Eberhard-Karls-Universität Tübingen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eberhard-Karls-Universität Tübingen
Alte-aula-tuebingen-2018.jpg
Grunnlagt1477
RektorBernd Engler
BeliggenhetTübingen
Studenter28 515 (31. oktober 2016)[1]
Medlemskap
10 oppføringer
Matariki universitetsnettverk, Deutsches Forschungsnetz[2], Hochschulrektorenkonferenz[3], Allgemeiner Deutscher Hochschulsportverband[4], European University Association[5], Informationsdienst Wissenschaft e.V.[6], Open Source Business Alliance[7], Université franco-allemande[8], arXiv (2021)[9], NFDI[10]Rediger på Wikidata
Nettstedhttp://www.uni-tuebingen.de/ (tysk, engelsk)

10 nummererte markører
1 = University Library of Tübingen
2 = Tübingen University Faculty of Protestant Theology
3 = Tübingen University Faculty of Catholic Theology
4 = Museum of the University of Tübingen
5 = Tübingen University Archives
6 = Tübingen University Faculty of Economics
7 = Tübingen University Faculty for Chemistry and Pharmacy
8 = Tübinger Stift
9 = Institut für physiologische Chemie der Universität Tübingen
10 = Tübingen University Hospital
Eberhard-Karls-Universität Tübingen
48°31′30″N 9°03′32″Ø

Den eldste universitetsbygningen

Eberhard-Karls-Universität i Tübingen ble grunnlagt i 1477 av hertug Eberhard av Württemberg. Universitetet i dag (2007) har 22 000 studenter, 10 000 ansatte, 450 professorer og 2 000 vitenskapelige ansatte.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1477 grunnla hertug Eberhard universitetet i Tübingen med pavelig tillatelse og kalte 15 professorer til de fire klassiske fakulteter (teologi, juss, medisin og filosofi).[11]

Det første semesteret ble 308 studenter immatrikulert og berømte personligheter fra universitetets tidlige tider var: Johannes Vergenhans (eller Naukler), Johann Heynlin, Gabriel Biel, Konrad Summenhart, Heinrich Bebel, Martin Prenninger kalt Uranius, Johannes Reuchlin, Philipp Melanchthon og Johannes Stöffler.

Etter to års byggetid, i 1480, sto det eldste nåværende universitetsbygg ferdig, Bursen. Det var et internat for studenter, men hadde også et stort auditorium. I 1509 hadde Martin Plantsch og Georg Hartsesser, begge geistlige, opprettet Martinianum. Martinianum var et studentstipend for de mindre velhavende.

I 1535 ble reformasjonen innført på universitetet etter massivt trykk fra fyrstene. Tübingen ble en høyborg for den lutherske ortodoksi. Det evangeliske stift ble grunnlagt i 1536 som et stipendutdannelse for prestestand av hertugen. Johannes Kepler studerte ved Det evangeliske stift i perioden 15891594. I perioden 17901793 studerte Hölderlin, Hegel og Friedrich von Schelling samtidig i Det evangeliske stift.

Joseph Ratzinger, den senere pave Benedikt XVI, var professor ved universitetet fra 1966 til 1969.

Fakultetene[rediger | rediger kilde]

  • (01) Evangelisch-theologische Fakultät
  • (02) Katholisch-theologische Fakultät
  • (03) Juristische Fakultät
  • (04) Wirtschaftswissenschaftliche Fakultät
  • (05) Medizinische Fakultät
  • (07/10) Fakultät für Philosophie und Geschichte Fakultät
  • (08) Fakultät für Sozial- und Verhaltenswissenschaften
  • (09) Neuphilologische Fakultät
  • (11) Fakultät für Kulturwissenschaften
  • (12/13) Fakultät für Mathematik und Physik
  • (14) Fakultät für Chemie und Pharmazie
  • (15) Fakultät für Biologie
  • (16) Geowissenschaftliche Fakultät
  • (17) Fakultät für Informations- und Kognitionswissenschaften:
    • Wilhelm-Schickard Institut für Informatik
    • Psychologisches Institut

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.uni-tuebingen.de/einrichtungen/verwaltung-dezernate/ii-studium-und-lehre/studentenabteilung/statistik-und-datenerfassung.html.
  2. ^ www.dfn.de, besøkt 23. september 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.hrk.de, besøkt 10. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.adh.de, besøkt 17. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ eua.eu, besøkt 16. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ idw-online.de, besøkt 23. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ osb-alliance.de, besøkt 4. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.dfh-ufa.org, besøkt 27. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Our Members / Tier 5», besøkt november 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nfdi.de[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Herzog Eberhard I. im Bart von Württemberg (1445-1496)». www.stadtlexikon-stuttgart.de. Besøkt 31. januar 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Walter Jens: Eine deutsche Universität. 500 Jahre Tübinger Gelehrtenrepublik, München : Kindler, 1977
  • Tubingensia: Impulse zur Stadt- und Universitätsgeschichte. Festschrift für Wilfried Setzler zum 65. Geburtstag. Herausgegeben von Sönke Lorenz und Volker [Karl] Schäfer. Ostfildern: Jan Thorbecke Verlag, 2008 (Tübinger Bausteine zur Landesgeschichte).

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]