Indro Montanelli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Indro Montanelli (født 22. april 1909 i Fucecchio, død 22. juli 2001 i Milano, Italia) var en italiensk journalist og historiker.

Gjennom hele sin karriere beholdt Montanelli en idiosynkratisk og spesielt udiplomatisk stil, selv om disse meningene ofte gjorde ham svært upopulær blant hans jevnaldrende journalister og arbeidsgivere. Dette blir spesielt godt illustrert i hans bok La stecca nel Coro (som kan oversettes med «Gå mot strømmen»). Montanelli grunnla avisen Il Giornale som han ledet etter å ha blitt sparket fra Corriere della Sera, i oktober 1973. Montanellis karriere begynte ved Universitetet i Firenze på begynnelsen av 1920-tallet, der han skrev en avhandling om Benito Mussolini og hans fascisme.

Da Benito Mussolini erklærte krig mot Abyssinia med den hensikt å gjøre Italia til et verdensimperium, forlot Montanelli umiddelbart sitt journalistiske arbeide og han meldte seg frivillig verneplikt til krigen mot Abyssinia. Han trodde da, sammen med mange andre italienere på denne tiden, at dette var muligheten for at Italia skulle bli et imperium. Da han kom tilbake fra krigen i Abyssinia, ble Montanelli korrespondent i Spania for dagsavisen Il Messaggero, der han opplevde den spanske borgerkrigen på nært å fra Francisco Francos side. Den 1. september 1939 ble Polen invadert av det nasjonalsosialistiske Tyskland. Montanelli ble sendt for å rapportere fra fronten i en mercedes ledsaget av tyske statsfunksjonærer. Montanelli var den eneste personen i uformelle klær som var italiensk statsborger. I nærheten av byen Grudziądz ble bilen han satt i stoppet av en konvoi med tyske stridsvogner. På en av disse skal Adolf Hitler ha stått i egen person, kun noen få meter fra Montanelli. Det var lite å rapportere om den tyske invasjonen av Polen fordi den var gjennomført så raskt og var over i løpet av bare noen få uker.

Montanelli var også vitne til den tyske invasjonen av Norge i april 1940, men han ble arrestert av den tyske hæren for sin fiendtlighet mot den tysk-italienske alliansen. Med Italias inngang i den andre verdenskrig i juni 1940, ble Montanelli sendt som krigskorrespondent til Frankrike og senere til Balkan. Etter å ha vært vitne til krig og store materielle ødeleggelser på Balkan, og den katastrofale italienske invasjonen av Hellas, besluttet Montanelli å slutte seg til partisan-bevegelsen mot det fascistiske regimet i Italia. Montanelli ble tatt til fange av tyskerne og dømt til døden, men han klarte å unnslippe. I 1945 mens han gjemte seg i Sveits, ga Montanelli ut romanen Drei Kreuze, som senere dukket opp på italiensk med tittelen Qui non riposano (Her kan de ikke hvile). Den 2. september 1977 ble Montanelli skutt fire ganger i bena av medlemmer av De røde brigader i Corriere della Sera. I 1994 ble Montanelli tildelt utmerkelsen International Editor of the Year Award fra World Press Review. I 1996 ble Montanelli tildelt den spanske utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora.