Andørja, og som ble et av de beste og mest begivenhetsrike sykkel-NM som noen sinne har vært. Den tekniske gjennomføringen fikk arrangementet anerkjennelse ved å dra nytte av kompetanse og løsninger fra andre idretter, noe som representerte en nyskapning i landeveisykling i Norge. Et annet hovedmål var å få mer medieoppmerksomhet og flere finansielle samarbeidspartnere, med tanke på å kunne påta seg så store arrangement som sykkel-NM, men også det å kunne benytte den beste sykkelkompetansen i Norge for så å utvikle egne ferdigheter og kompetanser.

Nesten ingen trodde at Knut Erik Dybdal og Ole Skardal skulle lykkes med prosjektet sitt, noe som førte til at de fikk jobbe i fred og spesielt da at ingen jobbet imot dem. Dette er nok en av grunnene til at de lyktes. Det store gjennombruddet var da TV2 tok kontakt med duoen og viste interesse for prosjektet deres. De mente det hadde potensiale til å bli Nordens største idrettsarrangement og satte dem i kontakt med ASO. Representantene fra ASO ble så invitert nordover for å oppleve Nord-Norge. ASO likte det de så og ville satse på prosjektet. Dette var et viktig steg i prosessen for å hente sponsorer og få på plass finansiering. Søknadene om statlig støtte hadde for lenge siden fått avslag. Nordland og Troms fylke bevilget hver 15 millioner kroner, og med en avtale med Statoil falt mye av finansieringen på plass. Hadde det ikke vært for ASO hadde Arctic Race of Norway aldri fått lov til å arrangere et så stort internasjonalt ritt, og de hadde aldri fått alle TV kanalene rundt omkring i verden til å sende rittet.

Ideen om et internasjonal etapperitt på sykkel ble så en realitet. Tour de Andørja lanserte sin forretningsplan for 2009-2012, der målet var å realisere et sykkelrittet, Arctic Race of Norway. Og i 2013 ble Arctic Race of Norway satt i gang og et nytt internasjonalt sykkelritt skulle finne sted i Nord-Norge. ASO skal også være med å arrangere Arctic Race of Norway i årene fremover.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Media[rediger | rediger kilde]

Sendingen gikk til 110 land, og av disse sendte Eurosport til 56 land.[når?] Kinesisk tv med 100 millioner potensielle seere, sendte et 10 minutter langt innslag med en blanding av sykkel-ritt og «turist-profilering». Et innslag som også spres ivrig rundt i sosiale media.

Rytterne startet torsdag i Bodø, og syklet via Svolvær, Stokmarknes og Sortland til Harstad. Rittet sikret sterke seertall og andeler for TV 2, med et snitt på 112.000 seere og andel 28,3 prosent mellom kl. 15:00 og kl. 18:00 torsdag til og søndag. Mest sette dag var søndag med 129.000 seere i snitt.

Regler[rediger | rediger kilde]

Ifølge artikkel 2.1.005 av UCI forskrifter, er Arctic Race of Norway åpen for; Lag fra 1., 2., og 3. divisjon, og landslag. Ifølge artikkel 2.2.003 av UCI forskrifter, er det tillatt med 6 ryttere for hvert lag.

Arctic Race of Norway er reservert utøvere fra Men's Elite(ME) og U23 (MU) kategoriene. Det er et klasse 2.1 løp registeret av Euopean Continantal Calendar.

Alle deltakerne må fullføre alle fire etappene for å ikke bli utelatt fra konkurransen. I tillegg blir det satt en tidsgrense etter første rytter har passert målstreken for hver etappe, og den er tiden til vinneren + 12%. De som ikke kommer innen den tiden, får ikke fortsette konkurrasen.[3]

Hver etappe foregår som fellestart, der første rytter til mål kåres som vinner. I tillegg konkurreres det om 4 trøyer. En blågrønn trøye til den rytteren som leder rittet sammenlagt. En hvit trøye til den rytteren under 25 som ligger best ann i sammendraget. En grønn trøye til den rytteren som skaffer seg mest poeng, som kan samles underveis i innlagte spurter og i mål. En rød trøye til den rytteren som skaffer seg flest poeng, som kan samles ved passering av fjell/bakketopper. Det deltar 20 lag med 6 ryttere per lag.

Trøyer og konkurranser[rediger | rediger kilde]

I Arctic Race of Norway konkurreres det om fire trøyer som representerer fire forskjellige konkurranser, i tillegg til etappeseirene. De som vinner de ulike konkurransene får kjøre med den tilhørende trøyen. De som underveis gir seg i konkurransen strykes fra alle konkurransene, så man må fullføre rittet for å vinne konkurransene. Etter hver etappe deles det ut pengepremier for etappeseier, klatrepoeng og innlagte spurter.

1.-plass 2.-plass 3.-plass
Sammenlagtseier 6 120 EUR 3 096 EUR 1 520 EUR
Etappeseier 3 060 EUR 1 548 EUR 760 EUR
Beste rytter under 25 år 3 000 EUR
Poengtrøyen 3 000 EUR
Klatretrøyen 3 000 EUR
Den mest aggressive rytteren for hver etappe 750 EUR
Lag-konkurranse 3 000 EUR

Under hele Arctic Race of Norway deles det ut tilsammen 60 942 EUR. [4]

Sammenlagt - Blå trøye Jersey blue.svg Denne trøyen brukes av lederen i sammenlagtkonkurransen. Trøyen er sponset av Statoil.
Beste rytter under 25 år - Hvit trøye Jersey white.svg Denne trøyen brukes av den yngste rytteren som gjør det best sammenlagt. I denne konkurransen deltar kun de rytterne som ikke har fylt 25 år 1. januar det året rittet går. Trøyen er Sponset av Statoil.
Poeng - Grønn trøye Jersey green.svg Denne trøyen brukes av den som har mest poeng sammenlagt. For hver etappe er det lagt inn tre mellomspurter, der det blir delt ut poeng. I tillegg får man poeng for hver fullført etappe. Den grønne trøyen er sponset av SpareBank 1 Nord-Norge.
Klatrepoeng - Rød trøye Jersey red.svg Konkurransen om klatretrøya avgjøres ved at man samler poeng på de kategoriserte stigningene underveis i løpet. Klatretrøyen deles ut til vinneren av den som når de 12 innlagte klatreetappene av hele løpet.

Vinnere[rediger | rediger kilde]

Wikidata-logo S.svgÅr Vinner Andreplass Tredjeplass
2013 NOR Thor Hushovd NED Kenny van Hummel GER Nikias Arndt
2014 NED Steven Kruijswijk NOR Alexander Kristoff NOR Lars Petter Nordhaug
2015 EST Rein Taaramäe SUI Silvan Dillier RUS Ilnur Zakarin
2016 ITA Gianni Moscon NED Stef Clement ITA Oscar Gatto
2017 BEL Dylan Teuns NOR August Jensen NED Michel Kreder

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]