Ayrton Senna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ayrton Senna
Ayrton Senna Imola 1989 Cropped.jpg
Født Ayrton Senna da Silva
21. mars 1960
São Paulo
Død 1. mai 1994 (34 år)
Bologna
Gravlagt Morumbi District
Søster Viviane Senna
Nasjonalitet Brasil Brasil
Utmerkelser Formula One World Champion
Formel 1-karriere
Sesonger 1984-1994
Konstruktører Toleman, Lotus, McLaren, Williams
Verdensmester 3 (1988, 1990, 1991)
Løp 161
Seiere 41
Pallplasseringer 80
Pole positions 65
Poeng 614
Km i ledelse 13 430 km
Debut Brasils Grand Prix 1984
Første seier Portugals Grand Prix 1985
Siste seier Australias Grand Prix 1993
Siste løp San Marinos Grand Prix 1994
Plassering 1994 -
Signatur
Ayrton Sennas signatur

Ayrton Senna da Silva (født 21. mars 1960 i São Paulo, død 1. mai 1994 i Bologna) var en brasiliansk Formel 1-fører. Han ble verdensmester tre ganger for McLaren, i 1988, 1990 og 1991, og anses som en av historiens største Formel 1-førere.[1][2] Han omkom i en voldsom krasj under San Marinos Grand Prix 1994.[3]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Senna sitt første verdensmesterskap i 1988, i bilen som dominerte sesongen, McLaren MP4/4.

Senna begynte sin motorsportskarriere i gokart, og tok steget til formelbilracing i 1981. I 1983 vant han det britiske Formel 3-mesterskapet. Han debuterte i Formel 1 for Toleman i 1984, før han året etter gikk til Lotus og vant sitt første løp i Portugals Grand Prix. I 1988 gikk han over fra Lotus til McLaren, hvor han ble teamkollega med regjerende verdensmester Alain Prost. Sammen vant de 15 av 16 Grand Prix-løp det året, og Senna tok sitt første verdensmesterskap. Prost sikret seg mesterskapet i 1989, og Senna vant deretter sitt andre og tredje mesterskap i 1990 og 1991. I 1992 begynte Williams å dominere Formel 1, men i 1993 klarte Senna likevel å vinne fem løp og ta andreplassen i mesterskapet, og sikret seg også et sete i Williams for 1994.

Senna har ofte, både av motorsporteksperter og Formel 1-førere, blitt vurdert som den beste og mest innflytelsesrike Formel 1-føreren gjennom tidene i en rekke avstemninger og rangeringer.[4][5][6][7] Han ble bemerket for sin kvalifiseringshastighet over en enkelt runde, og hadde rekorden for flest pole position fra 1989 til 2006. Han var også anerkjent for sine prestasjoner på vått føre, som i Monaco i 1984, på Estoril i 1985, og på Donington Park i 1993. Han vant Monacos Grand Prix seks ganger, en rekord som fremdeles står. Senna var kontroversiell gjennom hele sin karriere, spesielt gjennom sin turbulente rivalisering med Alain Prost. I Japans Grand Prix i 1989 og 1990 var det kollisjoner mellom Senna og Prost som avgjorde hvem som vant løpet, og begge løpende var bestemmende for førermesterskapet det året.

Imola 1994[rediger | rediger kilde]

Kart over Imola-banen slik den var i 1994, med Tamburello-svingen markert med en sirkel.

Etter å ha fått en dårlig start på 1994-sesongen, hvor den nye stjernen Michael Schumacher hadde vunnet sesongens to første løp, håpet Senna å finne tilbake til vinnerformen i San Marinos Grand PrixImola-banen. I syvende runde av løpet mistet Senna kontrollen over bilen i over 300 km/t i Tamburello-svingen, og krasjet inn i en betongmur i 218 km/t. Livet sto ikke til å redde, og han ble erklært død på sykehuset i Bologna.

Etter Sennas død erklærte myndighetene tre dagers landesorg i Brasil. Om lag tre millioner mennesker gikk ut i gatene for å hedre Senna. Alain Prost, Damon Hill og Emerson Fittipaldi var blant bårebærerne. En av de viktigste motorveiene i Rio de Janeiro ble oppkalt etter ham; «Avenida Ayrton Senna». Han er begravet på Cemitério do Morumbi i hjembyen São Paulo.

