Jordugle
| Jordugle | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Asio flammeus (Pontoppidan, 1763) | |||
| Populærnavn | |||
| jordugle | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Ugler | ||
| Familie | Uglefamilien | ||
| Slekt | Asio | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  LC —
Livskraftig | |||
| Norsk rødliste: | |||
 LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, åpent myrland, gressletter og tundra | ||
| Utbredelse: | tilnærmet kosmopolitisk, men ikke i Australia og bare beskjedent i Afrika | ||
 hele året hekking trekk overvintring | |||
Jordugle (Asio flammeus) er en rovfugl i slekten Asio, som inngår i gruppen øreugler i uglefamilien (Strigidae).
Jordugla er en av verdens mest utbredte ugler. Arten trives i åpne landskap og hekker på direkte på bakken. Den finnes i myrområder, gressletter og tundra gjennom store deler av Nord-Amerika og Eurasia. I Norge også i lynghei.
Arten har status som livskraftig, både lokalt[2] og internasjonalt.[1]
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]
Ti underarter anerkjennes i øyeblikket, men arten har behov for revidering, siden noen av underartene kan tenkes å være selvstendige arter.[3]
Biologi
[rediger | rediger kilde]Jordugle har et vingespenn på 95–110 centimeter.[3] Hunnen veier cirka 260–465 gram, hannen cirka 206–396 g.[3] Hunnen blir altså cirka 20 % tyngre enn hannen.[3]
Voksne fugler har en overside som er spraglet brun og gulbrun, noe som gir den et utseende som minner om «tørket gress». På undersiden er fjærdrakten hvitaktig til rødbrun, med tett vertikal striping på brystet, som gradvis blir mindre tydelig mot sidene og flankene.[3]
Hunnen er generelt mørkere på oversiden på grunn av en større andel brunfarge, og på undersiden på grunn av den rødbrune fargen og kraftigere striping. Imidlertid er det overlapping mellom kjønnene, og de kan ikke alltid skilles sikkert basert på fjærdrakten alene.[3]
Undervingene har mørke håndleddsmarkeringer, men er ellers hovedsakelig gulbrun-hvite med svarte spisser. Kjønnene kan lettere skilles fra hverandre i hekketiden, basert på farge, størrelse og adferd.[3]
Hodet er stort og rundt, med svært små fjærtufser som sitter midt på pannen, men som vanligvis ikke er synlige. Ansiktet er bredt, og ansiktskransen er rund under normal kroppsholdning. Ansiktsskiven er gråhvit, øyekanten er svart, og øynene har en karakteristisk gul iris. Nebbet er svart.[3]
Vingene er lange og brede, med ti håndsvingfjær og tolv armsvingfjær. Halen har middels lengde med tolv fjær, som er brune med gulbrune områder og mellom fem og seks mørke horisontale bånd.[3]
Nominatformen har begrenset variasjonen. De andre underarter skiller seg fra nominatformen i størrelse, proporsjoner og fjærdrakt. De fleste er mørkere, spesielt med færre lyse markeringer på oversiden og bredere mørke bånd på vingefjærene. Øyboende populasjoner er generelt mindre i størrelse, men har relativt kraftigere nebb og ben. Trekkende populasjoner kan ha et større forhold mellom vingelengde og halelengde.[3]
Arten har en tilnærmet kosmopolitisk utbredelse, unntatt i Antarktika og Australia. Den hekker over store deler av Eurasia, Nord- og Sør-Amerika, Karibia, Hawaiiøyene og Galápagosøyene. Mange populasjoner trekker til lave breddegrader om vinteren. Fuglene flytter seg også til nye områder om det er bedre tilgang på mat der.[3]
I Norge er arten kjent fra alle fylker på fastlandet, unntatt i Vestfold og Østfold. I de tidligere fylkene Hordaland og Aust-Agder, samt i Telemark, Akershus og Oslo er den heller ikke bekreftet, men Artsdatabanken antar at arten finnes der.[2]
Under oppadgående flukt bruker fuglen kraftige vingeslag med en karakteristisk «hoppende» rytme. Når den jakter, har den få vingeslag, avbrutt av glideflukt med vingene i en lett oppoverbøyd vinkel. Den har imponerende luftakrobatikk, noe som er et godt kjennetegn i felt, da den ofte ses aktivt søkende etter mat i dagslys.[3]
Arten jakter døgnet rundt, men mest i skumringen etter solnedgang og på morgenkvisten. Jordugla er dermed mer aktiv på dagtid enn de fleste andre ugler. Arten fanger primært små gnagere, og populasjonen påvirkes derfor av såkalte smågnagersvingninger. Men de kan også fange fugler, fuglunger og andre små pattedyr.[3]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger Birds of the World.[4] Norske navn på artene følger Artsdatabanken.[5][6][7]
- Strigiformes, ugler
- Strigidae, uglefamilien
- Striginae, (egentlige ugler)
- Asionini, (øreugler)
- Ptilopsis
- Asio, (hornugler)
- A. grammicus, jamaicaugle
- A. otus, hornugle
- A. abyssinicus, fjellhornugle
- A. madagascariensis, gasserhornugle
- A. clamator, stripeugle
- A. stygius, styksugle
- A. flammeus, jordugle
- A. f. flammeus, nominatformen er utbredt i Eurasia og Nord-Amerika sørover til det sentrale Mexico
- A. f. ponapensis, Pohnpei og Caroline Island
- A. f. sandwichensis, Hawaiiøyene
- A. f. domingensis, Hispaniola og muligvis Cuba
- A. f. portoricensis, Puerto Rico
- A. f. galapagoensis, Galapagos
- A. f. pallidicaudus, det nordlige og nordsentrale Venezuela og Guyana, og muligens Surinam og Fransk Guyana
- A. f. bogotensis, Colombia, Ecuador og det vestre og sentrale Peru
- A. f. suinda, Sør-Peru, det vestsentralt Bolivia, Paraguay og Sørøst-Brasil, sørover til Tierra del Fuego
- A. f. sanfordi, Falklandsøyene
- A. capensis, gressugle
- A. solomonensis, kampugle
- Asionini, (øreugler)
- Striginae, (egentlige ugler)
- Strigidae, uglefamilien
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b BirdLife International. 2021. Asio flammeus. The IUCN Red List of Threatened Species 2021: e.T22689531A202226582. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2021-3.RLTS.T22689531A202226582.en. Accessed on 27 April 2025.
- ^ a b c Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av jordugle Asio flammeus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/28170. Nedlastet 27.04.2025
- ^ a b c d e f g h i j k l m Wiggins, D. A., D. W. Holt, and S. M. Leasure (2020). Short-eared Owl (Asio flammeus), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sheowl.01
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Owls (Strigidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) jordugle – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) jordugle i Global Biodiversity Information Facility
- (no) jordugle hos Artsdatabanken
- (sv) jordugle hos Dyntaxa
- (en) jordugle hos Fauna Europaea
- (en) jordugle hos Fossilworks
- (en) jordugle hos ITIS
- (en) jordugle hos NCBI
- (en) Kategori:Asio flammeus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Asio flammeus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Asio flammeus – detaljert informasjon på Wikispecies
