Jacob Prytz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jacob Prytz
Jacob Tostrup Prytz.jpg
Født 12. juni 1886
Død 23. november 1962 (76 år)
Far Torolf Prytz
Barn Grete Prytz Kittelsen, Torolf Prytz jr.
Yrke Gullsmed
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Jacobprisen

Jacob Tostrup Prytz (født 12. juni 1886 i Kristiania, død 23. november 1962 i Oslo) var en norsk gullsmed, brukskunstner og rektor ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1934–56; han beskrives som «en av de toneangivende personene i det norske kunsthåndverks- og designmiljøet i mellomkrigstiden».[1]

Han tok artium i 1904; han begynte i lære hos faren Torolf Prytz i 1905, og avla svenneprøve som filigransarbeider i 1908. Samtidig var han også elev ved SHKS og fulgte forelesninger i kunsthistorie ved Universitetet. Etter læretiden la han, tradisjonen tro, ut på en studie- og arbeidsreise til Hanau, Paris og London. Han vendte hjem i 1912, og begynte å arbeide i familiefirmaet J. Tostrup. Prytz var firmaets sjef til sin død i 1962.

Ved siden av firmaet var han også fra 1914 leder for gullsmedklassen ved SHKS. Her ble han etterhvert direktør/rektor fra 1934 til han gikk av med pensjon i 1956. Han tillegges æren for å ha omformet SHKS fra tegneundervisning til verkstedundervisning.[1] Han deltok også i faglig arbeid utenfor firmaet og skolen: han var en av grunnleggerne av Foreningen Brukskunst i 1918 og var foreningens formann 1920–46. Han arrangerte også utstillinger, skrev, publiserte og var styremedlem ved Kunstindustrimuseet i Oslo.

Som utøvende kunstner og kunstnerisk leder vakte han først oppsikt med Tostrups kolleksjon til Jubileumsutstillingen på Frogner 1914, som «blir regnet som en av de større begivenheter i nyere norsk gullsmedkunst»[2] med sin sammensmeltning av art nouveau og nybarokk. Hans arbeider på 1920-tallet var preget av funksjonalismen, og ved Verdensutstillingen i Paris (1937) fikk firmaet 3 priser for arbeider fra hans hånd.

Han var gift med Ingerid Juel (1888–1962), datter av trelasthandler i Fredrikstad Julius Christian Juel (f. 1853 på Tangen), som var sønnesønn av Anders Juel. De var foreldre til bl.a. brukskunstneren og gullsmeden Grete Prytz Kittelsen (1917–2010), samt gullsmeden Torolf Prytz jr.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Jacobprisen er oppkalt etter ham, og han ble selv den første mottageren. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden allerede i 1931, og ble æresmedlem av Landsforbundet Norsk Brukskunst i 1948, mottok Norges Gullsmedforbund hederstegn og var æresmedlem av danske og svenske brukskunstorganisasjoner. Hans arbeider finnes i de tre norske kunstindustrimuseene. Han mottok også Dannebrogordenen, Nordstjerneordenen, Finlands hvite roses orden, Leopoldsordenen og Æreslegionen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Thor Kielland: Om gullsmedkunst i hundre år. J. Tostrup 1832-1932, Oslo 1932
  • Jacob Prytz: 16 Artikler, 84 sider, Oslo 1956
  • Kurt Ekholm m.fl. (redaktører): Jacob Prytz 12 juni 1886-1956, 48 sider, Göteborg 1956

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Jacob Prytz i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Leena Mannila. God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957–1995. Messel forlag / Norsk Form, 1996. ISBN 82-452-0011-5. (ebok)