Eiler Hagerup (embetsmann)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eiler Hagerup
Eiler Hagerup 1736-1795.jpg
Født26. desember 1736
Trondheim
Død19. mai 1795 (58 år)
Far Eiler Hagerup d.e.
Søsken Hans Hagerup de Gyldenpalm, Christian Frederik Hagerup
Utdannet ved Københavns Universitet
Beskjeftigelse Teolog
Nasjonalitet Norge

Eiler Hagerup (født 26. november 1736 i Trondheim, Sør-Trøndelag, død 9. mai 1795 i Horsens, Skanderborg)[1] var en jurist og embetsmann.[2]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Han studerte fra 1753, fikk teologisk embetseksamen i 1757, men fortsatte å ta jusfag som endte med dansk-juridisk eksamen i 1762. Så tok han en lengre tur til utlandet, først til Sverige, så 1763 til Tyskland, 1764 i Frankrike og tilbake til Danmark i 1765.

Diktet[rediger | rediger kilde]

I 1767 utga han anonymt et dikt som opprørte kong Christian VII. Det het "Brev om Kærlighed til Fædrelandet" og gikk mot det Tyge Rothe sto for i landboreformene. Hagerup mente man måtte satse på de som var oppvokst i fedrelandet, ikke alle disse utlendingene.[3] Han motarbeidet dermed kongen og resten ved å fremme borgernes rettigheter på bekostning av utenlandsk innflytelse.

Amtmann nordpå[rediger | rediger kilde]

Fra 1768 til 1771 var han amtmann i Finmarkens amt, og bodde i Alten-Talvig, det som i dag er Alta.[4]

Fra denne tiden skrev han senere bøker om næringsliv nordpå. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Kommisærtiden i København[rediger | rediger kilde]

Han fikk i 1771 jobb i København, som 4. kommissær ved finanskollegiets norgeskontor. Etter Struenseeskandalen 1773 rykket han opp til 3. kommisær i tollvesenet, mer spesifikt det Vestindisk-guineisk Rente- samt Generaltoldkammer.

Så ble han gift og justisråd i 1774 og etatsråd i 1779.

Familie[rediger | rediger kilde]

Foreldrene var Anna Cathrine Barhow (død 1737) og Eiler Hagerup d.e. som var biskop i Nidaros bispedømme. Søstra Ingeborg Cathrine ble gift med handelsmann og godseier Hans Holtermann, mens Christine Margrethe med Melchior Falch.

Eiler selv giftet seg i 1774 i Kalundborg, Holbæk med Christine Marie Schmit 1757–1824 som var datter av en apoteker og assessor i byen Horsens. Deres tre barn ble født i Danmark.

Han ble stamfar til en betydelig gren av familien Hagerup i Danmark, samt oldefar til bokhandler Hans Hagerup som fikk utgitt verket: Familien Hagerup i Danmark og Norge, i København i 1902 på sitt forlag H. Hagerup.

Se Hagerup (slekt)

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Brev om kærlighed til fædrenelandet, 1767
  • Fiskerier, 1771
  • Tanker om en kjøbstads anlæggelse i Nordlandene, Ugeskriftet Samlerens, bind 1, nr 9–11, 1787, Kbh. Et mulighetsstudie for det som i 1794 ble kjøpstaden Tromsø

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Erlandsen oppgir (s.27) 18. mai 1795 som dødsdato (Erlandsen, Andreas (1857): Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Trondhjems Stift. Christiania: Chr. Tønsbergs forlag.)
  2. ^ Om Eiler Hagerup, fra Dansk Biografisk Lexikon
  3. ^ National offensiv i denstoredanske.dk, sist lest den 19. juli 2018.
  4. ^ Axel Hagemann, Uddrag af Altens Kirkebøger 1705—1814, Personalhistorisk Tidsskrift.


Forgjenger:
 Gunder Gundersen Hammer 
Amtmann i Finnmark
Etterfølger:
 Torkil Fieldsted