Gruppe 5 (kunstnerfellesskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gruppe 5 fotografert i forbindelse med sin første utstilling i 1961. Samlet rundt en skulptur av Isern, er fra venstre: Lars Tiller, Halvdan Ljøsne, Roar Wold, Håkon Bleken og Ramon Isern.

Gruppe 5 var et kunstnerfellesskap som eksisterte i Trondheim i perioden 1961–1970. 5-tallet sto for de fem billedkunstnerne som utgjorde dette arbeids- og utstillingsfellesskapet: Håkon Bleken, Halvdan Ljøsne, Lars Tiller, Roar Wold og Ramon Isern, alle ansatt ved Arkitektavdelingen ved Norges tekniske høgskole i Trondheim. Dannelsen av Gruppe 5 var sannsynligvis det første forsøk etter andre verdenskrig på å utvikle et kraftsentrum for billedkunsten utenfor Oslo.[1]

Kunstnerne ved Arkitektavdelingen[rediger | rediger kilde]

Både kunsthistorikere og kunstnerne selv har påpekt at det faktum at de hadde felles arbeidplass med de samme pedagogiske utfordringer og nærhet til hverandres atelierer var en nødvendig ytre forutsetning for dannelsen av Gruppe 5.[2] Det var i stor grad professor Arne E. Holms fortjeneste at situasjonen var slik: Den tiden gruppen ble etablert, gjaldt ennå NTHs lov fra 1936, der formålsparagrafen lød:

«Norges Tekniske Høiskole har til formål å meddele undervisning på videnskapelig og kunstnerisk grunnlag til utdannelse av ingeniører og arkitekter, og å fremme utviklingen av videnskap og kunst som har betydning for teknisk utdannelse og virksomhet.»[3]

Professor Holm ved Institutt for form og farge tok denne paragrafen bokstavelig, for å kunne ansette kunstnere ved sitt institutt. Ved hjelp av det Jan Brockmann kalte hans «elskverdige innpåslitenhet», maktet han å bygge opp et institutt med fremragende billedkunstnere i sin tid som professor ved Arkitektavdelingen (1947–1978).[1] Den første som ble fast ansatt var Lars Tiller i 1954. Deretter kom Halvdan Ljøsne i 1958; Håkon Bleken i 1960 og Roar Wold i 1961. Billedhuggeren Kristofer Leirdal ble engasjert ved instituttet som lærer i modellering allerede i 1952, men ble fast ansatt først i 1964.

Også arkitekt Arne Korsmo ansatte betydelige kunstnere i sin periode som professor ved Institutt for byggekunst 2 (1956–1968): Gunnar S. Gundersen (1956–1966); Ramon Isern (1959–1983) og Halvdan Ljøsne, som var engasjert ved instituttet i halvannet år, før han i 1958 ble ansatt som høyskolelektor ved Institutt for form og farge.

Gruppe 5 blir til[rediger | rediger kilde]

Arbeider fra tiden rundt dannelsen av Gruppe 5

Det var spanske Ramon Isern som tok initiativ til gruppen i 1960.[6] Han var da ansatt ved Institutt for byggekunst II under professor Arne Korsmo. Resten av gruppen arbeidet ved Institutt for form og farge under professor Arne E. Holm. Inspirasjonen fikk Isern fra den katalanske avant-garde-gruppen Dau al set.[7] Han hadde dessuten en tid vært medlem av kunstnergruppen Terningen i Oslo.

Flere av kunstnerne som senere ble Gruppe 5, hadde tidligere deltatt i gruppeutstillinger sammen. Våren 1958 kuraterte Arne E. Holm utstillingen Tema, der sju kunstnere deltok: Ramon Isern, Kristofer Leirdal, Halvdan Ljøsne, Lars Tiller, Roar Wold, Else Hagen og Arne E. Holm selv. Utstillingen ble vist i Trondhjems Kunstforening.[8]

Senere, i 1960, hadde Isern og Ljøsne en felles utstilling samme sted. Ljøsne trakk frem disse to utstillingene som noe av forhistorien til at Gruppe 5 ble dannet.[9] Samme år foreslo Isern for Ljøsne at de skulle danne av en gruppe som ikke bare eksisterte så lenge en utstilling varte; en gruppe der kunstnerne hadde en viss modernistisk profil.[10] Ljøsne og Isern drøftet saken – og gikk så til Lars Tiller, og senere til Roar Wold og Håkon Bleken. Alle sluttet seg til ideen.

