Barnemordet i Betlehem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Giotto di Bondone: Massakren på de uskyldige (1304-1306)

Barnemordet i Betlehem beskrives i Matteusevangeliet, kapittel 2, vers 16-18:

Da Herodes forsto at vismennene hadde lurt ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle gutter i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene. Da ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia[1]:


I Rama høres skrik,
gråt og høylytt klage:
Rakel gråter over barna sine
og vil ikke la seg trøste.


For de er ikke mer.

Herodes den store slo i hjel barna for å få tatt Jesus av dage, han som i følge de vise menn og Mika ville bli en stor hersker – og dermed en konkurrent til Herodes. Han slo også i hjel flere medlemmer av sin egen familie av samme grunn.

Det beskrives nærmere at denne hendelsen foregikk i området rundt Betlehem og i selve Betlehem, som sannsynligvis var en svært liten landsby. Den bysantinske liturgien forteller om 14.000 drepte barn og en tidlig syrisk liste over helgener sier at det var 64.000, mens forfattere fra middelalderen angir opp til 144.000 ofre. Den engelskspråklige romersk-katolske encyklopedi Catholic Encyclopedia sier at dette antallet sannsynligvis er overdrevet, og at i en by på Betlehems størrelse ville bare mellom seks og 20 barn ha blitt slått i hjel.

Hendelsens historisitet[rediger | rediger kilde]

Matteusevangeliet forteller om Jesu fødsel, inkludert barnemordet i Betlehem, og det viser Jesus som den lovte Messias, som oppfyller profetien i Jer. 31,15 og som sammenligner Jesus med Moses[2]. Barnemordet i Betlehem er ikke nevnt i de andre evangeliene, heller ikke i de tidlige apokryfer. De lærde som er skeptiske til at profetier oppfylles, har tendens til å konkludere med at historien ble oppdiktet for å kaste glans over Jesus[3].

Forsvar for barnemordets autentisitet[rediger | rediger kilde]

Noen lærde og kristne apologeter forsvarer at Herodes var grusom nok til å kunne ha begått barnemordet, og at barnemordet var en relativt liten hendelse som kunne unnslippe andre forfatteres oppmerksomhet.

Josefus forteller om Herodes' henrettelse av to av sine sønner og sin kone Mariamne, fordi han mente de var en trussel[4]. Henrettelsen av de to sønnene, som Josefus beskriver som unge menn er presentert av Robert Eisenman som et utgangspunkt for fortellingen i Matteusevangeliet.

Josefus forteller om flere eksempler på at Herodes var villig til å utføre slike handlinger for å beskytte sin makt mot det han oppfattet som trusler, men han antyder også at ikke alle disse handlingene ble skrevet ned. Han konkluderer at Herodes "aldri holdt opp med å hevne seg på og straffe alle som hadde tatt motstandernes parti."[5] Det er kommentert at "En slik massakre er helt i overensstemmelse med Herodes' karakter, han som ikke vegret seg for å slå i hjel hvem som helst som kunne være en trussel mot hans makt."[6]

Catholic Encyclopedia drøfter årsaken til at Josefus ikke inkluderte en beretning om barnemordet: "... St. Matteus' positive utsagn motsies ikke av Josefus' taushet. For Josefus følger Nikolaus fra Damaskus, en hoffmann som så på Herodes som en helt."[7] Den siterer også Maas: "Selv så grusomt som barnemordet kan virke for oss, forsvinner det blant Herodes' grusomheter. Det kan derfor ikke overraske oss at historien ikke taler om det."[8]

Tidligste henvisning utenom Bibelen[rediger | rediger kilde]

Den tidligste henvisning til barnemordet i Betlehem utenom Bibelen er av Ambrosius Theodosius Macrobius, en romersk filosof i det 4. århundre. Henvisningen finnes i Macrobius' Saturnalia:[9]

Da Augustus hørte at Herodes, jødernes konge, hadde gitt ordre om å slå i hjel alle gutter i Syria under to år, og at kongens sønn var blant de drepte, sa han: "Jeg vil heller være Herodes' gris enn Herodes' sønn."

Det var sannsynligvis et ordspillgresk: hys betyr svin og hyios betyr sønn. Macrobius plasserer massakren i en syrisk provins og kombinerer den med drapet på en av Herodes' sønner. Da Herodes, som en nominell tilhenger av jødedommen ikke ville spise svinekjøtt, var hans svin sikre, i motsetning til hans sønner. Palestina ble sett på som en syrisk provins under den romerske herredømmet, og det kunne begrunne Macrobius' bruk av "Syria".

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jeremia 31,15
  2. ^ Harris, Stephen L.: Understanding the Bible, 2. utg. Palo Alto: Mayfield. 1985. p. 274
  3. ^ Robert Eisenman: James The Brother of Jesus, 1997, I.3 "Romans, Herodians and Jewish sects" diskuterer Mariamne, den makkabeiske linjes siste representant, hun som Herodes hadde to sønner med, og som han slo i hjel. "Here Herod really did kill all the Jewish children who sought to replace him, as Matthew 2:17 would have it, but these were rather his own children with Maccabean blood!" (p. 49).
  4. ^ Josefus: Den jødiske krig, I.535–7 og "Jødisk forhistorie" (Antiquitates Iudaicae), 16.121–7, 356.
  5. ^ Josefus: Antiquitates, 15.2
  6. ^ Francis Wright Beare: The Gospel According to Matthew, Camelot Press, Southampton, 1981.
  7. ^ Catholic Encyclopedia: Herod
  8. ^ Maas: Life of Christ (1897), 38 (note). Forfatteren viser, som også andre har gjort, at antallet barn som ble slått i hjel, kanskje ikke har vært særlig stort.
  9. ^ Macrobius: The Saturnalia, oversatt til engelsk av Percival Davies (New York 1969), p. 171.