Handnesøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Handnesøya
Location of Handnesoya in Nordland.svg
Geografi
PlasseringHelgeland
Areal34,32 km²
Lengde13 km km
Høyeste punktStokkatinden (599 moh)
Administrasjon
Norge Norge
KommuneNesna
Demografi
Befolkning68 (per 1. januar 2014 Kilde: Statistisk sentralbyrå)
Befolkningstetthet1,4 pers/km²
Handnesøya sett fra Nesna med Stokkatinden til venstre og Grønlitinden til høyre.

Handnesøya er en berglendt øyHelgelandskysten i Nesna kommune i Nordland fylke.

Generelt om øya[rediger | rediger kilde]

Den ligger sør for munningen av Sjona og har et areal på 34,32 km².[1] Øyas høyeste punkt er Stokkatinden, 599 moh. Øyas andre tinder er Grønlitinden, 588 moh, som ligger nord for Stokkatinden, søkket mellom tindene er Steiragrova, og i sørvest Handnesfjellet, 495 moh. Til øya hører Sauraholmen, Handnesholmen og Vallaholmene. Kommunens største fiskevann, Storvatnet finnes på nordsiden av Stokkatinden. Like nord for nordspissen av øya, mellom Vassvik og fastlandet, finnes et av de dypeste havdypene på Helgeland med en dybde på over 620 m.

Det er et svært rikt fugleliv på øya med blant annet bestand av havørn. Det er også en betydelig elgbestand på øya. Sundet mellom Handensøya og Nesnahalvøya, Lille-Sjona, er også kjent for godt fiske av torsk, sei, laks, ørret, hyse, sild, makrell og kveite. På nordsiden av øya er det i tillegg gode muligheter for dypvannsfiske.

Øya har om lag 70 innbyggere (2014). Handnesøya er i dag, sammen med de andre Nesnaøyene, et populært utfartsområde. Her er det gode muligheter for godt fiske fra båt og fra land, fjellturer med bærplukking og fjellfiske. Øyene er også populære steder å sykle med sine rette veier med få bakker. Ved Vallakleivene og i Vassvika er det regulerte hytteområder. I tillegg er det en rekke sommerhus på øya. Handnesøya bærer i dag preg av dette, da folketallet fordobles i sommerhalvåret.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Det er fergeforbindelse til tettstedet og administrasjonsentret Nesna og øyene Tomma og Hugla fra fergekaiet på Handnes. Fergen til Nesna korresponderer med buss til og fra Mo og rutebåt til og fra Sandnessjøen og Bodø. Langs hele sørsiden av øya frem til Skaga og halve nordsiden frem til Handstein forbinder fylkesvei 383 grendene sammen med fergeleiet. I tillegg anløper noen hurtigbåtavganger øya, også de fra kaiet på Handnes. I tillegg er det et kai på Saura. Øya har egen kirke, Handnesøya kapell, og forsamlingshus på Øbø og Handnes. Øya har eget drosjeløyve. Ved fergekaiet på Handnes er det både gjestebrygge og småbåthavn.

Postnummeret og poststed på Handnesøya er 8724 SAURA.

Næring[rediger | rediger kilde]

Viktigste næringsvei på øya er landbruk. Handnesøya kjennetenges som en svært frodig øy på Helgeland hvor stort sett hele øya er skog- og gresskledd. Dette gir godt grunnlag for et rikt og variert landbruk. Øya brukes også periodevis til reinbeite. En del av landbruket på Handnesøya drives i dag økologisk og øya utgjør den viktigste delen av Nesna kommunes satsing på økologisk landbruk. I tillegg til landbruk, har fiske og fangst vært en viktig næringsvei, ofte i sammenheng med landbruk. I dag er denne aktiviteten borte og fiske foregår nå kun i fritidssammenheng. Det drives også med hesterehabilitering og gårdsmatsalg på Handnesgården[død lenke], som forøvrig er en av de økologiske gårdene på øya.

Den gamle nord-norske potettypen Jøssing har sitt opphav på Handnesøya.[2]

I 2006 ble den lokale butikken på øya nedlagt. Men året etter, i 2007, stiftet øyas befolkning et andelslag og gjenåpnet butikken. I dag finnes Vika Handel BA ved Saura kai på Handnesøya. Butikken fungerer i dag som et viktig samlingspunkt og yter ulike servicetjenester. I både 2011 og 2012 ble butikken kåret til den beste nærbutikken i Nordland.[3][4]

Frem til slutten av 1990-tallet var det eget postkontor på øya på Saura. En kort periode på 1990-tallet var det også fiskemottak på Saura.

Det drives også hytte- og båtutleie på øya.