Kunstnerne begrunnet dannelsen av gruppen pragmatisk, heller enn programmatisk: De hadde felles arbeidssituasjon, som lærere ved Arkitektavdelingen. Der hadde de også sine atelierer, støttet og rådet hverandre. De lærte av hverandre og av studentene gjennom undervisningen. De diskuterte kunst og kunstpedagogikk og hadde muligheten til å planlegge felles utstillinger. Denne situasjonen gjorde det nærliggende å opptre utad som et fellesskap. Utstillingsmulighetene var dessuten begrenset, hvis de skulle prøve å få vist sin kunst i separatutstillinger. Som gruppe var det enklere å få stilt ut sin kunst.[1]

Med fast ansettelse som lærere, kunne de ikke ofre seg helt for egen kunstnerisk produksjon. Håkon Bleken har senere uttalt at det utstillingsmessig var et smart trekk å danne en gruppe: «Man trenger ikke 25 bilder hver, men fem. Og da hadde vi fem virkelig gode bilder hver.»[11]

Til tross for navnet, understreket medlemmene i Gruppe 5, i flere intervjuer, at noen egentlig «gruppe» var de ikke:

«Man ville gjerne vite om vi hadde noe program som bandt oss sammen, men vi representerer ikke noen egentlig gruppe i den forstand.»[12]

Det er få synlige spor etter Gruppe 5 på NTNU. Den eneste av kunstnerne som er representert ved større arbeider i felles arealer der, er Håkon Bleken, som har to store kulltegninger i Hovedbygningens aula på Gløshaugen. Disse arbeidene er imidlertid skapt lenge etter at gruppen ble oppløst. Det ene bildet var en gave fra kunstneren, det andre var innkjøpt av NTNU.[13]


Utstillinger[rediger | rediger kilde]

I perioden 1971–1979 hadde gruppen ingen felles utstillinger. De enkelte kunstnerne var blitt mer anerkjente, og konsentrerte seg om egne separatutstillinger.[14]

  • 1980 Fem kunstnere tar felles avskjed med Gruppe 5, Trondhjems Kunstforening
  • 1994 Gruppe 5: Trondheim, Norge. Vandreutstilling arrangert av Trondhjems Kunstforening. Utstillingen ble først vist i Trondhjems Kunstforening, deretter rundt én måned i følgende gallerier og museer: Hafnarborg, Hafnarfjörður, Island; Tammerforshuset, Tammerfors, Finland og Värmlands museum, Karlstad, Sverige.[15]

Kritikernes reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Da Gruppe 5 stilte ut sammen første gang, i Trondhjems Kunstforening, mai 1961, ble de av kritikerne sett som et klart og modernistisk alternativ i trøndersk kunst. Året etter stilte de ut i Bergens kunstforening, sammen med maleren Oddmund Kristiansen. De tre anmelderne fra bergensavisene var positive til utstillingen som helhet. Olav Simonnæs fra Bergens Arbeiderblad mente den ga et pust av «tidens eget åndedrag» inn i byens kunstliv, som han opplevde som innestengt.[16] Morgenavisens journalist omtalte publikums reaksjoner som en blanding av «beundring, forundring og forargelse», der Iserns abstrakte støpesjernskulpturer «bar brorparten av forundringen og forargelsen».[17] Simonnæs var positiv til Iserns skulpturer, og karakteriserte ham som «den mest radikale» av utstillerne.[16]

Da gruppen stilte ut i Trondhjems Kunstforening igjen senere i 1962, var kritikerne i Trondheims aviser også positive, men hadde innvendinger til Iserns abstrakte skulpturer. En av kritikerne, den svenske kunsthistorikeren Karin Aasma, mente hans skulpturer skapte avstand, ikke kommunikasjon, mellom seg og betrakteren.[18]

