Lamborghini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Automobili Lamborghini S.p.A
Org.formAksjeselskap
EtablertItalia 1963
HovedkontorItalia Sant'Agata Bolognese, Italia
Bransjebilindustri
Produkt(er)Sportsbiler og Superbiler
Grunnlegger(e)Ferruccio Lamborghini
NøkkelpersonerStephan Winkelmann, President
Nettsidehttp://www.lamborghini.com/

Automobili Lamborghini S.p.A., bedre kjent som Lamborghini, er en italiensk produsent av eksklusive sportsbiler og superbiler[1], basert i den lille landsbyen Sant'Agata Bolognese, nær Bologna. Selskapet er et underselskap av Audi AG, som igjen er et underselskap av Volkswagen Group. Selskapet ble stiftet 7.mai 1963]] av Ferruccio Lamborghini, som allerede eide en stor traktorfabrikk, Lamborghini Trattori S.p.A..

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Ferruccio Lamborghini var en entusiastisk eier av flere sportsbiler, blant annet en Ferrari. Det eksisterer flere versjoner av historien om hvorfor Lamborghini startet sin egen sportsbilproduksjon, men felles for alle er at de beskriver en konflikt mellom ham og Enzo Ferrari. Den mest utbredte versjonen, fortalt av blant andre Lamborghinis sønn [1], er at Ferruccio Lamborghini møtte Enzo Ferrari for å klage på clutchens kvalitet i hans Ferrari 250 GT. Enzo Ferrari ba ham reise hjem og kjøre traktoren sin, fordi han mente at sportsbiler kunne han i alle fall ikke kjøre. Lamborghini reiste tilbake til fabrikken sin, demonterte clutchen i Ferrarien og innså at clutchprodusenten var den samme som leverte clutcher til traktorene hans. På lageret fant han en reservedel han mente kunne passe, og når den ble montert fungerte alt smertefritt.

Ferruccio bestemte seg for at bilen hans måtte ha en V12-motor, og hentet inn ingeniøren Giotto Bizzarrini, som tidligere hadde jobbet med en V12-motor for Ferrari. Den nye motoren hadde 4 kamaksler, kort slaglengde og to ventiler per sylinder, og utviklet en effekt på 350 hestekrefter. Motoren var av aluminium, med en veivaksel støttet av syv hovedlagre og hadde smidde stempler i aluminium. Bilen motoren ble montert i var designet av Franco Scagliones Scaglione-Touring.

Denne prototypen, kalt Lamborghini 350GTV, ble første gang vist på bilutstillingen i Torino i 1963. Salget av produksjonsmodellen, 350GT, startet året etter, og over 130 eksemplarer ble solgt. Ferruccio Lamborghini var født i tyrens tegn, og brukte oksen som symbol på sine nye biler.

Under Ferruccio Lamborghini[rediger | rediger kilde]

350GT ble fulgt opp av 400GT. Salget av denne modellen sørget for at selskapet fikk nok ressurser til å designe sin første superbil – den nå legendariske Lamborghini Miura, som ble vist av Ferruccio selv på bilutstillingen i Torino i 1965. Bilens motor var montert på tvers, og bilen var designet av Marcello Gandini, på under ett år. En ferdig bil ble presentert på bilutstillingen i Genève i mars 1966 (bilen utstilt i Torino var kun et chassis). Bilens navn ble hentet fra en berømt tyrefekter, Don Eduardo Miura. Miura ble en stor suksess for Lamborghini, 111 eksemplarer ble solgt i 1967 og modellen sendte selskapet høyt opp på listen over produsenter av eksotiske sportsbiler. Takket være sitt vakre utseende og gode ytelser er Miura i dag den mest populære Lamborghini-modellen blant samlere.

Samtidig ble Espada, en fireseters bil basert på konseptbilen Marzal, utviklet. Navnet Espada betyr sverdspansk, og refererer til sverdet som brukes av en matador under tyrefektingen. Bilen fikk Lamborghinis V12-motor på 4.0 liter montert foran, og klarte en toppfart på omkring 230 km/t. Espada fikk små oppgraderinger underveis i sitt livsløp, og det finnes tre ulike versjoner av modellen.

I 1971 presenterte Lamborghini den uvanlige LP500 Countach-prototypen, oppkalt etter et italiensk slanguttrykk utbrudt av en overrasket person som så bilen for første gang. Produksjonsmodellen ble presentert tre år senere. Denne modellen var den første som var utstyrt med Lamborghinis nå så velkjente saksedører, sammen med vertikalt monterte luftinntak bak. Den samme 4-liters V12-motoren fra tidligere modeller ble fortsatt brukt, mens en større 5-litersmotor ble brukt senere i produksjonsløpet. Countach ble kjent for gode kjøreegenskaper, og dessuten er måten man rygger med en Countach velkjent: Man åpner førerdøren og sitter på dørterskelen – det er nemlig ikke mulig å se bakover når man sitter inne i kupéen.