Hendelsene på Imola-banen førte til at FIA satte større fokus på sikkerhet. I tillegg til at F1-sirkuset mistet sin kanskje største stjerne denne dagen, hadde også den unge østerrikeren Roland Ratzenberger omkommet under kvalifiseringen dagen før. Etter Ayrton Sennas dødsfall skulle det gå over 20 år før neste gang en ulykke under et Formel 1-løp fikk dødelig utgang, da Jules Bianchi døde etter skader han pådro seg i Japans Grand Prix 2014.[8]

Etter hans død ble det kjent at Senna brukte flere millioner av sin egen formue på fattige barn i Brasil.[9] Like før sin død la han også grunnlaget for en organisasjon for utvikling og utdanning av fattige barn, som senere ble Instituto Ayrton Senna.[10] Han var også en troende katolikk.[11]

Resultater[rediger | rediger kilde]

Fullstendige Formel 1-resultater[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Plass Poeng
1984 Toleman
Group Motorsport
Toleman
TG183B
Hart
415T 1,5 L4 T
BRA
Ret
RSA
6
BEL
6
SMR
DNQ
9. 13
Toleman
TG184
Hart
415T 1,5 L4 T
FRA
Ret
MON
21
CAN
7
DET
Ret
DAL
Ret
GBR
3
GER
Ret
AUT
Ret
NED
Ret
ITA
 
EUR
Ret
POR
3
1985 John Player Special
Team Lotus
Lotus
97T
Renault
EF15 1,5 V6 T
BRA
Ret
POR
1
SMR
7
MON
Ret
CAN
16
DET
Ret
FRA
Ret
GBR
10
GER
Ret
AUT
2
NED
3
ITA
3
BEL
1
EUR
2
RSA
Ret
AUS
Ret
4. 38
1986 John Player Special
Team Lotus
Lotus
98T
Renault
EF15B 1,5 V6 T
BRA
2
ESP
1
SMR
Ret
MON
3
BEL
2
CAN
5
DET
1
FRA
Ret
GBR
Ret
GER
2
HUN
2
AUT
Ret
ITA
Ret
POR
4
MEX
3
AUS
Ret
4. 55
1987 Camel
Team Lotus Honda
Lotus
99T
Honda
RA166E 1,5 V6 T
BRA
Ret
SMR
2
BEL
Ret
MON
1
DET
1
FRA
4
GBR
3
GER
3
HUN
2
AUT
5
ITA
2
POR
7
ESP
5
MEX
Ret
JPN
2
AUS
DSQ
3. 57
1988 Honda Marlboro
McLaren
McLaren
MP4/4
Honda
RA168E 1,5 V6 T
BRA
DSQ
SMR
1
MON
Ret
MEX
2
CAN
1
DET
1
FRA
2
GBR
1
GER
1
HUN
1
BEL
1
ITA
10
POR
6
ESP
4
JPN
1
AUS
2
1. 90 (94)
1989 Honda Marlboro
McLaren
McLaren
MP4/5
Honda
RA109A 3,5 V10
BRA
11
SMR
1
MON
1
MEX
1
USA
Ret
CAN
7
FRA
Ret
GBR
Ret
GER
1
HUN
2
BEL
1
ITA
Ret
POR
Ret
ESP
1
JPN
DSQ
AUS
Ret
2. 60
1990 Honda Marlboro
McLaren
McLaren
MP4/5B
Honda
RA109E 3,5 V10
USA
1
BRA
3
SMR
Ret
MON
1
CAN
1
MEX
20
FRA
3
GBR
3
GER
1
HUN
2
BEL
1
ITA
1
POR
2
ESP
Ret
JPN
Ret
AUS
Ret
1. 78
1991 Honda Marlboro
McLaren
McLaren
MP4/6
Honda
RA121E 3,5 V12
USA
1
BRA
1
SMR
1
MON
1
CAN
Ret
MEX
3
FRA
3
GBR
4
GER
7
HUN
1
BEL
1
ITA
2
POR
2
ESP
5
JPN
2
AUS
11
1. 96
1992 Honda Marlboro
McLaren
McLaren
MP4/6B
Honda
RA121E 3,5 V12
RSA
3
MEX
Ret
4. 50
McLaren
MP4/7A
Honda
RA122E/B 3,5 V12
BRA
Ret
ESP
9
SMR
3
MON
1
CAN
Ret
FRA
Ret
GBR
Ret
GER
2
HUN
1
BEL
5
ITA
1
POR
3
JPN
Ret
AUS
Ret
1993 Marlboro
McLaren
McLaren
MP4/8
Ford
HBE7 3,5 V8
RSA
2
BRA
1
EUR
1
SMR
Ret
ESP
2
MON
1
CAN
18
FRA
4
GBR
5
GER
4
HUN
Ret
BEL
4
ITA
Ret
POR
Ret
JPN
1
AUS
1
2. 73
1994 Rothmans
Williams Renault
Williams
FW16
Renault
RS6 3,5 V10
BRA
Ret
PAC
Ret
SMR
Ret
MON
 
