Hopp til innhold

Amália Rodrigues

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amália Rodrigues
Rainha do Fado
konsert i Amsterdam, 1969
FødtAmália da Piedade Rebordão Rodrigues
23. juli 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Pena[5]
Død6. okt. 1999[1][6][7][2]Rediger på Wikidata (79 år)
Lisboa[8]
BeskjeftigelseSkuespiller, sanger, musiker, plateartist, fadosanger Rediger på Wikidata
SøskenCeleste Rodrigues
NasjonalitetPortugal
GravlagtIgreja de Santa Engrácia[9]
Utmerkelser
9 oppføringer
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Storkorset av Isabella den katolskes orden
Storkors av Santiago av sverdets orden[10]
Storkorset av Infante Dom Henriks orden[10]
Ridder av Æreslegionen
Storoffiser av Infante Dom Henriks orden[10]
Offiser av Santiago av sverdets orden[10]
Ridder av Santiago av sverdets orden[10]
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres
Musikalsk karriere
Pseudonyma Rainha do Fado, a voz de Portugal
InstrumentVokal
StemmetypeMezzosopran
Aktive år1939–
PlateselskapContinental Records
Nettstedhttp://amaliarodrigues.pt/
IMDbIMDb
Signatur
Amália Rodriguesʼ signatur
Amália Rodrigues på Commons

Amália Rodrigues (1920-1999[11]) var en portugisisk fadoartist som var landets ledende utøver i sjangeren fra 1940.[12][13][14] Hun fikk kallenavnene «Fadodronningen» (portugisisk: Rainha do Fado) og «Portugals sjel» på grunn av sin popularitet og sine kunstneriske evner. I Portugal var hun kjent ganske enkelt som Amália.[15] Rodrigues var kjent for sin intense, dramatiske og forfinede fremføring.[13][16] På 1950-1960-tallet populariserte hun vokal ornamentering.[17] Hun utvidet den tradisjonelle fadoen med innslag spanske og mexikanske rytmer, og hun brukt samtidslyrikk som grunnlag for sangene.[18] Hun opptrådte ofte i sort antrekk med en elegant fremtoning og sang typisk med hodet kastet bakover.[19] Rodrigues er en av Portugals mestselgende utøvere, hun spilte inn 170 album og gjennomførte omfattende turneer.[18][20]

Arven etter at Amalia er blitt ført videre av blant andre Mariza Reis Nunes og Ana Moura.[21] Blant andre Dulce Pontes og Cesaria Evora fremhevet innflytelse fra Rodrigues.[16] Rodrigues liv fremstilles i spillefilmen Amália (2008) regissert av Carlos Coelho da Silva og med Sandra Barata Belo i tittelrollen.[22]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Amália Rebordao da Piedade Rodrigues 23. juli 1920 i Alfama, Lisboa. Hun døde 6. oktober 1999 i Lisboa.[11][13] Detaljene om hennes fødselsdato og tidlige år er usikre.[15][23] Hun vokste opp i fattigdom i Alfama, Lisboas eldste bydel beliggende i det kuperte området like øst for sentrum. Søsteren Celeste Rodrigues gjorde også suksess som sangerinne.[13][24][14] Hennes far var musiker og kom fra den berglendte Beira-regionen nord i landet. Amalia Rodrigues vokste for en stor del opp hos bestemoren etter at faren returnerte til Beira. Det gikk uberettigede rykter om at hun hadde et forhold til Umberto av Italia som bodde i eksil i Estoril. Hun var i 36 år gift med ingeniøren Cesar Sebra og hadde tidligere vært gift med gitaristen Francisco Cruz. Rodrigues hadde ingen barn.[23][16]

Virke

[rediger | rediger kilde]

Hennes karriere strakk seg over 60 år helt frem til siste leveår. Amália bidro sterkt til å gjøre fado kjent internasjonalt.[25] «Coimbra» («April in Portugal») var en internasjonal hit. Hun holdt sin første konsert i 1938 (eller 1939[11] da hun opptrådte på nattklubben Retiro da Severa[26]) og begynte å opptre på nattklubber. I 1938 vant hun konkurransen "Dronningen av fado". Innen et år var hun en stjerne. I Brazil i 1944 spilte hun inn sin første plate.[23][26] I 1945 hadde sin først hit med sangen «Ai Mouraria».[18]