I 1972 oppsto en krise i selskapet. En stor bestilling av traktorer til et søramerikansk land ble avbestilt, og dermed ble oppgraderinger Lamborghini hadde gjort på fabrikken i påvente av produksjonsøkningen til ingen nytte. Pengene han tapte gjorde at Ferruccio solgte deler av sin eierandel i traktorfabrikken, som ble tatt over av Fiat. Traktorproduksjonen ble senere solgt til SAME (nå SAME Deutz-Fahr), og det selges fortsatt traktorer under Lamborghini-navnet i dag.

Gjennom 1970-tallet var det salget av Countach som holdt liv i selskapet, og bilavdelingen ble raskt lønnsom. Til tross for dette solgte Lamborghini alle sine aksjer i selskapet til en sveitsisk investor, og døde i februar 1993 i en alder av 76 år.

Konkurs, Mimran og Chrysler[rediger | rediger kilde]

Oljekrisen på 1970-tallet gjorde sitt til å kutte salget av sportsbiler, og Lamborghini led under både budsjett- og deleproblemer. Det var to års leveringstid på bilen, og samtidig fikk merket et rykte på seg for å bygge leker for rikfolk, fordi Lamborghini-modellene aldri ble utviklet på samme måte som andre biler i samme klasse: gjennom racing. Både Ferrari, Porsche og Maserati, som var hovedkonkurrentene, utviklet sine biler på racerbanen, mens Lamborghini helt siden begynnelsen hadde lidd av store problemer med driftssikkerheten. På 1970-tallet ble det enda verre, da bilene måtte oppnå de amerikanske utslippskravene, og alle disse faktorene bidro til at selskapet slet på 1970-tallet. Som mange andre italienske sportsbilfabrikanter var kvaliteten på deler og arbeid ofte lav, og i 1978 ble Lamborghini slått konkurs. En italiensk rett fikk oppgaven med å finne en ny eier til selskapet, og de Sveits-baserte Mimran-brødrene tok over selskapet.

Brødrene klarte å snu selskapet rundt ut over 1980-tallet, og svært overraskende ble selskapet solgt videre til Chrysler. På denne tiden jobbet Lamborghini med utviklingen av Countachs etterfølger, Diablo. Chrysler kom på banen med sine ressurser, fremstillingsteknologi og designinput, og resultatet var nok en suksess for selskapet. Lamborghini Diablo mottok mye skryt, på lik linje med forgjengeren, og nok en gang var Lamborghini et navn innen supersportsbiler.

Etter Chrysler: Megatech og Audi[rediger | rediger kilde]

I 1994 ble Chrysler tvunget til å selge Lamborghini til en indonesisk investeringsgruppe ledet av Tommy Suharto. Grunnen var at Chrysler selv slet økonomisk, og på samme måte ble også den indonesiske investeringsgruppen tvunget til å selge igjen sent på 1990-tallet. Da hadde det tyske selskapet Audi fattet interesse for den lille italienske bilprodusenten, og i 1998 ble Audi eneeier av Automobili Lamborghini.

Lamborghinis nye eier har vært svært involvert i utviklingen av fabrikkens siste superbil, Murcielago, og Audis tekniske ressurser bidro til utviklingen av Lamborghinis mest sofistikerte toseter til dags dato. Lamborghinis modeller er blant de kraftigste, dyreste og mest eksklusive serieproduserte bilene i dag.

Partnerskap[rediger | rediger kilde]

Lamborghini har gått sammen med PC-produsenten Asus for å lage en serie med bærbare datamaskiner under navnet Asus Lamborghini VX. Begge har Lamborghini-logoen i lokket og er relativt kraftige.

Modeller[rediger | rediger kilde]

Lamborghini Diablo
2004 Lamborghini Gallardo
2004 Lamborghini Murciélago Roadster
2011 Lamborghini Aventador LP700-4
Lamborghini Aventador LP750-4 SV

Blant Lamborghinis modeller finner vi 350GTV (1963), 350GT (1964), 400GT (1965), Miura (1966), Flying Star II (1966), Marzal (1966), Espada (1968), Islero (1968), Jarama (1970), Countach (1974), Bravo (1974), Silhouette (1976), Jalpa (1982), LM002 (1986), Diablo (1990), Cala (1995), Murciélago (2001), Gallardo (2003) og Reventón (2008). Til tross for at Lamborghini har vist seg som en kompetent konstruktør med mer siviliserte modeller som 350GT, 400GT, Espada, Jarama, Jalpa og Gallardo er det de vanvittige superbilene som har etablert Lamborghini-navnet og -ryktet. Miura, Countach, Diablo og Murciélago er fortsatt blant de mest eksotiske superbiler som finnes.

I dag produserer selskapet modellene Murciélago LP640 samt den mindre og rimeligere Gallardo LP560/4. Begge modeller produseres i coupé- og roadsterutgaver.

