Usshers kronologi
Usshers kronologi er en tidsregning fra 1650 utarbeidet av erkebiskop James Ussher. Beregningen bygger på Bibelens myter og er særlig kjent for å ha tidfestet verdens skapelse til lørdag 22. oktober 4004 f.Kr. kl 18.[1]
Usshers verk Annales veteris testamenti, a prima mundi origine deducti («Det gamle testamentets annaler fra verdens skapelse»)[2] - utgitt på latin i 1650, men i engelsk utgave i 1658 - var et bidrag i den langvarige debatten om jordens alder blant datidens lærde. Ussher-kronologien ble senere innarbeidet i den autoriserte versjon av den engelske bibel. Ussher selv døde i 1656 og levde ikke lenge nok til å se den engelske oversettelsen fra 1658.[3]
Basert på en setning i Andre Petersbrev, «Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag»[4] var det en utbredt tro at skapelsens seks dager kunne forstås slik at verden var 6 000 år gammel; og siden den fortsatt bestod på 1600-tallet, måtte de første 4 000 være før Kristi fødsel. Ussher selv uttrykte undring over at Gud satte av seks dager til å skape verden, når han like godt kunne gjort det på et øyeblikk.[5]
Enda tidligere foretok den italiensk-franske filologen Joseph Scaliger (1540–1609) sine beregninger. I 1583 utga han De emendatione temporum («Om forbedring av tidsregningen»), hvor han beskrev forskjellige tidligere kronologier, og ut fra disse hadde han utarbeidet en kronologi over antikkens historie. Scaliger gav seg også i kast med de bibelske slektstavlene, og ved å lage kalkyler ut fra disse mente han å kunne tidfeste verdens skapelse til 23. april 3949 f.Kr.
Johannes Kepler tidfestet skapelsen til 3992 f.Kr. og Isaac Newton til rundt 4000 f.Kr.[6] Den danske presten Enevold Ewald utarbeidet også en tidsregning over Det gamle og Det nye testamente i Bibelen, der også han tidfestet verdens skapelse til 4000 f.Kr.[7]
Den jødiske Seder Olam Rabbah[8] kom til et lignende resultat, der rabbi Yose ben Halafta i 120 e.Kr. tidfestet verdens skapelse til rundt 3.761 f.Kr. Oldtidens rabbinere kalkulerte ut fra en tidsregning med 2.000 år uten loven, 2.000 år med loven før messias' komme, og 2.000 år med messias i verden. Rabbi Halafta komprimerte Perserriket til en periode på bare 30 år, slik at Daniels bok 9,24-27[9] kunne leses slik at Simon bar Kokhba var den ventede messias.[10]
Årstall i Usshers kronologi
[rediger | rediger kilde]- 4004 f.Kr.: Skapelsen
- 2348 f.Kr.: Vannflommen
- 1921 f.Kr.: Gud kaller Abraham
- 1491 f.Kr.: Utgangen fra Egypt
- 1012 f.Kr.: Salomos tempel blir bygget i Jerusalem
- 586 f.Kr.: Jerusalems fall for babylonerne
- 4 f.Kr.: Jesu fødsel
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tim Radford: «Universe's 6,000th birthday ...», the Guardian 22. oktober 2004
- ^ «Annales Veteris Testamenti, a prima mundi origine dedvcti: una cum rerum asiaticarum et ægyptiacarum chronico, a temporis historici principio usque ad Maccabaicorum initia producto». Library of Congress, Washington, D.C. 20540 USA. Besøkt 19. mai 2023.
- ^ «James Ussher», Bodleian-biblioteket
- ^ 2. Peter 3,8
- ^ bethinking.org (12. oktober 2010). «Conflict Myths: Bishop Ussher and the Date of Creation». bethinking.org (på engelsk). Besøkt 19. mai 2023.
- ^ Michael Smith: Conflict Myths: Bishop Ussher and the Date of Creation
- ^ H. Graversen: Wajsenhuspræsten Enevold Ewald (s. 70)[død lenke]
- ^ «Seder Olam Rabbah modern Jewish calendar English pdf free online». www.bible.ca. Besøkt 19. mai 2023.
- ^ Daniels bok kap. 9
- ^ «Seder Olam Rabbah». Digging Into Prophecy (på engelsk).
Se også
[rediger | rediger kilde]- Ungjordkreasjonisme, kristen retning som hevder at Gud skapte jorda for drøyt 6000 år siden nøyaktig slik mytene i Bibelen beskriver
- Tidsregning
- Jordens historie
- Jordens tidsaldre
- Tidspunktet for Jesu Kristi fødsel