Krontraner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Krontraner
Gråkrontrane, Balearica regulorum
Gråkrontrane, Balearica regulorum
Vitenskapelig(e)
navn
:
Balearica
Brisson, 1760
Norsk(e) navn: krontraner
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Tranefugler
Familie: Tranefamilien
Underfamilie: Balearicinae
Antall arter: 2
Habitat: terrestrisk, våtmark og gressland
Utbredelse: tropisk Afrika, sør for Sahara
Arter:

Krontraner (Balearica) er eneste slekt i underfamilien Balearicinae, som er en av to underfamilier i tranefamilien (Gruidae). Den andre er egentlige traner (Gruinae). Nålevende krontraner er endemiske for Afrika sør for Sahara og karakteriseres av ei eiendommelig og dominerende prydfjærkrone i hoderegionen. Krontraner er standfugler og regnes som sesongflyttere, med tilknytning til flom og regntid. Begge artene står på CITES liste II (omfatter truede arter der den internasjonale handelen må begrenses for å sikre artenes overlevelse).

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Gråkrontrane som bruser med halsfjæra
Svartkrontrane

Tranefamilien består av to distinkte underfamilier; krontraner (Balearicinae) og egentlige traner (Gruinae), som ble initiert etter en studie av Krajewski (1989)[1] og støttes av flere.[2][3][4][5] Fossile funn daterer Balearicinae tilbake til eocen (54–37 millioner år før vår tidsregning), og så mange som elleve arter er kjent fra Europa og Nord-Amerika de siste 50 millioner årene. De to eneste nålevende artene er imidlertid endemiske for Afrika og tåler ikke kulde, noe som har ført til at forskerne tror at et kaldere klima kan ha ført til at andre arter i denne underfamilien døde ut andre steder i verden under istidene.[4]

Artene ble tidligere regnet som varianter av samme art, men studier fra nyere tid antyder at det er mer korrekt å betrakte dem som nært beslektede selvstendige arter, basert på forskjeller avdekket med elektroforese og forskjeller i fjærdrakten, vokaliseringen og genetikken.[3][4]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Slekten består av to arter med to taxa i hver. Begge artene karakteriseres av ei storslått strålignende prydfjærkrone og ei mer prangende, løs (flagrende) og mer fargerik fjærdrakt enn det andre traner har. Primærfagene er sort og hvit og nyanser av grått, med innslag av gult. Dekkfjæra på nedre del av halsen og fremre del kroppen er dessuten svært lange og løse (flagrende) i forhold til hos andre traner, og når fuglene bruser med fjæra gir det dem et eiendommelig utseende. Også halsen skiller seg fra andre traner, gjennom og være mer S-formet. Dette bidrar til at kalleropene fra disse tranene også klart skiller seg fra alle andre traner. De er mer primitive (mindre kompliserte). Vingene er brede og lange og hovedsakelig hvite, men vingene har også fjær med en blanding av en rekke andre farger. De innerste armsvingfjærene er modifiserte (forlenget) og danner en stuss som gir fuglene et strutselignende utseende, når vingene er sammenslåtte. Svingfjærene er sorte og skulderdekkfjærene er hvite.[5]

Hodepryden, som kan variere noe i størrelse, sitter i bakkant av hodet og består av stive fjær med lange, tynne og vridde blekgule til gyllegule fjærstråler, som stritter rett ut og blir mørke mot tuppene. Hver av strålene har kun et fåtall mørke bistråler, som nærmest ligner sort spindelvev. Når fuglene flyr legges hodepryden bakover. Hvilken funksjonen pryden tjener er uvisst, men siden begge kjønn bærer den er det neppe av seksuell karakter. Issen og pannen er dekket med tette, korte sorte fjær, som gir fuglene en «hårlignende sveis». Begge artene har dessuten en stor og dominerende, kontrastfarget (avhengig av arten, enten hovedsakelig hvit med rødt i toppen eller hvit og rosa) bar hudflekk på kinnene, som sitter bakenfor av øynene og rekker fra issen til undersiden av underkjeven. Huden rundt og frammenfor øynene mot nebbroten er sort og bar. Nebbet er sort og relativt kort for traner. Øynene har lys røykblå eller gråhvit iris. Begge artene har dessuten bar, rød strupesekk.[5]

Krontranene representerer den eldste linjen med nålevende traner, og er de eneste tranene som har føtter utrustet for å vagle seg på greiner. Krontraner har nemlig lang baktå (hallux) som kan gripe rundt greiner og lignende.[5]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av krontraner støttes av de fleste. Inndelingene under følger henholdsvis HBW Alive, TiF og Clementslista, og viser at det ikke er full enighet om hele tranefamilien, men artene som sådan aksepteres av de fleste.

Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[6]

Treliste
HBW Alive[4][5] TiF[7] Clementslista[8]
Treliste
Treliste
Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • David W. Winkler, Shawn M. Billerman, Irby J. Lovette. Bird Families of the World - A Guide to the Spectacular Diversity of Birds. Lynx Edicions and the Cornell Lab of Ornithology, pp 600, 2015. ISBN 978-84-941892-0-3
  • Josep del Hoyo, Nigel J. Collar, David A. Christie, Andrew Elliott, Lincoln D. C. Fishpool. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 1. Lynx Edicions in association with BirdLife International, pp 904, 2014. ISBN 978-84-96553-94-1
  • Josep del Hoyo, Andrew Elliott, Jordi Sargatal. Handbook of the Birds of the World - Volume 3: «Hoatzin to Auks». Lynx Edicions, pp 821, 1996. ISBN 978-84-87334-20-7
  • Janice Hughes. Cranes - A Natural History of a Bird in Crisis. pp 256. Firefly Books, 2008. ISBN 9781554073436

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carey Krajewski (1989). Phylogenetic Relationships among Cranes (Gruiformes: Gruidae) Based on DNA Hybridization. The Auk Vol. 106, No. 4 (Oct., 1989), pp. 603-618
  2. ^ Carey Krajewski (1990). Relative Rates of Single-Copy DNA Evolution in Cranes. Mol. Biol. Evol. 7(1):65-73. 1990 Besøkt 2016-08-20
  3. ^ a b Carey Krajewski, Justin T. Sipiorski, and Frank E. Anderson (2010) Complete Mitochondrial Genome Sequences and the Phylogeny of Cranes (Gruiformes: Gruidae). The Auk: April 2010, Vol. 127, No. 2, pp. 440-452.
  4. ^ a b c d del Hoyo, J., Collar, N.J., Christie, D.A., Elliott, A. and Fishpool, L.D.C. 2014. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions BirdLife International.
  5. ^ a b c d e Archibald, G.W., Meine, C.D. & Bonan, A. (2016). Cranes (Gruidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-08-07
  6. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-10
  7. ^ Boyd III, John H. (10. juli 2016). «Taxonomy in Flux: Version 3.03». Besøkt 7. august 2016. 
  8. ^ Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, D. Roberson, T. A. Fredericks, B. L. Sullivan, and C. L. Wood. 2015. The eBird/Clements checklist of birds of the world: v2015. Cornell Lab of Ornithology, Cornell University.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]