Yentl (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Yentl
Yentl
Generell informasjon
Prod.landUSA
Lengde131 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegissørBarbra Streisand
ManusforfatterBarbra Streisand
Jack Rosenthal
Basert påYentl 
av Leah Napolin
Isaac Bashevis Singer
ProdusentBarbra Streisand
Larry DeWaay
Rusty Lemorande
KomponistMichel Legrand
Alan Bergman
Marilyn Bergman
SjeffotografDavid Watkin
KlipperTerry Rawlings
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
FilmselskapMGM/UA
Premiere(r)
  • 18. november 1983 (1983-11-18) (begr.)
  • 6. januar 1984 (1984-01-06) (USA)
  • 30. mars 1984 (1984-03-30) (Norge)
Budsjett12 millioner dollar
Totalomsetning40 millioner dollar[1]
Eksterne lenker

Yentl er en amerikansk romantisk filmmusikal fra 1983 og regidebuten til Barbra Streisand. Streisand var også manusforfatter og filmprodusent. Filmen ble utgitt av United Artists (gjennom Metro-Goldwyn-Mayer), og Larry DeWaay og Rusty Lemorande var medprodusenter. Filmen er basert på teaterstykket Yentl, som igjen er basert på Isaac Bashevis Singers novelle «Yentl: The Yeshiva Boy». Streisand, Mandy Patinkin og Amy Irving spiller hovedrollene.

Filmen utspiller seg i Polen i 1904. Den jødiske ungjenta Yentl Mendel (Streisand) ønsker å studere talmud, men på grunn av samtidens samfunnsnormer blir hun nektet dette. Da faren hennes dør, bestemmer hun seg for å kle seg ut som en gutt og studere talmud under navnet Anshel. Hun blir underveis stormforelsket i studenten Avigdor (Patinkin), men han er allerede forelsket i Hadass (Irving). Da Hadass' familie ikke godtar Avigdors frieri, ber han Anshel om å gifte seg med Hadass i stedet, uvitende om at Anshel egentlig er ei jente. Yentl må ta en vanskelig beslutning om hun skal si ifra om sin sanne identitet eller ikke.

Filmen fikk god kritikk og vant mange utmerkelser. Streisand vant to Golden Globe-priser for beste musikal eller komedie og beste regi.[2] Hun er den eneste kvinnen til dags dato som har vunnet prisen for beste regi.[3] Streisand ble ikke nominert til noen Oscar-priser, men filmen vant én for beste originalmusikk.[4] Amy Irving ble også nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle.[4] To av låtene ble også nominert til Oscar for beste sang, og filmen ble nominert til prisen for beste scenografi. Oscar-akademiet fikk kritikk da Streisand ikke ble nominert til en eneste pris for arbeidet sitt med filmen.[5]

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen handler om jøden Yentl Mendel (Barbra Streisand), som bor sammen med faren sin (Nehemiah Persoff) i Polen på begynnelsen av det 20. århundre. Hun ønsker å kunne studere talmud, men på den tiden var studier kjønnsbundet til menn. Til tross for dette tillot faren henne å studere skriftene i hemmelighet. Når faren dør plutselig, bestemmer hun seg for å kle seg ut som en gutt og dra ut for å studere under navnet Anshel. Hun blir underveis forelsket i medstudenten Avigdor (Mandy Patinkin), som er forelsket i en annen, jenta Hadass (Amy Irving).

Avigdor ber Hadass om å gifte seg med han, men faren tillater det ikke på grunn av Avigdors bakgrunn (broren hans begikk selvmord noen år tilbake). De vil imidlertid at datteren skal gifte seg med Anshel i stedet. Avigdor synes det er en god idé for å kunne holde seg nærmere Hadass, og Yentl sier ja etter mye om og men. Etter en stund bestemmer hun seg for å fortelle Avigdor at hun er kvinne, og at hun har funnet en måte å bryte ekteskapet på. Yentl sier farvel til Hadass og Avigdor, og tar neste båt til Amerika, for å satse på et nytt liv der.

