Tranefugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tranefugler
Sarustraner, Grus antigone
Sarustraner, Grus antigone
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gruiformes
Bonaparte, 1854
Norsk(e) navn: tranefugler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Infraklasse: Moderne nåtidsfugler
Hyperorden: Moderne fugler
Gruppe: Gruimorphae
Antall arter: 168
Habitat: våtmark, gressland og ulike typer skog
Utbredelse: kosmopolitisk, unntatt Antarktis
Delgrupper:

Tranefugler (Gruiformes) er en orden av fugler som varierer svært i utseende, men som i stor grad har en lik indre anatomi. De mangler blant annet en kro i fordøyelsessystemet. Tranefugler er også reirflyktere, altså fugler som forlater redet umiddelbart etter klekkingen, og ungene er dunkledde når de klekkes.

I tillegg til traner inkluderer ordenen rikser, trapper, trompetfugler og solrikser. Den største av gruppene er riksefamilien, en familie som blant annet består av sothøner og sivhøner.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Trane

De fleste medlemmene i denne gruppa har lange ekstremiteter, slanke nebb, runde vinger og en enkel fjærdrakt. Det er imidlertid store forskjeller i utseende mellom artene, avhengig av biotop og levevis. Artene varierer dessuten svært mye i størrelse, fra de minste riksefuglene til de enorme tranene, som kan bli opp mot 175–176 cm høye og veie mer enn 12 kg.

Tranefugler som vader i våtmark (traner), eller går på flytende vegetasjon (riksetrane), har lange, tynne tær som vekten fordeles på. Trappene, som lever på bakken, har kortere tær og sterke bein slik at de kan løpe. De fuglene i denne gruppen som lever i vann (sothøner og svømmerikser), har lappeføtter til å svømme med. Tranefugler flyr over lange distanser med de lange, brede vingene sine, mens andre (mesitter, springvaktler og noen rikser) har små vinger som er for dårlige til å fly med.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til del Hoyo et al. (2014).[1] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[2]

Treliste

Traner (Gruidae) og riksetrane (Aramidae) er trolig søstergrupper.[1]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Trekk[rediger | rediger kilde]

Mange tranefugler er trekkfugler som gjør lange trekk mellom forplantingsområdene og vinterkvarterene. Underveis stopper store flokker på etablerte samlingssteder, der de holder seg i noen dager før de beveger seg videre. Sånne samlingsplasser kan tiltrekke seg flere titalls tusen fugler. Hornborgasjön i Västergötland i Sverige er en slik plass.

Tranefugler formerer seg på våtmark, og finner ofte avsidesliggende steder, for eksempel arktisk tundra, stepper, platåer i høyland og sumper, til dette formålet. Noen arter i denne gruppa trekker ikke i det hele tatt.

Kurtisering[rediger | rediger kilde]

Flere medlemmer av denne gruppa har paringsritualer. Noen av de mest elegante ritualene utføres av tranene, som finner seg en make for livet. Hannen og hunnen danner par og opprettholder siden båndene gjennom paringsdansene. Rikser, noen trapper og solriksa danner liknende paringsdanser, der fuglene holder ut vingene, viser de store øynene på fjærene og slår ut stjerten som en fane, ofte mens de hopper og løper rundt i en sirkel. Riksen tiltrekker seg også en make ved å lage og særegne lyder.

Vern[rediger | rediger kilde]

Blant tranefuglene finnes det en høyere andel arter som er truet enn i andre fuglegrupper. Ødeleggelser av biotoper, innførte rovdyr og jakt er blant hovedtruslene mot tranefuglene. Blant tranene er 11 av de 15 artene truet av utryddelse i en eller anen grad,[3] deriblant snøtrane og trompetertrane. Det er vanskelig å verne tranene fordi de trekker over så store avstander, noe som gjør at mange land må samarbeide. Agreement on the Conservation of African-Eurasian Migratory Waterbirds (AEWA), som er utviklet under rammeverket til Bonnkonvensjonen (CMS) og administrert av FNs miljøprogram (UNEP), er imidlertid en traktat som beskytter mer enn 250 arter med vannfugler og deres habitat (våtmarkssystemer) i Afrika, Europa, Midtøsten, Sentral-Asia, Grønland og det kanadiske arkipelet.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b del Hoyo, J., Collar, N.J., Christie, D.A., Elliott, A. and Fishpool, L.D.C. 2014. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions BirdLife International.
  2. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  3. ^ Archibald, G.W., Meine, C.D. & Bonan, A. (2016). Cranes (Gruidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  4. ^ IISD (17 November 2015). AEWA MOP6 DR1 Rev.1. African-Eurasian Migratory Waterbirds (AEWA). Earth Negotiations Bulletin (ENB), 18:66.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]