Gerhard Henrik Armauer Hansen
| Gerhard Henrik Armauer Hansen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. juli 1841[1][2][3][4] Bergen | ||
| Død | 12. feb. 1912[2][3][4][5] (70 år) Florø | ||
| Beskjeftigelse | Lege, patolog, biolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Bergen Katedralskole | ||
| Søsken | Klaus Hanssen[6] Johan Irgens-Hansen[6] Amalia Hansen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | |||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1892–)[6] | ||
Gerhard Henrik Armauer Hansen (kjent som Armauer Hansen; 1841–1912) var en norsk lege og patolog. Han beskrev sykdommen spedalskhet eller lepra og oppdaget at den var forårsaket av en bakterie, og sykdommen kalles i mange land «Hansens sykdom».[7] Han var medstifter av Bergen Kvinnesaksforening.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Gerhard Henrik Aramuer Hansen ble født 19. juli 1841 Bergen. Foreldrene Claus Hansen og Elisabeth Concordia Schram hadde syv barn fra før og senere fikke foreldrene syv barn til. Han vokste for en stor del opp hos barneløse onkel og tante som drev gård på Askøy. Han var kjent for å være rampete som gutt og ble i studietiden regnet som en fritenker. Hansen arbeidet blant annet som lærer for å finansiere legestudiene i Christiania.[7] Legen Klaus Hansen [8] og teatersjef Johan Irgens-Hansen var hans brødre.[9] Amalie Hansen var deres søster.[10][11]
Han tok medisinsk embetseksamen 25 år gammel, arbeidet deretter ett år på Rikshospitalet og var et par måneder lege hos fiskerne i Lofoten; deretter returnerte han til fødebyen Bergen. I 1870 giftet han seg med Fanny, datter av legen Daniel C. Danielsen som da var Hansens overordnete. Fanny døde av tuberkulose samme år. Hansen giftet seg deretter med enken Hanne (Johanne Margrethe) Tidemand (født Gran),[7] hun var søster av Gerhard Gran. Deres søster Wenche var gift med Johan Bøgh.[11]
Faglig arbeid
[rediger | rediger kilde]Bergen var på den tiden et sentrum for pleie av spedalske og på kysten av Vestlandet var lepra svært utbredt. St. Jørgens hospital, Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1 og Lungegårdshospitalet var særlig innrettet for dette. Armauer Hansen ble ansatt som lege ved St. Jørgens og Pleiestiftelsen. Overlege Daniel C. Danielsen var allerede kjent for sin forskning på lepra. På den tiden var det mange teorier og spekulasjoner om årsaken til lepra. Danielsen mente sykdommen var arvelig. Hansen tvilte på at sykdommen var arvelig fordi bygder som sendte de spedalske bort hadde få nye tilfeller fem år senere, noe som tydet på at sykdommen er smittsom.[7][12]
Mikroskop ble utbredt blant medisinere på den tiden, Pleiestiftelsen kjøpte et nytt forbedret mikroskop og Hansen satte seg inn i bruk av utstyret.[7]
Han observerte første gang leprabasillen i mikroskopet 28. februar 1873, og dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom.[13] Dette var åtte år før Robert Koch påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket. Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet, og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne epidemiologi samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av mikrobiologi som vokste fram som et eget fag på denne tiden. [14][15]
På grunn av vanskene med å dyrke Mycobacterium leprae, og striden med bl.a. Albert Neisser (de), prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient, den 36 år gamle Kari Nilsedatter Spidsøen som hadde vært syk i 20 år, med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Hansen stakk en infisert sprøyte i øyet til pasienten. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis og legemsfornærmelse mot en vergeløs person. Kari Spidsøen døde et par år senere. Hansen fikk ikke lenger praktisere som lege, men fortsatte forskningen. Han arbeidet ved Bergen museum og reiste til USA for å undersøke lepra blant norske utvandrere.[7][16] Albert Neisser hadde besøkt Hansen i Bergen og tok med seg prøver til Tyskland der Neisser brukte en ny fargeteknikk for å påvise bakteriene. Neisser la frem sin forskning uten å nevne Hansen. Hansen skrev da artikler på engelsk, tysk og fransk og fikk æren for å ha påviste lepra.[7]
Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge.
