Tid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Tidsregning)
Gå til: navigasjon, søk
Klokker angir tiden i form av tidspunkt slik at man kan beregne tidsforløp.

Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fremtid til nåtid til fortid. Hvis tid menes som tidspunkt måles den i år, måneder, uker, dager, timer, minutter og sekunder, og kan angis ved klokkeslett, avhengig av hvilken tidsberegning som blir brukt. Tid kan også bety intervallet mellom to hendelser. SI-enheten for tid er sekund (s). Tid kan også vise til et spesifikt øyeblikk i tiden, et større tidsintervall i fortid, nåtid eller fremtid eller betegne en særegen periode som gjentar seg.

Tid er et omdiskutert abstrakt begrep, og har vært og er gjenstand for diskusjon innenfor religion, filosofi og vitenskap. I moderne fysikk går man bort fra konseptet om absolutt tid; ifølge relativitetsteorien er samtidighet et relativt begrep. tid kan også beskrives som det som setter det energi påvirker i rekkefølge.

Den allmenne oppfatningen av tid[rediger | rediger kilde]

Tid betraktes som noe som stadig er i bevegelse og som man stort sett har lite kontroll over. Til forskjell fra de tre romlige dimensjonene kan man ikke bevege seg fritt i tid, men er bundet til å følge tidens «strøm» eller «flyt». Man kan imidlertid stadfeste et tidspunkt med et klokkeslett og/eller en dato.

Tidsregning[rediger | rediger kilde]

Hendelser tillegges tidspunkter, gitt i år, måneder, dager, timer, minutter, og sekunder etter en gitt hendelse. Når mange tidspunkter måles i forhold til samme referansehendelse, kan man kalle det en kalender. Den kalenderen som brukes mest i verden idag er den gregorianske kalender som ble innført av pave Gregor XIII i mange katolske land i 15821587 (i Norge 1. mars 1700). Denne kalenderen har Jesu på den tid antatte fødsel som referansehendelse; alle hendelser måles derfor i tidsenheter etter denne hendelsen.

Tidsmåling[rediger | rediger kilde]

Vanlige tidsenheter
Enhet Størrelse Noter
Chronon,
Yoctosekund
10−24 sekund Den tiden det tar et foton med lysets
fart å krysse bredden av et elektron.
Zeptosekund 10−21 sekund
Attosekund 10−18 sekund
Femtosekund 10−15 sekund
Pikosekund 10−12 sekund
Nanosekund 10−9 sekund
Mikrosekund 10−6 sekund
Millisekund 10−3 sekund
Sekund SI grunnenhet, se definisjon.
Minutt 60 sekunder
Time 60 minutter
Dag 0 – 24 timer Fra soloppgang til solnedgang.
Natt 24 – 0 timer Fra solnedgang til soloppgang.
Døgn 24 timer Én dag og én natt.
Uke 7 døgn
Fjorten dager 2 uker
Måned 28 – 31 døgn 30,44 døgn i gjennomsnitt.
Kvartal 3 måneder ¼ år.
Tertial 4 måneder ⅓ år.
Normalår 12 måneder 52 uker + 1 døgn = 365 døgn.
Tropisk år 365,2421875 døgn Gjennomsnitt (epoke J2000.0).
Gregoriansk år 365,2425 døgn Gjennomsnitt.
Juliansk år 365,25 døgn Gjennomsnitt.
Skuddår 12 måneder 52 uker + 2 døgn = 366 døgn.
Olympiade 4 kalenderår Består av sommerleker det første året (skudd-
år) og vinterleker det tredje året (fra 1992).
Lustrum 5 år
Desennium 10 år Latin: Decem = 10.
Score 20 år
Generasjon 30 år Omtrentlig.
Sekel 100 år
Millennium 1000 år

Jordens dreining om sin egen akse er såpass konstant at denne har i hele menneskets historie blitt brukt som en tidsmåler, og ett døgn er tiden jorden bruker på én omdreining. Rotasjonen har som regel ikke blitt målt direkte, men ved å se på solens tilsynelatende bevegelse over himmelen. Jorden går også i bane om solen med en relativt konstant periode. Denne perioden defineres da som ett år. Ett år er delt inn i tolv måneder. Månedene er delt inn i et forskjellig antall dager, fra 28 til 31. Dagene er delt inn i 24 timer, og én time er delt inn i 60 minutter. Ett minutt er igjen delt inn i 60 sekunder. Med innføringen av et standardsystem for tid og lengde, SI, ble også sekundet standardisert. Definisjonen på et sekund er[1][2]

