Hopp til innhold

Kongeantilope

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kongeantilope
Nomenklatur
Neotragus pygmaeus
(Linnaeus, 1758)
Synonymi
Capra pygmaea Linnaeus 1758
Populærnavn
kongeantilope
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
FamilieKvegfamilien
UnderfamilieAntilopinae
TribusNeotragini (monotypisk)
SlektNeotragus (monotypisk)
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
IUCN SSC Antelope Specialist Group (2016)[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, skog med tett underskog
Utbredelse: Vest-Afrika

Kongeantilope (Neotragus pygmaeus) er et av verdens minste klovdyr og eneste art i slekten Neotragus (monotypisk) i gruppen Neotragini (monotypisk), en stamme i underfamilien Antilopinae i kvegfamilien (Bovidae). [2]

Verdens naturvernunion hevder at arten er livskraftig og anslo i 1999 en totalpopulasjonen på cirka 62 000 voksne individer,[1] men antallet var ifølge Castelló (2016) trolig et underestimat.[2]

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Kongeantilope ble tidligere regnet til samme slekt som to andre dvergantiloper, men en nærmere utredning av disse artene gjorde det klart at kongeantilope ikke var nært beslektet med disse, så slekten måtte splittes.[2] De andre artene ble derfor omplassert til slekten Nesotragus i stammen Nesotragini. Arten har ingen nære slektninger, men nærmest står arter i stammen Oreotragini, som trolig er en søstergruppe til Neotragini.[2]

Kongeantilope er monotypisk, men den er beskrevet flere ganger under alternative navn og kan ha lokal variasjon. Disse beskrivelsene inkluderes som synonymer til arten; perpusilus (Guinea), regia (Senegal), spiniger (vestkysten av Afrika), og spinigera (kysten av Guinea).[2]

Kongeantilope, usikkert kjønn og alder.

Kongeantilope er en svært liten antilope, på størrelse med en kanin. Den har en kroppslengde på cirka 40–50 cm og en skulderhøyde på cirka 25 cm.[2] Halen utgjør kun 5–8 cm, mens hannens horn blir omkring 3,8 cm. Hunnen bærer ikke horn, men ligner ellers hannen. Vekten ligger typisk omkring 1,5–3 kg.[2]

Arten har myk rødbrun pels som er mørk over ryggen og blir lysere nedover langs flankene og nærmest hvit på nedre del av kinnene, framhalsen, brystet og i buken. Arten er langbeint, og baklemmene er betydelig lengre enn framlemmene. Dette gjør kroppen krummet.[2] Kongeantilope har preorbitale duftkjertler, som åpner seg da dyra blir cirka tre måneder gamle.

Kongeantilope er utbredt i det ekstremt sørvestre og det sørlige Guinea, Sierra Leone, Liberia, og i den sørlige halvdelen av Elfenbenskysten (Côte d'Ivoire) og Ghana øst til elven Volta.[2] Arten er trolig utryddet i Senegal, der en variant har blitt beskrevet.

Arten lever solitært eller i monogame par.[2] Verdens minste antilopeart er nattaktiv, engstelig og veldig hemmelighetsfull. Den okkuperer fuktig lavlandsskog og sekundærvegetasjon, skogkanter og andre områder med tett undervekst. Utbredelsen strekker seg langs galleriskogen inn i skog-savannemosaikken nord for blokken med primærskogen. Utbredelsen omfatter også landbruksområder som gir godt dekke.[2]

Dietten består av friskt lauv, skudd, blomster, frukt og sopp, men svært lite, om noe, gress.[2] Arten er mest aktiv ved morgengry og etter skumringen om kvelden, men den kan også være noe aktiv om natten.[2] Om den føler seg truet vil dyret krype sammen og forsøke å gjemme seg, og først flykte om trusselen blir overhengende.[2] I flukt vil den bevege seg hurtig og med lange hoppende bevegelser. De lange baklemmene gir dyra stor fart under flukt. Det hevdes at den kan bykse opp mot 2,8 m langt og minst 55 cm høyt.[2] Når den ellers går normalt løftes lemmene høyt og trås forsiktig ned igjen, mens halen konstant flikkes opp og ned.[2]

Svært lite er kjent om formeringen til denne arten, men Castelló (2016) antar at hunnen går drektig i rundt 210 dager.[2] Hun føder kun én kalv, som typisk veier cirka 300 g og er svært skjør.[2] Kalven avvennes etter cirka to måneder og blir kjønnsmoden etter cirka ett år. Forventet levetid er cirka 6–10 år.[2]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Bovids of the World.[2][3]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b IUCN SSC Antelope Specialist Group. 2016. Neotragus pygmaeus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T14602A50190835. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-1.RLTS.T14602A50190835.en. Accessed on 05 February 2025.
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t José R. Castelló (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives (Vol 104). s. 36–37. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
  3. ^ Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. Molecular phylogenetics and evolution, 133, 256-262. doi: 10.1016/j.ympev.2018.12.015

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]