På bilutstillingen i Paris i 2008 presenterte selskapet en konseptmodell kalt Estoque. Dette var en firedørs sedan, en biltype selskapet aldri før har produsert. Selv om Estoque foreløpig kun er presentert som en konseptmodell spekuleres det i at selskapet vil starte produksjon av en slik modell.

Modelliste[rediger | rediger kilde]

Modell År Motor Sylindervolum
350GTV 1963 Lamborghini V12 3464 cc
350GT 1964-1967 Lamborghini V12 3464 cc
400GT 2+2 1965-1968 Lamborghini V12 3929 cc
Miura 1966-1973 Lamborghini V12 3929 cc
Espada 1968-1978 Lamborghini V12 3929 cc
Islero 1968-1970 Lamborghini V12 3929 cc
Jarama 1970-1978 Lamborghini V12 3929 cc
Urraco 1970-1979 Lamborghini V8 2463 cc/2996 cc/1994 cc
Countach 1974-1989 Lamborghini V12 3929 cc/4754 cc/5167 cc
Silhouette 1976-1977 Lamborghini V8 2996 cc
Jalpa 1982-1989 Lamborghini V8 3485 cc
LM002 1986-1992 Lamborghini V12 5167 cc
Diablo 1990-2001 Lamborghini V12 5707 cc/5992 cc
Murciélago 2001-2007– Lamborghini V12 6192 cc/6496 cc
Gallardo 2003-2007– Audi V10 4961 cc
Reventón 2008 Audi V12 6496 cc
Aventador 2011 Audi V12 6498 cc

Racingmodeller[rediger | rediger kilde]

Se også Modena (racingteam)

Ferruccio Lamborghini hadde gjort det klart at Lamborghini ikke skulle involvere seg i racing. Han mente slik virksomhet var for dyr, og for krevende i forhold til selskapets ressurser. Dermed ble det aldri bygget noen racingmodeller under Lamborghinis lederskap, og det nærmeste selskapet noensinne kom til å bygge løpsbiler var da selskapets testfører Bob Wallace bygget noen prototyper basert på eksisterende modeller. Blant disse er det verdt å merke seg den Miura SV-baserte Jota og den Jarama S-baserte Bob Wallace Special.

lamborghini centenario lp770-4

Under lederskap av Rosetti gikk Lamborghini inn i en avtale med BMW om å bygge en løpsbil i tilstrekkelig antall slik at den kunne homologeres. Lamborghini klarte ikke å oppfylle avtalen, og bilen ble bygget hos BMWs Motorsport-avdeling, før den ble solgt under navnet BMW M1.

Lamborghini utviklet QVX for 1986-sesongen i Gruppe C. Kun én bil ble bygget, og på grunn av mangel på sponsorer gikk bilen glipp av sesongen. QVX deltok i ett eneste løp, Southern Suns 500 Km-løpet i Sør-Afrika, som ikke var tellende i Gruppe C-sesongen, med Tiff Needell bak rattet.

Mellom 1989 og 1993 var Lamborghini motorleverandør i Formel 1, og leverte motorer til Larrousse, Ligier, Lotus, Minardi og til et eget Lamborghini-team (Modena), som ikke var ansett som et offisielt fabrikksteam. Sent i 1991 ble en Lamborghini F1-motor brukt i Konrad KM-011, en Gruppe C-bil, men bilen holdt bare i noen få løp før prosjektet ble stoppet. Den samme motoren, merket som en Chrysler-motor av Lamborghinis daværende eier, ble testet av McLaren mot slutten av 1993-sesongen, med planer om bruk i 1994. Føreren, Ayrton Senna, ble visstnok imponert over motorens ytelser, men McLaren trakk seg ut av forhandlingene og valgte i stedet en motor fra Peugeot.

To løpsversjoner av Diablo ble bygget for Diablo Supertrophy, en racingserie som ble holdt årlig mellom 1996 og 1999. Det første året ble modellen Diablo SVR brukt, mens Diablo 6.0 GTR ble brukt for de øvrige tre årene.

Lamborghini utviklet Murciélago R-GT som en produksjonsracer for bruk i FIA GT Championship, Super GT Championship og American Le Mans Series i 2004. Deres høyeste plassering det året var åpningsrunden i FIA GT Championship i Valencia, hvor bilen som stilte for Reiter Engineering fullførte på en tredjeplass, etter å ha startet på femteplass. I 2006, under åpningsrunden i Super GTSuzuka, tok en bil driftet av Japan Lamborghini Owners Club den første seieren for en R-GT.

En GT3-utgave av Gallardo har blitt utviklet av Reiter Engineering.

En Murciélago R-GT driftet av All-Inkl.com Racing og kjørt av Christophe Bouchut og Stefan Mucke, vant åpningsrunden i FIA GT Championship i 2007, og fikk dermed den første store løpsseieren noensinne for Lamborghini.

Eiere[rediger | rediger kilde]

Lamborghini har hatt en rekke eiere, som vist i denne forkortede listen:

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]