Amália Rodrigues

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Amália Rodrigues
Arte Amalia.jpg
FødtAmália da Piedade Rebordão Rodrigues
23. juli 1920[1][2][3][4]
Fundão[5]
Død6. oktober 1999[1][6][2][7] (79 år)
Lisboa[8]
Gravlagt Panteão Nacional
Søsken Celeste Rodrigues
Beskjeftigelse Skuespiller, sanger, musiker, plateartist, fado singer
Nasjonalitet Portugal
Utmerkelser
8 oppføringer
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, storkorset av Isabella den katolskes orden, storkors av Santiago av sverdets orden[9], storkorset av Infante Dom Henriks orden[9], ridder av Æreslegionen, storoffiser av Infante Dom Henriks orden[9], offiser av Santiago av sverdets orden[9], ridder av Santiago av sverdets orden[9]
Musikalsk karriere
Pseudonym(er)a Rainha do Fado, a voz de Portugal
SjangerFado
Instrumentvokal
Stemmetypemezzosopran
Aktive år1939
PlateselskapContinental
Nettstedhttp://amaliarodrigues.pt/
IMDbIMDbRedigere på wikidata
Signatur
Amália Rodriguesʼ signatur

Amália Rodrigues (født som Amalia Rebordao da Piedade Rodrigues 23. juli 1920 i Alfama, Lisboa, død 6. oktober 1999 i Lisboa[10]) var en portugisisk fadoartist.[11] Detaljene om hennes fødsel og tidlige år er usikre.[12]

Hun fikk kallenavnene «Fadodronningen» og «Portugals sjel» på grunn av sin popularitet og sine kunstneriske evner. I Portugal var hun bare kjent som Amália.[12] Hennes karriere strakk seg over 60 år helt frem til sine siste år. Amália bidro sterkt til å gjøre fado kjent internasjonalt.[13] «Coimbra» («April in Portugal») var en internasjonal hit. Hun holdt sin første konsert i 1938 (eller 1939[10] da hun opptrådte på nattklubben Retiro da Severa[14]) og begynte å opptre på nattklubber. Innen et år var hun en stjerne. I Brazil i 1944 spilte hun inn sin første plate.[14] Hun fikk internasjonalt gjennombrudd med filmen Les amants du Tage (1955) og hun hadde omtrent samtidig sin første konsert på Olympia i Paris. Hun ble fransk æresborger i 1958. Søsteren Celeste Rodrigues gjorde også suksess som sanger.[11] Hun medvirket i et dusin portugisiske filmer og turnerte over hele verden. Hun trakk seg tilbake etter en verdensturne i 1990.[10][14]

Veggmaleri av Amalia i Lisboa

«For meg er fado skjebnen, det er livet», sa hun.[14] Hun ble beskyldt for å ha dratt nytte av et godt forhold til Salazars regime. For å vise at hun var en demokrat spilte hun inn «Grândola, Vila Morena», sangen som tidligere hadde signalisert at nellikrevolusjonen var i gang.[12] Sangen var forbudt under diktaturet og da den ble spilt på radioen var det et hemmelig signal om sette i verk planen om å styrte regjeringen.[15]

Arven etter at Amalia er blitt ført videre av blant andre Mariza Reis Nunes og Ana Moura.[16]

Utmerkelser og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Rodrigues' sarkofag i Panteão Nacional med friske blomster.

Regjeringen erklærte umiddelbart tre dager landesorg da hun døde, hun fikk statsbegravelse og sarkofagen ble plassert i «den nasjonale panteon» (Panteão Nacional).[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Amalia da Piedade Rebordao Rodrigues, biography/Amalia-da-Piedade-Rebordao-Rodrigues
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb135586122
  3. ^ Filmportal.de, 9. okt. 2017, Amalia Rodrigues, 6e492be4cd5c4a0cbe994288d71aad92
  4. ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, Amália Rodrigues, 11346518
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  7. ^ FemBio, 9. okt. 2017, Amália Rodrigues, 23444
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  9. ^ a b c d e http://www.ordens.presidencia.pt/?idc=153
  10. ^ a b c Lentz, Harris M. (2000). Obituaries in the Performing Arts, 1999. MacFarland. 
  11. ^ a b Cappelens musikkleksikon. Oslo: Cappelen. 1980. s. 504. ISBN 8202036909. 
  12. ^ a b c d «Amalia Rodrigues». The Economist. 14. oktober 1999. ISSN 0013-0613. Besøkt 18. februar 2017. 
  13. ^ «Hvorfor får vi ikke fado?». VG. 15. februar 1967. s. 15. 
  14. ^ a b c d OLIVER, MYRNA (7. oktober 1999). «Amalia Rodrigues; Portuguese Singer Helped Bring 'Fado' Music to the World». Los Angeles Times (engelsk). ISSN 0458-3035. Besøkt 18. februar 2017. 
  15. ^ Baumgarten, Brita (2017). «The children of the Carnation Revolution? Connections between Portugal’s anti-austerity movement and the revolutionary period 1974/1975». Social Movement Studies (vol 16, nr 1). 
  16. ^ http://www.thenational.ae/arts-life/musicians/abu-dhabi-festival-2017-fado-singer-mariza-opens-up-about-her-early-struggles-and-overnight-success
  17. ^ a b c d e «Cidadãos Nacionais Agraciados com Ordens Portuguesas». Besøkt 31. juli 2016.