Rodrigues debuterte på film i 1947 i Capas negras («sorte luer»; regi ved Armando de Miranda) der filmtittelen sikter til luene brukt av studenter i universitetsbyen Coimbra der en annen variant av fado praktiseres; Rodrigues hadde rollen som den foreldreløse Maria de Lisboa som synger i Lisboa-stil i en bar i Coimbra.[14][27]

Veggmaleri av Amalia i Lisboa

I 1947 medvirket hun Perdigão Queirogas film Fado: História de uma cantadeira («Fado: Historien om en sanger») som var vesentlig for å etablere henne som sangstjerne i Portugal og Brasil. Filmen er delvis basert på hennes livshistorie. Hun fremstiller hun Ana Maria, en foreldreløs torgselger (hun var ikke foreldreløs). Historien handler om en person fra enkle kår som oppnår internasjonal berømmelse for sitt talent. Filmen viser samtidig utviklingen av fado fra bakgatene til landets nasjonale musikksjanger. Musikken i filmen ble komponert av Jaime Mendes (kjent for lett musikalske komedier) og av Frederico de Freitas (en klassisk skolert musiker).[12][14]

Hun fikk internasjonalt gjennombrudd med filmen Les amants du Tage (1955) og hun hadde omtrent samtidig sin første konsert på Olympia i Paris. Hun ble fransk æresborger i 1958. Søsteren Celeste Rodrigues gjorde også suksess som sanger.[13] Den første internasjonale hiten var «Comibra» (1955) kjent som «April in Portugal» på engelsk.[28]

Hun medvirket i et dusin portugisiske filmer og turnerte over hele verden. Hun trakk seg tilbake etter en verdensturne i 1990.[11][26]

Forholdet til Salazar-regimet

[rediger | rediger kilde]

«For meg er fado skjebnen, det er livet», sa hun.[26] Hun ble beskyldt for å ha dratt nytte av et godt forhold til Salazars regime. For å vise at hun var en demokrat spilte hun inn «Grândola, Vila Morena», sangen som tidligere hadde signalisert at nellikrevolusjonen var i gang.[15] Sangen var forbudt under diktaturet og da den ble spilt på radioen var det et hemmelig signal om sette i verk planen om å styrte regjeringen.[29] Salazar-regimet brukte Rodrigues til å legitimere seg selv. Mario Soares medvirket til å rehabilitere Rodrigues blant annet ved å tildele henne Grand Cruz da Ordem de Santiago da Espada, landets høyeste utmerkelse.[23]

Utmerkelser og ettermæle

[rediger | rediger kilde]
Rodrigues' sarkofag i Panteão Nacional med kranser lagt ned av statsminister António Costa og ordfører Fernando Medin, 6. oktober 2020.

Dødsfall

[rediger | rediger kilde]

