Låvesvale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Låvesvale
Låvesvale
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hirundo rustica
L., 1758
Norsk(e) navn: låvesvale
Hører til: svaler,
sangfugler,
spurvefugler
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: terrestrisk, kulturlandskap
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for låvesvale
Hirundo rustica

Låvesvale (Hirundo rustica) er en fugl i svalefamilien. Svaler i slekten Hirundo har kløftet stjert.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Låvesvalen er en elegant flyger. Den er 16-22 cm og skiller seg fra de andre skandinaviske svaleartene med sin rustbrune panne og strupe og sitt sorte brystbånd. Låvesvaler har kløftet stjert og hannens er tydeligere enn hunnens. Den utvokste låvesvalen er svart med blå metallglans på ryggen og på vingeoversiden, men ungfuglene mangler denne metallglansen. Låvesvalens bryst er fløtefarvet, ofte med et brunlig skjær. Nebbet og de korte bena og føttene er sorte. Der er ikke stor forskjell mellom hannen og hunnen, men hannen har den lengste og dypest kløftete halen.

Låvesvalen er som alle svaler en hurtig flyger. Til gjengjeld er den klønete på landjorden. De korte bena gir den en trippende gange, og fuglen må av og til ta til vingene for å holde balansen.

Økologi[rediger | rediger kilde]

Låvesvale er en alminnelig hekkefugl i Norge, selv om bestanden i senere år er gått kraftig tilbake. Årsaken er sammensatt, men kan ha med sprøytemidler, bedre renhold i staller og fjøs, og låvesvalenes foretrukne hekkeplasser å gjøre. Låvesvalene er meget selskapelige og ankommer i flokk omkring 1. mai hvert år. Da ser man dem ofte sittende tett i tett på strømledningene. Trekket fra Afrika til Norge utgjør en distanse på cirka 10 000 km i hver retning.[2] Sommergjesten forlater gjerne Norge sist i september. Innen svalene drar søker de sammen i store flokker mot takrørsbevoksninger, for å overnatte før det lange trekket. I gamle dager trodde man svalene overvintret på sjøbunnen, da hele flokken en morgen plutselig var vekk fra takrørsbevoksningen.

Låvesvalens rede bygges typisk innendørs i bygninger, hvor de voksne fuglene har direkte adgang til det fri, dvs. i stall, uthus, garager eller sjøboder, der hvor det finnes åpne vinduer eller dører. Redene bygges opp på fremspring, f.eks. loftsbjelker. Redematerialet er mudder og strå, det kiles og klistres sammen til en stivnet masse som blir skålformet. Redet er foret med fjær og hår. Låvesvalen rekker å få to kull unger i løpet av en sommer. 1. kull egg, er hvite med brune pletter, de legges i begynnelsen av juni, mens 2. kull legges sist i juli. Eggene ruges i ca. 14 dager og ungene sitter ca. 3 uker i redet før de er flyvedyktige.

Låvesvaler jager flyvende insekter – f.eks. mygg, døgnfluer, små guldøyer, sommerfugler og flyvende maur – i luften. Svalens fødesøkning gir det gamle værvarsel en vis riktighet: Når svalene flyver lavt kommer det regn. Svalene følger bytte og når luftfuktigheten stiger søker de flyvende insekter nedad – og svalene følger efter. Svalene er så dyktige flyvere at de kan drikke av en vannoverflate mens de passerer lavt over i glideflukt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Hirundo rustica – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Hirundo rustica – detaljert artsinformasjon


ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.