Ved Pleiestiftelsen i Bergen er Hansens laboratorium og kontor bevart slik han forlot det.
I Addis Abeba i Etiopia ligger Armauer Hansen Research Institute (AHRI) opprettet i 1970 og tilegnet forskning på spedalskhet. [17]
-
Armauer Hansen, overlege og naturforsker, ved mikroskopet i Bergens Museum. Med dedikasjon til Fridtjof Nansen 1887. -
En del av den vitenskapelige staben ved Bergens Museum på 1880-tallet. Fra venstre Jørgen Brunchorst, naturforsker og politiker, direktør for Bergens Museum, Gerhard Armauer Hansen, Fridtjof Nansen som student (og forsker) i zoologi, Daniel Cornelius Danielssen, overlege, preses ved museet og stortingsrepresentant, og Herman Friele, kjøpmann og zoolog.
Kvinnesak
[rediger | rediger kilde]Han var i 1885 medstifter av Bergen Kvinnesaksforening og var medlem av det første styret; hans søster Amalie Hansen var primus motor og mangeårig leder i foreningen.[18][19][20]
Ettermæle og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Hansen ble i 1892 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.[7]
Hansen døde under tjenestereise til Florø. Liket ble kremert og urnen satt ned under bysten i Museumshagen i Bergen.[7] Armauer Hansen er hedret med gatenavn i Bergen, Trondheim, Oslo og Stavanger. [21] [22]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Base biographique, BIU Santé person ID 7531[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.academie-medecine.fr, oppført som Gerhard HANSEN, National Academy of Medicine (France) member ID 1684, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hansen-gerhard-henrik-armauer[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Gerhard Armauer Hansen, SNAC Ark-ID w66t0pww, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 13511871m, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Gerhard_Armauer_Hansen, besøkt 11. november 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i «Del 2: Armauer Hansen». Universitetet i Bergen. Besøkt 30. august 2025.
- ^ «Klaus Hanssen». Store norske leksikon (på norsk). 25. mars 2025. Besøkt 30. august 2025.
- ^ «Johan Irgens Hansen». Store norske leksikon (på norsk). 25. november 2024. Besøkt 30. august 2025.
- ^ Aasen, Elisabeth (2020). Bergens små og store døtre. Bodoni forlag. ISBN 9788284030722.
- ^ a b Patrix, Johanne-Margrethe (1997). Gerhard Armauer Hansen. Bergen: Eide. ISBN 8251404312.
- ^ «Lungegårdshospitalet | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 30. august 2025.
- ^ Tidsskrift for kemi, farmaci og terapi. Kristiania. 1912. s. 67.
- ^ «www.nettbiblioteket.no». Arkivert fra originalen 8. november 2004. Besøkt 23. oktober 2024.
- ^ Hansen, G. Armauer (1910). Livserindringer og betragtninger. Kristiania: Aschehoug. s. 89.
- ^ [http://digitalarkivet.uib.no/sab/bergensposten2/underet.htm Bjørn Davidsen og Yngve Nedrebø: Underet i Bergen byrett]
- ^ web.archive.org
- ^ Aasen, Elisabeth (2020). Bergens små og store døtre. Bergen: Bodoni forl. ISBN 9788284030722.
- ^ Bergens Tidende. 22. april 1885.
- ^ Bergen Kvinnesaksforening, Arkivportalen
- ^ www.norgeskart.no
- ^ www.norgeskart.no
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hansen and Looft. Leprosy in its Clinical & Patological Aspects (1895), reprinted Bristol (1973) ISBN 82-7130-000-8
- Johanne-Margrethe Patrix. Gerhard Armauer Hansen, leprabasillens oppdager Eide Forlag, Bergen (1997) ISBN 82-514-0431-2
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Gerhard Armauer Hansen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Armauer Hansen Research Institute
- Lepramuseet i Norge St. Jørgens hospital Se blant annet i faktaarkivets artikkel «Armauer Hansen – Leprabasillens oppdager»
- Lepraarkivene i Bergen
- Utdypende artikkel på SNL