Giovannino Guareschi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Giovannino Guareschi
Giovannino Guareschi.jpg
FødtGiovannino Oliviero Giuseppe Guareschi
1. mai 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
RoccabiancaRediger på Wikidata
Død22. juli 1968[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (60 år)
Cervia[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Skribent[4], journalist[4], filmregissør, manusforfatter[4], romanforfatter, karikaturtegnerRediger på Wikidata
Utdannet ved Università degli Studi di Parma, Liceo Classico G. D. RomagnosiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Italia (19461968), Kongedømmet Italia (19081946)Rediger på Wikidata

Giovannino Guareschi (født 1. mai 1908 i Fontanelle di Roccabianca, nær Parma i Italia, død 22. juli 1968 i Cervia) var en italiensk journalist, tegneserietegner og humorist, som er mest kjent for figuren Don Camillo.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Giovannino Guareschi kom fra en familie av middelklassen. I 1926 gikk familien konkurs. Dermed kunne Giovannino ikke forsette sine studier ved universitetet i Parma, men måtte begynne å jobbe.

Journalist og forfatter[rediger | rediger kilde]

Han begynte å skrive for ei lokalavis, og i 1929 ble han redaktør for det satiriske magasinet Corriere Emiliano. Fra 1936 til 1943 var han sjefredaktør for et annet tidsskrift i samme sjanger, Bertoldo.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig kritiserte han Mussolinis regjering. I 1943 ble han imidlertid innkalt til militærtjeneste, og han ble etter hvert offiser i artilleriet. Da Italia inngikk våpenhvile med de allierte, måtte han – sammen med andre italienske soldater – sitte i krigsfangenskap i Polen i tre år. Han skrev seinere om dette i Diario Clandestino (Hemmelig dagbok).

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen vendte Guareschi tilbake til Italia og grunnla det monarkistiske satiremagasinet Candido. Da Italia ble republikk, valgte han å støtte Democrazia Cristiana (kristendemokratene). Han kritiserte og spøkte med kommunistene, og er kjent for å framstille dem med et ekstra nesebor. I 1948 tapte kommunistene valget. Guareschi valgte da også å kritisere seierherrene i Democrazia Cristiana.

Det var fra 1948 at han begynte å skrive historier om sin fiktive skikkelse «Don Camillo». Denne katolske presten var imidlertid ikke uten levende modell. Den er basert på en italiensk katolsk prest, krigspartisan og fange i de tyske konsentrasjonsleirene Dachau og Mauthausen, Don Camillo Valota.[6][7]

I 1954 ble Guareschi stilt for retten, anklaga for å ha publisert et falskt brev, som motstandsleder (og seinere statsminister) Alcide De Gasperi skulle ha skrevet under krigen – med oppfordring til de allierte om å bombe Roma for å demoralisere dem som samarbeidet med tyskerne. Guareschi ble dømt til tolv måneders fengsel, men sonet ikke hele straffen.

I 1957 gikk han av som redaktør av Candido på grunn av dårlig helse, men han fortsatte å skrive i bladet.

Han døde i 1968 av hjertesvikt.

Bibliografi i utvalg (se også Don Camillo)[rediger | rediger kilde]

  • La scoperta di Milano (1941)
  • Il destino si chiama Clotilde (1943)
  • Il marito in collegio (1944)
  • Favola di natale (1945)
  • Diario Clandestino 1943-1945 (1946)
  • Italia Provvisoria (1947)
  • Lo zibaldino (1948)
  • Corrierino delle famiglie (1954)
  • Vita in famiglia (1968)

Norske utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • 1952: Don Camillos lille verden (inneholder et utvalg av fortellinger fra Mondo piccolo. Don Camillo, 1948; utvalget samsvarer med den engelske utgaven)
  • 1953: Don Camillo vender tilbake (inneholder utvalg av fortellinger fra Mondo piccolo. Don Camillo e il suo gregge, 1953)
  • 1954: Min egen lille verden (oversatt etter La scoperta di Milano, 1941)
  • 1955: Don Camillos dilemma (inneholder utvalg av fortellinger fra Mondo piccolo. Don Camillo e il suo gregge, 1953, samt noveller fra tidsskriftet Candido; utvalget samsvarer noenlunde med den engelske Don Camillo’s Dilemma, 1954)
  • 1957: Mademoiselle Troll (oversatt etter Il destino si chiama Clotilde, 1943)
  • 1972: Don Camillo (omfatter alle fortellinger i de tre tidligere norske Don Camillo-samlinger, samt Manifestet s. 21–26, Brannstiftelsen s. 41–44, Festen s. 129–136 og Panservogn s. 266–275)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004108, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e BeWeb, BeWeB person-ID 3517, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ (på tysk) Mauthausen Komitee Österreich, http://www.mkoe.at/ .
  7. ^ «Morto a Bormio don Camillo; Il suo nome ispiro' Guareschi» (på italiensk), Corriere della Sera, 5 November 1998, http://archiviostorico.corriere.it/1998/novembre/05/Morto_Bormio_don_Camillo_suo_co_5_9811051913.shtml .

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]