Daniel Cornelius Danielssen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Daniel Cornelius Danielssen
Daniel Cornelius Danielssen.jpg
Født 4. juli 1815
Bergen
Død 13. juli 1894 (79 år)
Yrke Lege, politiker, zoolog
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Utmerkelser St. Olavs Orden

Daniel Cornelius Danielssen (født 4. juli 1815, død 13. juli 1894) var en norsk lege og stortingsmann fra Bergen, kjent som en av sin tids fremste eksperter på spedalskhet.[1][2]

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Han gikk som ung i apotekerlære (1828–1832), men måtte avbryte dette på grunn av en hoftesykdom som gjorde ham halt.[3] Han kom fra en ubemidlet håndverkerfamilie; faren var urmaker.

Etter examen artium 1835 var han med Matthias Numsen Blytt på botaniske ekskursjoner, før han startet medisinstudier. Etter en lavere grads medisinsk eksamen 1838 ble han eskadronskirurg for det ridende jegerkorps på Gardermoen, distriktslege i Stavanger, men returnerte 1839 til Bergen. Han var korpslege for det Nordfjordske brigadierkorps 1840-46 og ble fra nyttår 1841 tilsatt som lege ved St. Jørgen hospital for spedalske. En studietur til Paris, Berlin og Wien foretok han 1843-44. Han publiserte forskning og utga læreverk med Wilhelm Boeck i 1847. Sin andre studietur gikk 1847-48 til sykehus i Paris, Sveits, Lombardia og Sardinia. Under Danielssens jernhånd ble de spedalske flyttet til Lungegårdens sykehus 1849 og til et nybygget Pleiestiftelsen for spedalske nr.1 i 1857. Men, det var hans svigersønn Gerhard Armauer Hansen som oppdaget bakterien som forårsaker spedalskhet, og gjorde Bergen til et ledende senter for forskning vedrørende denne bakterien i andre halvdel av 1800-tallet.

Danielssen var styremedlem og i styre og stell ellers for Bergens Museum fra 1852, da han ble innvalgt i styret. Allerede på 1840-tallet hadde han blitt kjent med zoologene Michael Sars og Johan Koren (som også var militærlege). Danielssen ble museets preses i 1864 etter tollkasserer Werner Hosewinckel Christie og forble det til sin død i 1894. Foruten å ha vært på zoologisk ekspedisjon til Finnmark i 1857, var han også med på Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78 hvorfra han skrev flere avhandlinger.

Han led av en livsvarig lungetuberkulose,[4] som også hans kone Berthe Marie Olsen (1818-75) døde av, såvel som deres fire barn, Henrik i 1868, Fredrikke i 1869, Alfhilde og Fanny i 1873 (Fanny ble i januar 1873 gift med Gerhard Armauer Hansen, det året han oppdaget Leprabasillen). Hans formue gikk til Bergens Museum og hans bildesamling til Bergens billedgalleri.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Verv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Politiske verv[rediger | rediger kilde]

  • med i formannskapet fra 1856, dernest i representantskapet (bystyret) til sin død i 1894
  • Stortingsperioder: 1859-60 som suppleant til i Bergen amt, Jens Schydtz, 1862-63 som medlem av budsjettkomiteen, 1864 og 1871-76 som medlem av næringskomiteen.
  • Medlem av Stortingets valgkomité i årene siden 1862

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]