Struts

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Struts
Struts
Vitenskapelig(e)
navn
:
Struthio camelus
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: struts
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Strutsefugler
Familie: Strutsefamilien
Slekt: Strutser
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: terrestrisk, savanne
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Struts
Underarter:

Struts (Struthio camelus) er verdens største nålevende fugl. Arten er nå stedegen for Afrika, men fantes også tidligere i Midtøsten. Arten er fluktløs. Den har lite hode, lang hals og en stor kropp med lange kraftige ekstremiteter tilpasset løping. Toppfarten er omkring 74 km/t, noe som gjør den til den raskeste landlevende fuglen. Føttene har bare to tær hver, mens alle andre fugler har tre eller fire tær. Strutsen legger også de største fugleeggene av alle nålevende fugler.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Strutsen veier omkring 90–156 kg (hanner 100–156 kg, hunner 90–110 kg). Hannene blir omkring 210–275 cm høye, hunnene omkring 175–190 cm høye.[2] Fjærene hos hannene er for det meste svarte, og hvite ytterst på vingene og ved stjerten. To av «fingrene» på hver vinge har tydelige klør. Hunnene og unge hanner er gråbrune og hvite. Hodet og halsen er nesten nakne, med bare et tynt lag dun.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Folch et al. (2016).[2] Fire underarter anerkjennes, hvorav en er utdødd. Tidligere ble det regnet med fem, men somalistruts (S. molybdophanes) er nå skilt ut som en selvstendig art.[2]

Treliste

Atferd[rediger | rediger kilde]

Strutsen lever i nomadiske grupper på 5 til 50 fugler, som ofte lever sammen med andre gressende dyr, f.eks. antiloper og sebraer. Strutsen lever hovedsakelig av planter, den eter også insekter.

Som eneste fugl er strutsen i stand til å urinere. Urin og avføring skilles ut samtidig hos alle andre fugler, men hos strutsene foregår dette hver for seg, slik at avføringen består av små harde kuler.[3]

Hannen blir kjønnsmoden når den er 2 til 4 år, hunnen blir kjønnsmoden omtrent 6 måneder før hannene. Hannen lager reiret, som er ei grop i bakken som er ca. 30 til 60 cm djup. Reiret, som er felles for flere hunner, kan ha 15 til 60 egg, der hvert egg i gjennomsnitt er 15 cm langt og 13 cm bredt, og veier 1,4 kg. En enkelt hunn legger gjerne mellom 4 og 10 egg. Hunnen ruger om dagen, hannen om natta. Rugeperioden er fra 35 til 45 dager.

Strutsen har i mange år levert produkter til mennesket. Tidligere var strutsefjær svært populære til pynt på klesdrakter. I dag drives det oppdrett av strutser for produksjon av strutsekjøtt. Kjøttet er magert, men minner litt om oksekjøtt.

I motsetning til det mange tror, gjemmer ikke strutsen sitt eget hode i sanden når den blir redd.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BirdLife International 2012. Struthio camelus. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.1.<www.iucnredlist.org>. Hentet ut 6. september 2013.
  2. ^ a b c Folch, A., Christie, D.A., Jutglar, F. & Garcia, E.F.J. (2016). Common Ostrich (Struthio camelus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-06-23
  3. ^ Avian Medicine: Self-Assessment Color Review
  4. ^ Canadian Museum of Nature (2010)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]