Trygve Hagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Trygve Hagen
Født1954[1]Rediger på Wikidata
Gossa[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filmklipper[1], filmregissørRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Trygve Hagen (født 1954Aukra på øya Gossa på Romsdalskysten) er en norsk filmklipper, filmprodusent og filmregissør.

Han er mest kjent som filmklipper på spillefilmer, men også produsent og regissør på en rekke kort- og dokumentarfilmer.[2]

Etter oppvekst på Åndalsnes og Molde studerte han på medielinjen ved Møre og Romsdal distriktshøgskole i Volda fra 1976 til 1978, og tok lærerutdanning ved Oslo Lærerhøgskole 1980 til 1983. Fra 1983 til 1992 arbeidet han som frilanser. Fra 1992 til 1993 gikk han NRKs regikurs. Etterpå laget han bare et par filmportretter for NRK, om seriebokforfatteren May Grethe Lerum og om dikteren Einar Økland, før han fortsatte som frilanser, og blant annet laget et filmportrett av Tarjei Vesaas sammen med René Bjerke; Vesaas-portrettet hadde premiere i 1998.[3] I 2011 hadde han manus, produksjon, regi og klipp på filmatiseringen av Vesaas' roman Bruene fra 1966.[4] Denne filmen finansierte han på egen hånd, utenon det offentlige støttesystemet i Norge.

Hagen var filmklipper på spillefilmen Brent av frost, som var regissert av Knut Erik Jensen og hadde kinopremiere i 1997.[5] Han fikk Terje Vigen-prisen 1997 fra Kortfilmfestivalen i Grimstad for kortfilmen Naustet, som bygget på en tekst av Jon Fosse, og ble også nominert til Amandaprisen 1997 for beste kortfilm.[6] Han ble nominert til Amandaprisen 2004 for dokumentarfilmen Far og sønn.[7] For Unni Straume klippet han Til en ukjent, som hadde premiere i 1990, og de to prisbelønte spillefilmene Thranes metode, som hadde premiere i 1998, og Musikk for bryllup og begravelser, som hadde premiere i 2002 og ble nominert til Amandaprisen 2003.

Etter Naustet laget Hagen tre andre filmer basert på verker av Jon Fosse: Husa i ein by (2000), Om ikkje lenge er eg også borte (2001) og Ein må jo komme seg heim (2001). I 2001 begynte han arbeidet med den femte Fosse-filmen, Melancholia II.[8]

Hagen har videre regissert et førtitalls kort- og dokumentarfilmer, blant annet portretter av Jon Fosse, Håkon Bleken, Jens Johannessen og Knut Erik Jensen[9]. Han arbeidet også som filmlærer ved Molde videregående skole (2006–2007), Nes videregående skole (2007–2009) og Mailand videregående skole (2010–2019).[2] I 2015 produserte han gjennom sitt produksjonsselskap Hagens Filmverden og Atomfilm – uten noen form for støtte fra staten eller private institusjoner – den skolepolitiske filmen Kampen om klasserommet.[10], som har som utgangspunkt at voksne har abdisert som voksne og ikke vil være grensesettende.

Fra 2017 fram til 2020 har Trygve Hagen og Hagens Filmverden produsert mange dokumentarfilmer, blant annet filmen Melkebonde Magnhild Vik (2017), en bildefortelling uten ledsagende kommentar, der vi følger melkebonden gjennom et helt år, og Gudstjenesten - hva den er og hva den betyr, (2019) og Klangen av SKRUK (2020), om koret Sunnmøre Kristelige Ungdomskor (SKRUK). Han har også produsert kortfilmen Olso 26.juni 2019. Disse filmene er publisert på internett.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c www.imdb.com, besøkt 3. januar 2016[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b CV Trygve Hagen Arkivert 11. februar 2016 hos Wayback Machine. fra filmklippere.com.
  3. ^ «Over open avgrunn - : eit portrett av Tarjei Vesaas». Filmrommet (norsk). Besøkt 11. januar 2021. 
  4. ^ Arne Engelstad, Bruene, fersk fimatisering av Tarjei Vesaas' roman Arkivert 15. september 2016 hos Wayback Machine. fra norskundervisning.no.
  5. ^ «Brent av frost». Filmrommet (norsk). Besøkt 11. januar 2021. 
  6. ^ «Naustet». Filmrommet (norsk). Besøkt 11. januar 2021. 
  7. ^ «Far og sønn». Filmrommet (norsk). Besøkt 11. januar 2021. 
  8. ^ Sissel Fantoft, Femte film for Fosse i Dagbladet den 23. april 2001.
  9. ^ «Filmskaperen Knut Erik Jensen». Filmrommet (norsk). Besøkt 11. januar 2021. 
  10. ^ Læraren manglar verktøy i Klassekampen den 27. april 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]