Heilo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Heilo
Heilo fotografert i Troms
Heilo fotografert i Troms
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pluvialis apricaria
Norsk(e) navn: heilo
Hører til: lofamilien,
alkefugler,
vade-, måse- og alkefugler
Habitat: flatmark og tundra, hekker på bakken
Utbredelse: nordlige Europa, trekker til de britiske øyer og sørlige Europa
Pluvialis apricaria
For plateselskapet Heilo, se Heilo (plateselskap)

Heilo (vitenskapelig navn Pluvialis apricaria) er en fugl i lofamilien

Utseende[rediger | rediger kilde]

Heilo er ca. 26-29 cm lang og veier mellom 150 til 200 gram. Vingespennet er fra 53 til 59 cm. Heilo er en vadefugl. Den har rundt hode og en flekket overside i gråbrune og nesten gule farger. Om våren og gjennom hekktiden er hannen umiskjennelig med sitt svarte bryst og den svarte strupen som er innrammet av en hvit rand. Hunnen er også mørk på undersiden men ikke med så mye kontrast som hannen. Det finnes store variasjoner så det er ikke alltid like lett å skille hann og hunn.

Underarter[rediger | rediger kilde]

Heilo finnes i to former eller underarter i Norge, vanlig heilo (nordlig, alpin) og sørlig heilo. Den sørlige formen hekker bare på Jæren og Lista, samt på større åpne myrer sørøst i Akershus og Østfold.[1] Den vanlige heiloen hekker over det meste av landet, men er mindre utbredt på Østlandet og Sørlandet.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Heiloen legger 4 egg som klekkes etter 27-31 døgn. Ungene forlater reiret etter kort tid, og blir passet av begge foreldre om lag en måned. Heilo er en utpreget trekkfugl, som overvintrer på de britiske øyer og i det sørlige Europa.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Underarter av fugler i Østfold». Fylkesmannen i Østfold. 15. juni 1998. Besøkt 15. august 2015. 


Commons Commons: Pluvialis apricaria – bilder, video eller lyd