Johan Christian Conradi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Christian Conradi
Født1709
Gotha
Død30. september 1779
København
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Danmark

Opfostringshuset.(Søkvæsthuset) Kobberstik fra 1750-årene.
Sæbygård, revet 1972
Nordatlantens brygge, tidligere pakkhus fra 1767 i Christianshavn. Pakkhuset ble reist av Conradi i 1766-67.[1][2] Gjennom 200 år var bygningen senter for dansk handel til og fra Færøyene, Island, Finnmark og spesielt Grønland.
Lindencrones palé i Bredgade nummer 26 ble ferdigstilt av Conradi etter Nicolai Eigtveds tegninger i 1751.

Johan(n) Christian Conradi (født 1709 i Gotha, Sachsen-Gotha, død 30. september 1779 i København) var en dansk-tysk murermester, entreprenør og arkitekt. Conradi kom til Danmark i 1730 og noen år senere, i 1736, giftet han seg med Charlotte Schou, datter av sogneprest i Nordrup, Hans Mortensen Schou og Agnete Wieneken. Han ble tatt opp i murerlauget i 1740.

Man har ingen oversikt over alle bygninger Conradi oppførte. Sannsynligvis står han bak landstedet Christiansholm ved Klampenborg (cirka 1748) og Kalundborg slotts ladegård (Kaalund kloster), oppført i 1750-årene. Hans hovedverk er imidlertid Opfostringshuset (nå Søkvæsthuset) fra perioden 1753–55.[3]

Som andre murermestre på denne tiden drev han en utbredt bygge-og eiendomsspekulasjon. Rundt 1763 kjøpte han derfor Gammel Valby Bakkehuset. Han bygget om de gjenstående bygningene og oppførte «Ny Bakkehus» (revet). I 1766 fikk han også kroholderbevilling på Gammel Bakkehus (nåværende Bakkehusmuseet). Men hans foretagender vokste ham over hodet slik at han gikk konkurs i 1771 og begge Bakkehusene gikk på auksjon samme år.

Som arkitekt var Conradi sterkt påvirket av Nicolai Eigtved.

Conradi ble bygningsinspektør for «Proprietærernes Kirker» i 1762, han søkte i 1771 forgjeves Statsbyggmesterembedet i København.

Egne verker[rediger | rediger kilde]

  • Prinsessegade 50-52, Christianshavn (1750, fredet)
  • Eget hus, Overgaden neden Vandet 29, Christianshavn (1752, revet)
  • Opfostringshuset (Søkvæsthuset) på Christianshavn (1753–55, fredet)
  • Salpeterhus på Christianshavn (1758, revet)
  • Ny fløy på Gl. Bakkehus, Frederiksberg (1764, fredet)
  • Ny Bakkehus, Frederiksberg (1764, revet)
  • Prestegård til Christianskirken, Christianshavn (1764–65, revet)
  • Amaliegade 19/Fredericiagade 2 (1758, fredet)
  • Pakkhuset på Grønlandske Handels Plads, Christianshavn (1766, fredet). Inneholder i dag museet Nordatlantens brygge.

Murerarbeider[rediger | rediger kilde]

Prosjekter[rediger | rediger kilde]

  • Asiatisk Kompagnis pakkhus på Christianshavn (1746)
  • Petersens Jomfrukloster på Amagertorv (1764; nytt prosjekt 1769)
  • Pakkhus ved Toldboden (1769)

Tilskrivinger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]