James Ussher

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Erkebiskop James Ussher (1581–1656). Portrett av Peter Lely.
 
 
Titelsiden av James Usshers Annales veteris testamenti, a prima mundi origine fra 1650

James Ussher (født 4. januar 1581 i Dublin, Irland, død 21. mars 1656 i Reigate, Surrey) var en irsk erkebiskop og teolog. Han er særlig kjent for sin tidsregning, Usshers kronologi, som blant annet kommer med beregninger av verdens skapelse til år 4004 f. Kr.

Liv[rediger | rediger kilde]

I 1607 ble Ussher professor i teologi i Dublin. I 1621 ble han biskop i Meath og i 1625 erkebiskop i Armagh og Irlands primas i Church of Ireland. I tale og skrift førte han en iherdig kamp mod den romerske kirke og paven. Som erkebiskop forsøkte han å redde den irske kirkes selvstendighet mot det krav som den engelske kirke hadde på overhøyhet.

Teologisk var han under kalvinistisk innflytelse, men levde på god fot med erkebiskopen i Canterbury, William Laud. På grunn av denne posisjonen ble han brukt som megler mellom de høykirkelige og de revolusjonære, men lykkes ikke. Han mistet både sin stilling og sine eiendommer, men han klarte likevel å redde sitt bibliotek.

Trofast holdt han fast ved Karl I, hvis henrettelse han overvar. Sine siste år tilbrakte han i en stille tilværelse med lærde studier. Cromwell behandlet ham høflig, men tilbakeviste ham når han ville legge seg ut med anglikanerne.

I 1613 giftet han seg med Phoebe, og fikk i 1619, hans eneste barn, Elisabeth.

Verker[rediger | rediger kilde]

Hans mange etterlatte skrifter er dels av apologetisk-polemisk art, dels er de arkeologisk-kirkehistoriske og kronologiske. Kjente verk er Britannicarum ecclesiarum antiquitates (1639, med nytt materiale i 1677 og 1687) og Chronologia sacra (1660).

I Usshers mest kjente verk, Annales veteris testamenti a prima mundi origine deducti ("Det Gamle Testamentes annaler fra verdens skapelse") (1650), regner han at verden ble skapt 4000 år før Jesu fødsel.

Ussher var, som så mange andre teologisk skolerte i sin samtid, i tvil om Jesu egentlige fødselsår virkelig var år null. Derfor daterte han i sitt forord til det store skriftet utgivelsen til år 1650, men tilføyde 1654 etter Herrens virkelige fødselstidspunkt. Usshers antakelse var at Herrens egentlige fødselsår var 4 f.Kr.. Antagelsen bygger på at det var dette år kong Herodes gav ordre om mord på alle smågutter i Betlehem – altså måtte verdens skapelse være 4004 f.Kr.

Andre beregninger av verdens skapelse[rediger | rediger kilde]

Enda tidligere hadde den italiensk-franske filologen Joseph Scaliger (1540–1609) lagt frem sine beregninger. Han hadde i 1583 skrevet De emendatione temporum («Om forbedring av tidsregningen»), hvor han beskrev de forskjellige tidligere tidsregningssystemene, og ved dette hadde han samlet en kronologi for antikkens historie. Scaliger gav seg også i kast med de bibelske slektstavlene, og ved å lage kalkyler og beregninger av disse kunne han nå frem til at skapelsen hadde funnet sted 23. april 3949 f.Kr., et år som ikke ligger så langt fra det Johannes Kepler seinere skulle nå frem til (3992 f.Kr.).

Også Newton holdt seg i sine beregninger til omkring 4000 f.Kr. i sin datering.

Enevold Ewald, en dansk prest, skrev også en tidsregning over Det gamle og Det nye testamente. Han beregnet verdens skapelse til 4000 f. Kr.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  1. «Gravissimae quaestiones de christianis ecclesiis» (London, 1613)
  2. «Britannicarum ecclesiarum antiquitatis historiae» (Dublin, 1639)
  3. «Annales Veteris et Novi Testamenti» (London, 1650)
  4. «Annales Mundi» (London, 1658)
  5. «Chronologia sacra» (Oxford, 1660)
  6. «The power of the prince and obedience of the subjects stated» (London, 1661)