Giovannino Guareschi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Giovannino Guareschi
Giovannino Guareschi.jpg
Født 1. mai 1908
Roccabianca
Død 22. juli 1968
Cervia
Utdannet ved University of Parma
Nasjonalitet Italia

Giovannino Guareschi (født 1. mai 1908 i Fontanelle di Roccabianca, nær Parma i Italia, død 22. juli 1968 i Cervia) var en italiensk journalist, tegneserietegner og humorist, som er mest kjent for figuren Don Camillo.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Giovannino Guareschi kom fra en familie av middelklassen. I 1926 gikk familien konkurs. Dermed kunne Giovannino ikke forsette sine studier ved universitetet i Parma, men måtte begynne å jobbe.

Journalist og forfatter[rediger | rediger kilde]

Han begynte å skrive for ei lokalavis, og i 1929 ble han redaktør for det satiriske magasinet Corriere Emiliano. Fra 1936 til 1943 var han sjefredaktør for et annet tidsskrift i samme sjanger, Bertoldo.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig kritiserte han Mussolinis regjering. I 1943 ble han imidlertid innkalt til militærtjeneste, og han ble etter hvert offiser i artilleriet. Da Italia inngikk våpenhvile med de allierte, måtte han – sammen med andre italienske soldater – sitte i krigsfangenskap i Polen i tre år. Han skrev seinere om dette i Diario Clandestino (Hemmelig dagbok).

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen vendte Guareschi tilbake til Italia og grunnla det monarkistiske satiremagasinet Candido. Da Italia ble republikk, valgte han å støtte Democrazia Cristiana (kristendemokratene). Han kritiserte og spøkte med kommunistene, og er kjent for å framstille dem med et ekstra nesebor. I 1948 tapte kommunistene valget. Guareschi valgte da også å kritisere seierherrene i Democrazia Cristiana.

Det var fra 1948 at han begynte å skrive historier om sin fiktive skikkelse «Don Camillo». Denne katolske presten var imidlertid ikke uten levende modell. Den er basert på en italiensk katolsk prest, krigspartisan og fange i de tyske konsentrasjonsleirene Dachau og Mauthausen, Don Camillo Valota.[1][2]

I 1954 ble Guareschi stilt for retten, anklaga for å ha publisert et falskt brev, som motstandsleder (og seinere statsminister) Alcide De Gasperi skulle ha skrevet under krigen – med oppfordring til de allierte om å bombe Roma for å demoralisere dem som samarbeidet med tyskerne. Guareschi ble dømt til tolv måneders fengsel, men sonet ikke hele straffen.

I 1957 gikk han av som redaktør av Candido på grunn av dårlig helse, men han fortsatte å skrive i bladet.

Han døde i 1968 av hjertesvikt.

Bibliografi i utvalg (se også Don Camillo)[rediger | rediger kilde]

  • La scoperta di Milano (1941)
  • Il destino si chiama Clotilde (1943)
  • Il marito in collegio (1944)
  • Favola di natale (1945)
  • Diario Clandestino 1943-1945 (1946)
  • Italia Provvisoria (1947)
  • Lo zibaldino (1948)
  • Corrierino delle famiglie (1954)
  • Vita in famiglia (1968)

Norske utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • 1952: Don Camillos lille verden (inneholder et utvalg av fortellinger fra Mondo piccolo. Don Camillo, 1948; utvalget samsvarer med den engelske utgaven)
  • 1953: Don Camillo vender tilbake (inneholder utvalg av fortellinger fra Mondo piccolo. Don Camillo e il suo gregge, 1953)
  • 1954: Min egen lille verden (oversatt etter La scoperta di Milano, 1941)
  • 1955: Don Camillos dilemma (inneholder utvalg av fortellinger fra Mondo piccolo. Don Camillo e il suo gregge, 1953, samt noveller fra tidsskriftet Candido; utvalget samsvarer noenlunde med den engelske Don Camillo’s Dilemma, 1954)
  • 1957: Mademoiselle Troll (oversatt etter Il destino si chiama Clotilde, 1943)
  • 1972: Don Camillo (omfatter alle fortellinger i de tre tidligere norske Don Camillo-samlinger, samt Manifestet s. 21–26, Brannstiftelsen s. 41–44, Festen s. 129–136 og Panservogn s. 266–275)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]