Forskjeller fra novellen[rediger | rediger kilde]

Grunnlaget i filmen og Isaac Bashevis Singers novelle er den samme, men det er noen betydelige forskjeller. I novellen bestemmer Yentl seg for å gifte seg med Haddass for å bli bedre kjent med Avigdor, og for å hevne seg på Haddass for sin dårlige behandling av mannen hun elsker. Yentl avslører til Avigdor, som allerede er gift med en annen pike, at hun er en kvinne, men ikke at hun har følelser for ham. I motsetning til filmen drar ikke Yentl til Polen og går ikke tilbake til å være jente. Ingen andre enn Avigdor får vite hennes sanne identitet i novellen. Fortellingen slutter plutselig, uten at alle spørsmål er besvart.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

  • Barbra Streisand som Yentl Mendel, en jente som ønsker å studere talmud.
  • Mandy Patinkin som Avigdor, Yentls medstudent som hun forelsker seg i.
  • Amy Irving som Hadass Vishkower, Avigdors forlovede som etter hvert forelsker seg i Anshel (Yentl).
  • Nehemiah Persoff som Rebbe Mendel, Yentls far som lærer henne talmud i hemmelighet.
  • Steven Hill som Reb Alter Vishkower, Hadass' far som nekter datteren å gifte seg med Avigdor.
  • Allan Corduner som Shimmele, Yentls lærer.
  • Miriam Margolyes som Sarah, Hadass' trøstende mor.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1968 hadde Streisand planlagt å velge novellen «Yentl: The Yeshiva Boy» av Isaac Bashevis Singer som sin neste film etter Funny Girl.[6][7] Hun planla å spille hovedrollen, men bestemte seg etter hvert for å regissere filmen i stedet.[6] Hun inngikk et samarbeid med Orion Pictures om å finansiere Yentl, men da filmselskapet gikk i underskudd i 1980 ble filmplanene avlyst.[8] I februar 1981 offentliggjorde United Artists at de skulle finansiere filmen med Streisand som regissør.[9] Hun var også medforfatter på manuset, og skulle spille hovedrollen.[10]

For å forberede seg til arbeidet studerte Streisand jødedom, seremonier, Toraen og konsulterte med mange rabbinere. Det oppsto også problemer med hovedrollen, når Yentl egentlig er 16 år gammel, mens Streisand var fylt 40.

Musikkalbum[rediger | rediger kilde]

Filmmusikken ble utgitt på et eget musikkalbum 8. november 1983. Michel Legrand komponerte lydsporet til filmen, mens Alan og Marilyn Bergman skrev sangtekstene. Disse tre vant i 1984 en Oscar for beste originalmusikk. De mest kjente låtene fra filmen er «Papa, Can You Hear Me?», som ble nominert til Oscar for beste sang og fremført av Donna Summer under utdelingen i 1984, balladen «The Way He Makes Me Feel», som også ble nominert til beste sang, og sluttnummeret «A Piece of Sky». Musikkalbumet solgte til platina i USA.[11]

'
Disk 1
Nr. Låt Varighet
1.  «Where Is It Written?» 4:52
2.  «Papa, Can You Hear Me?» 3:29
3.  «This Is One of Those Moments» 4:07
4.  «No Wonder» 2:30
5.  «The Way He Makes Me Feel» 3:44
6.  «No Wonder» (Part Two)» 3:19
7.  «Tomorrow Night» 4:43
8.  «Will Someone Ever Look at Me That Way?» 3:03
9.  «No Matter What Happens» 4:03
10.  «No Wonder (Reprise)» 1:05
11.  «A Piece of Sky» 4:19
12.  «The Way He Makes Me Feel» (Studio version)» 4:09
13.  «No Matter What Happens» (Studio version)» 3:18
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
Disk 2
Nr. Låt
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
Disk 3
Nr. Låt
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
Disk 4
Nr. Låt
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»

Utgivelse[rediger | rediger kilde]

Dokumentarfilmen A Film is Born: The Making of 'Yentl' om produksjonen av filmen ble sendt på TV høsten 1983. Den inneholdt blant annet intervjuer med Streisand og produsent Rusty Lemorande, samt diverse klipp fra innspillingen. Versjonen som ble sendt på engelske BBC var nesten dobbelt så lang som den amerikanske versjonen.[12]

Anmeldelser[rediger | rediger kilde]

Yentl fikk god kritikk. Den amerikanske nettsiden Rotten Tomatoes anslo at 73 % av totalt 15 anmeldelser var positive.[13] David Denby fra New York skrev: «Barbra Streisand er en flink regissør. (...) Hun tar mange sjanser, [men] er avhengig av banalitetene til mange Hollywood-filmer. Men hun faller aldri utenfor kompetansen, og hun har utviklet en måte å integrere sang og handling på som vil skrive seg inn i historiebøkene. Ettersom hun valgte et tema som tydeligvis betyr mye for henne–en kvinnes ønske om å utmerke seg i noe som bare menn har lov til å gjøre–kan Yentl tolkes (...) som en parabel til Streisands frustrasjoner og ambisjoner. (...) det er en god film.»[14] Filmkritikeren Roger Ebert ga filmen 3½ av fire stjerner, og kalte Yentl en «film med en flott midtdel».[15]

