Moskushjorter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Moskushjorter
Moskushjort, Moschus moschiferus
Moskushjort, Moschus moschiferus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Moschus
L., 1758
Moschidae
Gray, 1821
Norsk(e) navn: moskushjorter,
moskushjortfamilien
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Klovdyr
Gruppe: drøvtyggere
Familie: Moskushjorter
Antall arter: 7[1]
Habitat: temperert klima, fuktig fjellskog
Utbredelse: Asia
Arter:

Moskushjorter (Moschus) er klovdyr i en slekt med primitive drøvtyggere som er nært beslektet med hjortedyra. Slekten er eneste overlevende slekt i moskushjortfamilien (Moschidae) og består av flere arter. Dyra i denne slekta har verken horn, gevir eller ansiktskjertler slik hjortedyra har, men de ligner ellers på disse, med sin tette kroppsbygning og sine lange, slanke lemmer. Moskushjorten er imidlertid mindre. I stedet for gevir har hannenen lange hoggtenner som brukes i forbindelse med kamper mellom hannene. En studie publisert av Faysal Bibi i 2013 på BMC Evolutionary Biology[2] viser at Moschidae er søstergruppen til Bovidae.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Moskushjortskalle (M. moschiferus)

Moskushjorten er relativt liten. Klovene er tilpasset klatring i ulendt og bratt terreng. Bakbeina er lengre enn frembeina. Dyra har en skulderhøyde på cirka 50-70 cm og veier typisk mellom 7 og 17 kg. Kroppslengden er typisk 80-100 cm. Hannene har lange (opptil 10 cm), nedoverretta og sabelforma hjørnetenner som vokser ut av munnen fra overkjeven. Tannformelen er som hos hjortedyr: 0/3, C 1/1, P 3/3, M 3/3 x 2 = 34.

Moskuskjertelen finnes bare hos voksne hanner. Den befinner seg mellom kjønnsorganene og navlen, og sekretets funksjon er mest sannsynlig å tiltrekke seg maker.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Moskushjorter er solitære planteetere som jorter og forsvarer et tydelig avgrenset territorium. Dyra er sky og lever vanligvis langt fra menneskelige bosetninger. I likhet med hjortedyr spiser de stort sett av blader, blomster og gress, og noe mose og lav.

Slekter og arter[rediger | rediger kilde]

Rekonstruksjon av et dyr i slekten Micromeryx (†)

Lenge ble M. moschiferus (stamformen) regnet å være eneste art i denne slekten, men senere er det beskrevet hele ni arter, hvorav sju[1] stort sett anerkjennes internasjonalt. Noen utelukker imidlertid M. anhuiensis, andre også M. cupreus og M. leucogaster, slik at det kun blir fire arter. Revideringer må derfor påregnes.

Artene er endemiske for Asia, men de eldste bevis man har stammer fra oligocen i Europa. En kjent slekt (Micromeryx) er utdødd.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b IUCN 2011. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2011.2.
  2. ^ Faysal Bibi. 2013. A multi-calibrated mitochondrial phylogeny of extant Bovidae (Artiodactyla, Ruminantia) and the importance of the fossil record to systematics. BMC Evolutionary Biology 2013, 13:166. DOI:10.1186/1471-2148-13-166. Besøkt 2014-02-28

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]