Organisk arkitektur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Organisk arkitektur er et samlebegrep for en rekke arkitektoniske retninger som hovedsakelig har utviklet seg fra ca. 1900 og frem til idag.

Arkitekter som var med på å gi organisk arkitektur nye retninger var blant annet Antoni Gaudí (1852–1926); Rudolf Steiner (1961–1925); Frank Lloyd Wright (1867–1959); Friedensreich Hundertwasser (1928–2000) og Le Corbusier (1887–1965).

De tre vanligste måtene organisk arkitektur anvendes på er disse:

  1. Stilart definert ved utseende. Organisk forstås her i betydningen naturlig utseende.
  2. Arkitektonisk måte å organisere en helhet på. Organisk forstås her som en måte å gestalte en helhet på som gir plass til delelementers behov og utfoldelse.
  3. Organisk i betydningen grokrefter eller livsprinsipp. På en tidsakse opprettholdes livet gjennom metamorfose (formforvandling) i livssykler. I goetheanistisk arkitektur forstås metamorfose ikke kun på en tidsakse, men også i en romslig utstrekning som et helhetlig og transformativt formforløp.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]