Alge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Alger
Tang
Tang
Vitenskapelig(e)
navn
:
Algae
Norsk(e) navn: alger
Hører til: protister,
eukaryoter,
liv
Antall arter: ca. 45 000
Habitat: vann, andre fuktige steder
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Alger (latin: algae; tang, tare, «sjøgress», «grønske») er fellesnavn for en mengde protister, fra mikroskopiske encellede arter, til tangarter med mange meters omfang. Algene utgjør en funksjonell gruppe, et system som baserer seg på å gruppere arter på bakgrunn av morfologi, fysiologi, adferd osv., i motsetning til systematiske grupper som baseres på slektskap. Det er gjort mange forsøk på å definere hva en alge er. Generelt kan de beskrives som akvatiske, fotoautotrofe organismer med encellet, kolonidannende eller filamentøs organisasjon[1]. En mer utfyllende definisjon vil inkludere sekundært heteretrofe organismer, altså organismer som stammer fra fotoautotrofe arter men som har mistet evnen til å fotosyntetisere. Læren om alger kalles fykologi.

De aller fleste algene er akvatiske og lever i saltvann, mange i ferskvann, og noen få er terrestriske. Algene utgjør størstedelen av Jordens biomasse. Endel alger innen blågrønnbakterier og grønnalger lever i symbiose med sopp og bidrar til dannelse av lav. Det beskrives nye arter hele tiden, og så langt er det registrert om lag 45 000 fordelt på alle de ulike algegruppene[2].

Algene ble forsøksvist klassifisert av Carl von Linné, men det var først landsmannen Carl Adolph Agardh som i årene 181035 studerte algene i detalj og lyktes i å bygge opp en mer holdbar taksonomi.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

-phyta er divisjoner, -phyceae er klasser

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Alger blir benyttet til blant annet alignater til bruk i næringsmiddelindustrien og innen bioteknologien. På grunn av sitt høye næringsinnhold er også alger en interessant næringsressurs. I noen land har man tradisjoner for å bruke sjøplanter som mat.

I Norge finnes det ca. 480 arter marine av makroalger, derav om lag 205 rødalger, 175 brunalger og 100 grønnalger. Globalt er tallene om lag 4 500-10 000 arter av rødalger og 1 500 arter brunalger, der over 90 % er marine. Grønnalger har flest arter i ferskvann. Mer enn 100 algearter brukes i kommersiell sammenheng, hvorav 5–10 arter står for svært mye av verdiskapingen.[3]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Artsdatabanken[4] og Universitetet i Oslo opererer i sum med følgende grupper av alger,[5] definert ned til slektsnivå:


Eukaryote alger





Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Guiry, Michael D (2012) How many species of algae are there? J Phycol 48:1057-1063
  2. ^ Guiry, M D & Guiry, G M (2015). AlgaeBase. World-wide electronic publication, National University of Ireland, Galway. http://www.algaebase.org; searched on 14 April 2015.
  3. ^ Havforskningsinstituttet – «Dyrking og utnyttelse av marine makroalger».
  4. ^ Artsdatabanken - interaktivt Artstre. Besøkt 23.april 2009.
  5. ^ Universitetet i Oslo - Protoctista, systematikk. Besøkt 23.april 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

biologistubbDenne biologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.