Espen Eriksen fra Verdens Gang ga filmen terningkast 4. Han kalte Yentl «en sorgmunter beretning fra østeuropeiske samfunnsforhold fra begynnelsen av århundret. Filmen er holdt i brunlige fargetoner, og miljøskildringen er naturligvis levende og overbevisende. Sangen er en del av handlingen, ikke avbrudd, men lagt bak som hovedpersonens tanker og følelser. Teksten går derfor rett på personen Yentl. På meg virker denne teknikken riktig, men dessverre sterkt overdrevet, og filmen i seg selv er også blitt for lang, for uttværet. Og slutten synes jeg er for banal.»[16] Per Haddal fra Aftenposten skrev at «det mest fascinerende [med filmen] er spenningen mellom det tradisjonelle og det moderne, mellom eventyrets Øst-Europa og dagens amerikanske usikkerhet: Skal man ofre den jødiske identitet og smelte sammen med storsamfunnet? Streisands film vibrerer mest intenst i dette. Talmudstudenten som leter efter sin fars verden. En Talmudstudent i hollywoodsk inkarnasjon.»[17]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Pris Priskategori Mottakere Resultat
Academy Awards («Oscar») Beste kvinnelige birolle Amy Irving Nominert
Beste musikalmusikk Michel Legrand, Alan Bergman og Marilyn Bergman Vant
Beste sang Michel Legrand, Alan Bergman og Marilyn Bergman (for «Papa, Can You Hear Me?») Nominert
Beste sang Michel Legrand, Alan Bergman og Marilyn Bergman (for «The Way He Makes Me Feel») Nominert
Beste scenografi Roy Walker, Leslie Tomkins og Tessa Davies Nominert
Golden Globe Awards Beste musikal eller komedie Barbra Streisand, Larry DeWaay, Rusty Lemorande Vant
Beste regi Barbra Streisand Vant
Beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie Barbra Streisand Nominert
Beste mannlige hovedrolle i en musikal eller komedie Mandy Patinkin Nominert
Beste originalmusikk Michel Legrand, Alan Bergman og Marilyn Bergman Nominert
Beste sang Michel Legrand, Alan Bergman og Marilyn Bergman (for «The Way He Makes Me Feel») Nominert
Grammy Awards Beste instrumentalalbum for en film eller TV-spesial Michel Legrand, Alan Bergman og Marilyn Bergman Nominert
Razzie Awards Verste mannlige hovedrolle Barbra Streisand Nominert
Verste kvinnelige birolle Amy Irving Nominert
Verste musikalmusikk Michel Legrand, Alan Bergman og Marilyn Bergman Nominert

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.imdb.com/title/tt0086619/business
  2. ^ Santopietro 2007, s. 199
  3. ^ Mary Sollosi (3. desember 2015). «Barbra Streisand to direct Catherine the Great». Entertainment Weekly. Besøkt 23. februar 2016. 
  4. ^ a b Santopietro 2007, s. 103
  5. ^ 1983 Academy Awards Winners and History. Filmsite.com.
  6. ^ a b Considine 1985, s. 298
  7. ^ Santopietro 2007, s. 98
  8. ^ Considine 1985, s. 299
  9. ^ Considine 1985, s. 302
  10. ^ Santopietro 2007, s. 99
  11. ^ Yentl (soundtrack) hos Recording Industry Association of America (RIAA). Besøkt 24. februar 2016.
  12. ^ «A Film is Born: The Making of 'Yentl'». Barbra Archives. Besøkt 15. august 2016. 
  13. ^ «Yentl (1983)». Rotten Tomatoes. Besøkt 18. august 2016. 
  14. ^ Denby, David (28. november 1983). «Educating Barbra». New York. s. 111. Besøkt 23. februar 2016. 
  15. ^ Roger Ebert (9. desember 1983). «Yentl :: rogerebert.com :: Reviews». Chicago Sun Times. Besøkt 18. august 2016. 
  16. ^ Eriksen, Espen (31. mars 1984). ««Yentl» – overdrevet». Verdens Gang. s. 51. 
  17. ^ Haddal, Per (2. april 1984). «Bravo, Barbra! ! Fars verden». Aftenposten. s. 10. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Considine, Shaun (1985). Barbra Streisand: The Woman, the Myth, the Music (engelsk) (1 utg.). Delacorte Press. ISBN 9780385293907. 
  • Santopietro, Tom (2007). The Importance of Being Barbra: The Brilliant, Tumultuous Career of Barbra Streisand (engelsk) (2 utg.). Macmillan. ISBN 9781429908535. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]