ESP
 
CAN
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
HUN
 
BEL
 
ITA
 
POR
 
EUR
 
JPN
 
AUS
 
NC 0
  • Note 1: - Løpet ble stoppet før 75% av løpsdistansen var fullført, og hver poengplass ble derfor tildelt halvparten av det normale antall poeng.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ayrton Senna Top Gear Tribute». Top Gear, serie 15, episode 5. BBC. 25. juli 2010. 
  2. ^ «Formula 1's greatest drivers. Number 1: Ayrton Senna». BBC. 20. november 2012. Besøkt 4. august 2016. 
  3. ^ http://www.independent.co.uk/news/people/obituary-ayrton-senna-1433227.html. 
  4. ^ «Formula 1's Greatest Drivers - AUTOSPORT.com - Ayrton Senna». F1greatestdrivers.autosport.com. Besøkt 5. august 2016. 
  5. ^ «Drivers vote Senna the greatest ever - F1 news». Autosport.Com. 10. desember 2009. Besøkt 5. august 2016. 
  6. ^ «Alonso voted best driver». Sify.com. 23. juli 2010. Besøkt 5. august 2016. 
  7. ^ «Formula 1's greatest drivers. Number 1: Ayrton Senna». BBC Sport. 20. november 2012. Besøkt 5. august 2016. 
  8. ^ «F1 driver Jules Bianchi dies from crash injuries». BBC. 18. juli 2015. Besøkt 18. juli 2015. 
  9. ^ «Ayrton Senna». formula1.com. Formula One Administration. Besøkt 5. august 2016. 
  10. ^ «Instituto Ayrton Senna: Gone but not forgotten». The Daily Telegraph. 2. februar 2008. Besøkt 5. august 2016. 
  11. ^ «Ayrton Senna: The Faith Of The Man Who Could Drive On Water». The Huffington Post. 1. august 2011. Besøkt 5. august 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Vinnere av Førermesterskapet i Formel 1

1950  G. Farina
1951  J.M. Fangio
1952  A. Ascari
1953  A. Ascari
1954  J.M. Fangio
1955  J.M. Fangio
1956  J.M. Fangio
1957  J.M. Fangio
1958  M. Hawthorn
1959  J. Brabham

1960  J. Brabham
1961  P. Hill
1962  G. Hill
1963  J. Clark
1964  J. Surtees
1965  J. Clark
1966  J. Brabham
1967  D. Hulme
1968  G. Hill
1969  J. Stewart

1970  J. Rindt
1971  J. Stewart
1972  E. Fittipaldi
1973  J. Stewart
1974  E. Fittipaldi
1975  N. Lauda
1976  J. Hunt
1977  N. Lauda
1978  M. Andretti
1979  J. Scheckter

1980  A. Jones
1981  N. Piquet
1982  K. Rosberg
1983  N. Piquet
1984  N. Lauda
1985  A. Prost
1986  A. Prost
1987  N. Piquet
1988  A. Senna
1989  A. Prost

1990  A. Senna
1991  A. Senna
1992  N. Mansell
1993  A. Prost
1994  M. Schumacher
1995  M. Schumacher
1996  D. Hill
1997  J. Villeneuve
1998  M. Häkkinen
1999  M. Häkkinen

2000  M. Schumacher
2001  M. Schumacher
2002  M. Schumacher
2003  M. Schumacher
2004  M. Schumacher
2005  F. Alonso
2006  F. Alonso
2007  K. Räikkönen
2008  L. Hamilton
2009  J. Button

2010  S. Vettel
2011  S. Vettel
2012  S. Vettel
2013  S. Vettel
2014  L. Hamilton
2015  L. Hamilton
2016  N. Rosberg