Vokalisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ulv som uler

Vokalisering (av vokal = selvlyd) er et samlebegrep som beskriver lyder som med varierende styrke og intensitet kan kommuniseres og uttrykkes av og mellom mennesker og ulike dyr. Vokalisering uttrykkes gjennom en munnåpning som en vedvarende luftstrøm fra lungene, som via muskulatur og et lyd- eller taleorgan gir fra seg lyd. Det finnes en rekke former for vokalisering. Noen eksempler på ulike former for vokalisering er; kvitring, brøling, bjeffing, knurring, mjauing, fresing, piping, kvekking, plystring, skriking, uling, hyling, grynting, hulking og snakking med mer.

Tidligere mente en at vokalisering bare var en form for utprøving og trening av taleorganene, men i dag brukes uttrykket fritt om alle former for lyduttrykk som er formet av dyr og mennesker gjennom munnåpningen. Ofte kan ulike arter uttrykke mange former for ulik vokalisering. Fugler kan for eksempel både kvitre og skrike, og noen kan til og med lære seg å snakke. Katter kan mjaue og frese. Hunder kan bjeffe, ule, pipe og knurre. Mennesker kan snakke, skrike, hyle og hulke med mer.

Se også[rediger | rediger kilde]

zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.