Johann Joseph Fux
| Johann Joseph Fux | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1660[1][2][3][4] Langegg bei Graz | ||
| Død | 13. feb. 1741[5][6][1][7] Wien[8] | ||
| Beskjeftigelse | Organist, dirigent, komponist[9], musikkforsker, musikkteoretiker |
||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Østerrike, Tyskland |
||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera |
||
| Instrument | Pipeorgel | ||
Johann Joseph Fux (ca. 1660 – 1741) var en østerriksk komponist og musikkteoretiker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Johann Joseph Fux var eldste sønn av Andreas og Ursula Fux. Foreldrene var bønder og Fux vokste opp i enkle kår. Om hans tidlige liv er ikke stort mer kjent enn at han rundt 1680 studerte ved universitetet i Graz, og mellom 1683 og 1687 i Ingolstadt.
I 1696 ble Fux utnevnt til organist ved Schottenstift i Wien og denne posten beholdt han fram til 1702 da det keiserlige hoff utnevnte ham til hoffkomponist. Fra 1701 ble han kapellmester ved Stefansdomen i Wien og i 1711 musikkdirektør ved hoffet, en av de viktigste embeter i det europeiske musikkliv. Som musikkdirektør skrev han tallrike operaer og oratorier.
Hans mest kjente opera Costanza e Fortezza ble oppført i Praha i anledning kroningen av Keiser Karl VI til konge av Böhmen.
Fux underviste i komposisjon, og blant hans mest kjente elever var Georg Christoph Wagenseil, Gottlieb Muffat og Jan Dismas Zelenka.
Verk[rediger | rediger kilde]
Fux' mest innflytelsesrike verk var komposisjonslæreboka Gradus ad Parnassum (1725). Boka var skrevet på latin og ble i 1742 oversatt til tysk av Lorenz Christoph Mizler, en av Bachs elever. Boka tjente som lærebok i kontrapunkt fram til 1900-tallet.
Fux komponerte 18 operaer, 50 messer, tre requiemer, 57 vespere og salmer, 10 oratorier og 29 partitas. Musikken til Fux gikk snart i glemmeboken, men på slutten av 1800-tallet «gjenoppdaget» Ludwig von Köchel ham, og gav ut en biografi og en verkfortegnelse.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- (de) Carl Ferdinand Pohl: «Fux, Johann Joseph». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 8, Duncker & Humblot, Leipzig 1878, s. 272–275.
- (de) Erich Schenk: «Fux, Johann Joseph.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 5, Duncker & Humblot, Berlin 1961, ISBN 3-428-00186-9, s. 745 f. (digitalisering).
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Michael Lorenz: «Fux Documents» (Wien, 2016)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Johann Joseph Fux – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Johann Joseph Fux i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Verkfortegnelse etter Ludwig Ritter von Köchel, 1872
- Fux online, Österreichische Akademie der Wissenschaften
- (de) Liste over sceneverk av Johann Joseph Fux på grunnlag av MGG på Operone
- Gradus ad parnassum. Tysk oversetting av Lorenz Christoph Mizler (1742). E-bok fra Universitätsbibliothek der Universität Wien
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Joseph Fux i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Joseph Fux i International Music Score Library Project
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trove, NLA Trove people ID 1086792, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810657725105606[Hentet fra Wikidata]
- ^ KANTO, KANTO ID 000207304[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johann-Joseph-Fux, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, Musicalics composer ID 79657[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118694375, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Operone, Operone composer ID fux, besøkt 5. april 2022[Hentet fra Wikidata]