Gaur (kveg)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gaur (kveg)
Gaur ved en naturlig saltforekomst i Nagarhole National Park i India.
Gaur ved en naturlig saltforekomst i Nagarhole National Park i India.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Bos gaurus
Smith, 1827
Norsk(e) navn: gaur,
gaurkveg,
seladang,
indisk bison
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Klovdyr
Familie: Kvegfamilien
Underfamilie: Oksedyr
Slekt: Bos
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigVU - Sårbar

VU — Sårbar

Habitat: skog,
savanne,
gresslette
Utbredelse: Sør-Asia,
Sørøst-Asia

Gaur (Bos gaurus), også kalt gaurkveg, indisk bison og seladang, er villkveg (Bos) og den fysisk største av alle artene i kvegfamilien (Bovidae).

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Gaurokse
Gaurkveg

Gauren sies å ligne på vannbøffel foran og tamfe bak. Den er mørkebrun eller nesten svart med lange, hvite eller gulbrune «sokker». Dyrene har en kroppslengde på 250 til 360 cm. Mankehøyden er på mellom 170 og 220 cm. Kuenes markehøyde er i gjennomsnitt omkring 20 cm mindre enn oksenes. Gauren har en hale på mellom 70 og 100 cm.

Vekten varierer mellom de ulike underartene, men ligger normalt innenfor 1000 til 1500 kg for hannene og 700 til 1000 kg for hunnene.

Oksene har en opphøyd kam mellom horene, som sammen med en bøyelig ryggpukkel gir dyrene et karakteristisk utseende. Gauren har også en kjøttlapp foran som bidrar til å avgi varme.

Både oksene og kuene har horn med en blekgrønn eller gulaktig farge. Disse vokser ut fra siden av hodet og bøyer oppover. Spissene peker innover og bakover og er svarte. Hornene blir 32 til 80 cm lange.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Gaurkveget finnes i spredte flokker i Bangladesh, Bhutan, India, Kambodsja, Kina, Laos, Malaysia, Myanmar, Nepal, Thailand og Vietnam. Tidligere har en underart, B. g. sinhaleyus, også vært å finne i Sri Lanka, men har dødd ut i historisk tid. Gauren anses for å være truet av Verdens naturvernunion. Dette skyldes dels at skogene som ofte den lever i, stadig reduseres. Men også jakt og konkurranse med tambuskap er årsaker til at arten er truet. I tillegg kan sykdommer fra tambudskap være en risiko. Den globale bestanden antas å være på mellom 13 og 30 tusen dyr[1].

Det finnes en underart av gaur (B. g. frontalis) som holdes som husdyr i deler av India, Kina og Myanmar. Disse kalles for mythun, mithan eller gayal. Denne domestiserte underarten regnes ikke som truet.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Gauren lever i små grupper på åtte til tolv individer, hvorav et i blant er en okse. Flokken beskytter mot rovdyr, særlig tiger. I paringstiden oppsøkes flokkene av andre okser som i blant vandrer fra flokk til flokk. Hver okse parer seg med flere kuer. Oksene avgjør hvem som er den dominerende ved å stå side om side og imponere hverandre ved blant annet å reise ryggpukkelen.

Føde[rediger | rediger kilde]

Gauren lever først og fremst av ferskt gress, men eter også løv, frykt, greiner og bark, samt tørt gress og bambus.

Reproduksjon og levealder[rediger | rediger kilde]

Gauren blir kjønnsmoden etter to til fire år. Paringstiden er om sommeren. Etter en drektighetstid på ni måneder føder kuen en kalv. Denne dier moren til den er syv til tolv måneder gammel. Unge, kjønnsmodne kuer holder seg til flokken, mens oksene forlater flokken når de er tre år gamle for å danne ungkarsgrupper.[2] I fangenskap blir gauren opptil 30 år gammel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b IUCN Red List of Threatened Species
  2. ^ Vår fantastiske verden, Skandinavisk Presse 1990

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]