Sitat Ett sekund er varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som tilsvarer overgangen mellom de to hyperfine nivåene i grunntilstanden for cesium 133-atomet ved temperaturen 0 kelvin. Sitat

Minuttet, timen og dagen er "ikke-SI"-enheter fordi de ikke bruker desimalsystemet, og også på grunn av behovet for skudd-sekund. De er imidlertid offisielt akseptert brukt med Internasjonalt System, SI. Det er ikke noe fast forhold mellom sekunder og måneder eller år siden måneder og år har betydelige variasjoner i lengde.[1]

Justervesenet hjelper til med å opprettholde den korrekte definisjonen på sekundet ved bruk av flere atomur. Norge har sluttet seg til den internasjonale standarden ISO 8601 som skrivemåte for dato og tid. Det norske fødselsnummeret følger imidlertid ikke denne standarden.

Historie[rediger | rediger kilde]

Innen fagdisiplinen historie er tid et viktig begrep, da som oftest som et mål på når i historien en hendelse inntraff. Til dette brukes kalendersystemet (se over). Kausalitet er også et viktig begrep innen historie, da man ofte er opptatt av å undersøke hva som forårsaket en gitt historisk hendelse.

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Man kan si at en hendelse inntreffer etter en annen hendelse. Videre kan man måle hvor lenge en hendelse inntreffer etter en annen, som blir tidsdifferansen mellom de to hendelsene. En måte å definere begrepet etter på, er basert på antagelsen om kausalitet; menneskehetens streben etter å øke forståelsen og å måle tid gjennom å utarbeide kalendrer og klokker. Denne kunnskapen har vært en stor drivkraft for vitenskapelige oppdagelser.

Moderne fysikks oppfatning av tid[rediger | rediger kilde]

I relativitetsteorien utfordres konseptet «absolutt tid». På grunn av lyshastighetens konstante verdi i alle inertialsystemer kan to hendelser som oppfattes som samtidige av én observatør, oppfattes som å ha skjedd ved forskjellige tidspunkter av en annen. Konseptet kausalitet må da revurderes, og man kan sette opp et «verdensdiagram». I et slikt diagram tegner man hendelser som kan nås med et lyssignal innenfor en lyskjegle, og de øvrige hendelsene tegner man utenfor denne kjeglen. De hendelsene som ligger innenfor lyskjeglen kan da fortsatt sies å være kausalt forbundet, og man kan dele inn disse hendelsene i «fortid» og «fremtid»; for to hendelser som ligger utenfor kjeglen er det ikke entydig bestemt hvilken hendelse som skjer først.[3]

Sitater om tid[rediger | rediger kilde]

  • «Hva er tid? Hvis ingen spør meg, vet jeg det. Men hvis noen spør meg, vet jeg det ikke.» – Augustin av Hippo
  • «Tid er den beste lærer; dessverre dreper den alle sine studenter.»
  • «Tiden leger alle sår.»
  • «Tid er det som hindrer lyset å nå oss» – Mester Eckehart
  • «Tid er penger» – Benjamin Franklin
  • «Tiden er alltid ny, og derfor tidløs» – Jiddu Krishnamurti
  • «Tiden er Guds måte å hindre alt fra å hende på én gang. Rommet er det som hindrer alt fra å hende meg» – John Wheeler
  • «Tid er det du måler med en klokke» – Albert Einstein
  • «Tid er det som hindrer alt fra å skje på én gang»
  • «Tid er bevegelse. Hadde alt stått i ro, så hadde ingenting eldest og ingenting forandret seg»
  • «Tiden går ikke, den kommer»
  • «Arbeidet ekspanderer til å fylle den tiden som er til disposisjon.» – Parkinsons lov
  • «Det tar alltid lengre tid enn du forventer, selv om du regner med Hofstadters Lov.» – Hofstadters lov.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Organisation Intergouvernementale de la Convention du Métre (1998) (PDF). The International System of Units (SI), 7th Edition. http://www1.bipm.org/utils/en/pdf/si-brochure.pdf. Besøkt 2006-06-13. 
  2. ^ Base unit definitions: Second. NIST. Besøkt 13. juni 2006.
  3. ^ Goldstein, Poole, Safko (2002). Classical Mechanics. Addison Wesley. 
  4. ^ http://folk.uio.no/bjoernen/HB-2007/HB7_06.pdf

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Norsk
Engelsk