Historie[rediger | rediger kilde]

I historisk sammenheng har Handnesøya vært et maktsentrum. I vikingtiden var det stor aktivitet på øya. Høvdingsete for store deler av Helgeland var lokalisert på øya. En av Helgelands største vikinggraver finnes på Nordstrand, Langskipet gravfelt. Gravfeltet er tilrettelagt med stier og er skiltet.[5]

Det har i lang tid vært stor handelsvirksomhet på øya, både på Saura, Ørnes og Øbø. På Saura var det siden 1500-tallet et omfattende handelshus med gjestegiveri og jektefart til Bergen, i regi av Klæbo-dynastiet [6]. Saura og Øbø hadde også dampskipsekspedisjon, hvor Saura ekspederte rutene til Træna og Øbø ekspederte rutene til Hemnes og Rana.

Sorenskriverene på Handnesøya[rediger | rediger kilde]

Handnesøya har ved to anledninger hatt sorenskriveren for Helgeland bosatt på øya. Først på Handnes mellom 1662 og 1736. Den første sorenskriveren på Handnes var Peder Pedersen Falch. I 1724 overtok Søren J. Dass sorenskriverembetet etter faren Jacob P. Dass som var bror til dikterpresten Petter Dass. Han skaffet seg tittelen kanselliråd mens han satt på Handnes, før han i 1736 kjøpte den kjente Austråttborgen for forlot Handnes[7].

Senere ble det opprettet sorenskriverembete på Saura i 1856. Embetet omfattet Nord-Helgeland. Den første sorenskriveren som bosatte seg på Saura var Alexsander Holst i 1856. I 1880-årene brant gården ned til grunnen. Sorenskrivergården ble deretter bygget opp på ny på statens regning og da som en stor og moderne gård på den tiden. Hovedhuset og fjøsbygningen bærer tydelig preg av dette. Sorenskriveren ble flyttet til Mo i Rana i 1904, og siden har den gamle sorenskrivergården vært drevet av private eiere. Hovedhuset og den gamle fjøsen fra 1886 står fremdeles på Saura.

Navnet Handnesøya[rediger | rediger kilde]

Handnes.

Det er usikkert hvor navnet på øya stammer fra. Navnet skiller seg fra andre navn i kommunen etter som disse er usammensatte navn slik som Nesna, Hugla, Tomma, Dønna og Løkta. En teori[8] er at øya i tidligere tider bare het Hand (eller Handa). Dette kan ha gitt navn til flere steder på øya som Handstein og Handnes, samt muligens Handå på fastlandet i Sjona. I middelalderen fremstår gården Handnes som en meget mektig og fremtredende gård på Helgeland. Dette kan ha ført til at øya ble identifisert som øya gården Handnes ligger på, altså Handnesøya. Det kan dermed se ut til at øya har gitt navn på gården, som igjen har endret navnet på øya.

Nestenulykken «Yamaska»[rediger | rediger kilde]

14. september 2009 kunne Steira på Handnesøya blitt åsted for en av landets største miljøkatastrofer. I den sterke høststormen kom vindstyrken opp i 62 knop og det 45 000 tonn tunge bunkerskipet «Yamaska» slet seg fra ankringsplassen på Lille-Sjona.

Bare flaks avverget at skipet med 201 tonn bunkersolje og 45 tonn rådiesel om bord ikke kantret i fjæra ved Steira. På det nærmeste var «Yamaska» 60 meter fra land. Tilfeldigvis kom taubåten «Boa Hårek» til unnsetning og avverget en sikker katastrofe.[9]

I ettertid av nesten-ulykken ble det kritisert at Lille-Sjona skulle benyttes til ankringsplass for skip som venter på anløp i havnen i Mo i Rana og Mosjøen, samt at oljevernberedskapen i regionen ikke var tilfredsstillende. Likevel brukes fortsatt Lille-Sjona til dette formålet.

Se NRKs reportasje om nestenulykken her.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «100 største øyene i Norge». kartverket.no. Kartverket. 4. juni 2014. Besøkt 18. februar 2016. 
  2. ^ BioForsk - Gamle potetsorter Arkivert 8. august 2014 hos Wayback Machine.
  3. ^ "Beste bygdebutikken", Helgeland Arbeiderblad, 15.04.2011
  4. ^ "Beste nærbutikk i Nordland", Merkur-programmet, 22.04.2012[død lenke]
  5. ^ Helgeland Museum, Langskipet gravfelt Arkivert 6. april 2009 hos Wayback Machine.
  6. ^ Nesna bygdebok: fra prestegjeld til kommune, Øyvind Jenssen, 1998, ISBN: 8299403820
  7. ^ Lokalhistoriewiki - Søren Dass
  8. ^ Nesna bygdebok: fra prestegjeld til kommune, Øyvind Jenssen, 1998, ISBN: 8299403820
  9. ^ "60 meter fra katastrofen", RanaBlad, 15.09.2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]