Svartkrontrane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Svartkrontrane
Svartkrontrane
Vitenskapelig(e)
navn
:
Balearica pavonina
L., 1758
Norsk(e) navn: svartkrontrane
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Tranefugler
Familie: Traner
Slekt: Krontraner
IUCNs rødliste:
sårbar
Habitat: terrestrisk, våtmark
Utbredelse: Afrika sør for Sahara

Svartkrontrane (Balearica pavonina) er en stor fugl i tranefamilien (Gruidae). Arten tilhører slekten Balearica, som teller to arter og sorterer i underfamilien krontraner (Balearicinae). Den andre er gråkrontrane (B. regulorum). Krontraner er sesongflyttere.

Svartkrontraner er blant de minste tranene, men den tilhører utvilsomt de mest praktfulle og fargerike blant dem. Arten er ifølge IUCNs rødliste sårbar.[1] To underarter anerkjennes.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Tranefamilien består av to distinkte underfamilier; krontraner (Balearicinae) og egentlige traner (Gruinae). Fossile funn daterer Balearicinae tilbake til eocen (54–37 millioner år før vår tidsregning), og så mange som elleve arter er kjent fra Europa og Nord-Amerika de siste 50 millioner årene. De to eneste nålevende artene er imidlertid endemiske for Afrika og tåler dårlig kulde, noe som har ført til at forskerne tror kaldere klima førte til at andre arter i denne underfamilien døde ut.[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Svartkrontranen blir normalt omkring 100–105 cm høy og veier typisk 3–4 kg. Enkeltindivider kan imidlertid bli noe høyere. Vingespennet utgjør cirka 180–200 cm og nebbet er relativt kort. Arten skiller seg fra gråkrontrane (B. regulorum) gjennom å ha mørkere nakke og fysisk mindre strupesekk (rød). Kinnflekkene er dessuten hovedsakelig rosa, men varierer litt mellom de to underartene. Hos pavonina har kinnflekken et lite hvitt eller rosahvitt felt øverst og er dominerende rosa nedover, mens den hos ceciliae har et mindre hvitt eller rosahvitt felt øverst og er mer varierende (flekket) rosa nedenfor.[3]

Fjærdrakten er hovedsakelig skifergrå, med større innslag av hvite, gule og røde felter på bakkroppen. Arten har ei distinkt prydkrone av gule til guloransje strålignende fjær. Pannen og issen har tettvoksende sorte fjær. Øynene har blekgrå til blekblå iris.[3]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Archibald et al. (2016).[3] Norsk navn på arten følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[4]

Treliste

Habitat[rediger | rediger kilde]

Arten trives primært på våtmark og gressland. I Vest-Afrika inkluderer dette flomutsatte områder, elvebanker, rismarker og kornåkre med mer. I Øst-Afrika er arten mest vanlig på ulike typer våtmark, langs bredden av dammer, innsjøer og elver.[3]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Svartkrontraner er aktive sesongflyttere, mer så enn gråkrontraner, og gjør korte trekk i hele utbredelsesområdet i forbindelse med regntiden, tilgangen på reirplasser og mat. Hekketiden tilpasses sesongen og varierer med regnet. Arten hekker parvis solitært, men hviler i sosiale grupper på 20–200 individer om natten.[3]

Redet bygges som regel i eller i grensen mot våtmark; bare sjelden i trær. Det består av ulike gresstyper og starr som danner en rund, flat haug, typisk omgitt av cirka 1 m høy akvatisk vegetasjon og inntil 1 m dypt vann. Hunnen legger 2–3 egg som ruges i 28–31 dager. Foreldrene bytter på om rugingen, men hunnen ruger stort sett om natten. Avkommet blir flygedyktige etter cirka 60–100 dager, men man vet lite om hvor lang tid det tar før ungfuglene blir produktive.[3]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • David W. Winkler, Shawn M. Billerman, Irby J. Lovette. Bird Families of the World - A Guide to the Spectacular Diversity of Birds. Lynx Edicions and the Cornell Lab of Ornithology, pp 600, 2015. ISBN 978-84-941892-0-3
  • Josep del Hoyo, Nigel J. Collar, David A. Christie, Andrew Elliott, Lincoln D. C. Fishpool. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 1. Lynx Edicions in association with BirdLife International, pp 904, 2014. ISBN 978-84-96553-94-1
  • Josep del Hoyo, Andrew Elliott, Jordi Sargatal. Handbook of the Birds of the World - Volume 3: «Hoatzin to Auks». Lynx Edicions, pp 821, 1996. ISBN 978-84-87334-20-7
  • Janice Hughes. Cranes - A Natural History of a Bird in Crisis. pp 256. Firefly Books, 2008. ISBN 9781554073436

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BirdLife International. 2012. Balearica pavonina. The IUCN Red List of Threatened Species 2012: e.T22692039A38150585. Besøkt 2016-08-10
  2. ^ del Hoyo, J., Collar, N.J., Christie, D.A., Elliott, A. and Fishpool, L.D.C. 2014. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions BirdLife International.
  3. ^ a b c d e f Archibald, G.W., Meine, C.D., Kirwan, G.M. & Garcia, E.F.J (2016). Black Crowned-crane (Balearica pavonina). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-08-10
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-10

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]