Serigrafiske trykk; mappe utgitt i forbindelse med 1980-utstillingen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Brockmann (1980)
  2. ^ f.eks. Bleken i Wangen 2003 - og en kilde eller flere
  3. ^ Lov av 12. juni 1936 / Norges tekniske høiskole, § 1. Trondheim, NTH
  4. ^ : Lys by, karakteristisk for hans kunst i denne perioden, ifølge Øyvind Storm Bjerke
  5. ^ Komposisjon. Dette bildet mente Ljøsne var representativt for hans kunst i den tiden Gruppe 5 ble opprettet. Koefoed (1998), s. 12
  6. ^ Gjelsvik (2003), s. 156
  7. ^ Brockmann (1985) (upaginert)
  8. ^ Kristiansen, Hans (1973). Trondhjems kunstforening 1945–1970. Trondhjems kunstforening. s. 69.  [e-bok fra bokhylla.no]
  9. ^ Koefoed (1998), s. 32
  10. ^ Gjelsvik, s. 156
  11. ^ Wangen (2003)
  12. ^ Lars Tiller (1962), sitert i: Brockmann (1980)
  13. ^ «Skarstein, Vigdis Moe (oktober 1999) «Håkon Bleken-bilder avdukes i Aulaen på Gløshaugen». I: Universitetsavisa». Arkivert fra originalen 27. mai 2012. Besøkt 27. mai 2012. 
  14. ^ Thorud (1994), s. 64 (tekst: Inge Torheim)
  15. ^ Aamold (1998), s. 452
  16. ^ a b Simonnæs i Bergens Arbeiderblad, 28. april 1962. Sitert i Aamold (1998), s. 309
  17. ^ Jantje (psevd.), 5. mai 1962. Sitert i Aamold (1998), s. 309
  18. ^ Aamold (1998), s. 303–304

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bjerke, Øyvind S. (2011) «Kunstnerne på Gløshaugen». I: Arkitektur i hundre, arkitektutdanningen i Trondheim 1910–2010, s. 67–80. Trondheim, TAPIR. ISBN 978-82-519-2690-4
  • Brockmann, Jan (1980) Fem kunstnere tar felles avskjed med Gruppe 5. Mappe utgitt av Trondhjems Kunstforening. Brockmann har skrevet teksten om gruppen og kunstnerne.
  • Brockmann, Jan; Jostein Kirkerud og Bruno Lundström (1985) Malerne på Gløshaugen, Form og farge ved NTH gjennom 75 år. Trondheim, NTH
  • Gjelsvik, Magni Moksnes (2003) Lars Tiller i sentrum : fra Bjarne Ness til Gruppe 5. Trondheim, NT-forlaget. ISBN 82-91296-10-3
  • Holm, Arne E. (1961) Gruppe 5, Trondhjems Kunstforening. Trondheim. (Katalog til gruppens første felles utstilling).
  • Koefoed, Holger (1998) Billedkunstneren Halvdan Ljøsne i samtale med Holger Koefoed, Oslo, Labyrinth. ISBN 82-7393-100-5 Les i fulltekst
  • Thorud, S.; Ø. S. Bjerke; I. Torheim (1994) Gruppe 5 1994 : Trondhjems kunstforening, Norge, 13.2-13.3, Kultur og kunstsenteret i Hafnarfjördur, Island, 7.5-29.5, Tammerforshuset, Tammerfors, Finland, 21.9-10.10, Sverige, høsten 1994. Trondheim, Trondhjems Kunstforening
  • Torheim, Inge (1994) Individuelle tendenser og fellestrekk hos kunstnerne i Gruppe 5 1956–1962. Oslo. Hovedoppgave, UiO
  • Wangen, Stein S. (2003) Håkon Bleken : fragmenter, s. 82–83, Kristiansund, Kom. ISBN 8290823320
  • Aamold, Svein (1998) Ramon Iserns skulpturer. Doktoravhandling i serien: Acta Humaniora, nr. 45. ISBN 8200129896 (e-bok fra bokhylla.no)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]