Regjeringen erklærte umiddelbart tre dager landesorg da hun døde 6. oktober 1999. Politikeren dempet den pågående valgkampen til parlamentet og avlyste aktiviteter i forbindelse med dødsfallet. Flere kulturarrangementer ble avlyst, og TV og radio la om programmet. President Jorge Sampaio og statsminister Antonio Guterres var til stede ved begravelsen. Flere titusen var møtt opp gatene i forbindelse begravelsesprosesjonen. Hun fikk statsbegravelse og sarkofagen ble plassert i «den nasjonale panteon» (Panteão Nacional).[15][23][19][20][16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Amalia da Piedade Rebordao Rodrigues, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Amalia-da-Piedade-Rebordao-Rodrigues, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b filmportal.de, oppført som Amalia Rodrigues, Filmportal-ID 6e492be4cd5c4a0cbe994288d71aad92, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 11346518, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63r1s7c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 23444, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Find a Grave-ID 11346518[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d Lentz, Harris M. (2000). Obituaries in the Performing Arts, 1999. MacFarland. 
  12. ^ a b Cruz, Gabriela (2013). «Chapter 8. The Suspended Voice of Amália Rodrigues». Music in Print and Beyond. Hildegard von Bingen to The Beatles (på engelsk). Boydell and Brewer. s. 180–199. ISBN 978-1-58046-828-2. doi:10.1515/9781580468282-010. Besøkt 22. november 2024. 
  13. ^ a b c d e f Cappelens musikkleksikon. Bind 5.. Oslo: Cappelen. 1980. s. 504. ISBN 8202036909. 
  14. ^ a b c d Colvin, Michael (2016). Davis, Charles, red. Fado and the Urban Poor in Portuguese Cinema of the 1930s and 1940s (NED - New edition utg.). Boydell & Brewer. ISBN 978-1-85566-299-5. doi:10.7722/j.ctt18gzfd4.9. 
  15. ^ a b c d «Amalia Rodrigues». The Economist. 14. oktober 1999. ISSN 0013-0613. Besøkt 18. februar 2017. 
  16. ^ a b c d Tribune, Chicago (8. oktober 1999). «AMALIA RODRIGUES, 79, FAMED PORTUGUESE SINGER». Chicago Tribune (på engelsk). Besøkt 22. november 2024. 
  17. ^ Gray, Lila Ellen (2007). «Memories of Empire, Mythologies of the Soul: Fado Performance and the Shaping of Saudade». Ethnomusicology. 1. 51: 106–130. ISSN 0014-1836. Besøkt 22. november 2024. 
  18. ^ a b c «Amália Rodrigues (Portugal, 1920-1999) · Ibero-American Centennials Project (1920-2020) · Cook Music Library Digital Exhibitions». collections.libraries.indiana.edu (på engelsk). Besøkt 22. november 2024. 
  19. ^ a b «Amalia Rodrigues, 79, Queen Of Fado, Lisbon's Sad Songs». New York Times. 7. oktober 1999. 
  20. ^ a b «BBC News | Europe | Portugal mourns the 'voice of its soul'». news.bbc.co.uk. Besøkt 22. november 2024. 
  21. ^ http://www.thenational.ae/arts-life/musicians/abu-dhabi-festival-2017-fado-singer-mariza-opens-up-about-her-early-struggles-and-overnight-success
  22. ^ «Beloved diva film grips Portugal» (på engelsk). 29. desember 2008. Besøkt 22. november 2024. 
  23. ^ a b c d e Goncalves, Eduardo (6. oktober 1999). «Amalia Rodrigues». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 22. november 2024. 
  24. ^ Lisboa. [Oslo]: Cappelen Damm. 2015. ISBN 9788202471866. 
  25. ^ «Hvorfor får vi ikke fado?». VG. 15. februar 1967. s. 15. 
  26. ^ a b c d OLIVER, MYRNA (7. oktober 1999). «Amalia Rodrigues; Portuguese Singer Helped Bring 'Fado' Music to the World». Los Angeles Times (på engelsk). ISSN 0458-3035. Besøkt 18. februar 2017. 
  27. ^ Colvin, Michael (2016). Davis, Charles, red. Fado and the Urban Poor in Portuguese Cinema of the 1930s and 1940s (NED - New edition utg.). Boydell & Brewer. ISBN 978-1-85566-299-5. doi:10.7722/j.ctt18gzfd4.5. 
  28. ^ «Amalia Rodrigues». SFGATE (på engelsk). 11. oktober 1999. Besøkt 22. november 2024. 
  29. ^ Baumgarten, Brita (2017). «The children of the Carnation Revolution? Connections between Portugal’s anti-austerity movement and the revolutionary period 1974/1975». Social Movement Studies (vol 16, nr 1). 
  30. ^ a b c d e «Cidadãos Nacionais Agraciados com Ordens Portuguesas». Página Oficial das Ordens Honoríficas Portuguesas. Besøkt 31. juli 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Amália_Rodrigues&oldid=24839519»