Papuatigerhegre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Zonerodius)
Hopp til navigering Hopp til søk
Papuatigerhegre
Papuatigerhegre
Vitenskapelig(e)
navn
:
Zonerodius heliosylus
Lesson & Garnot, 1828
Ardea heliosyla
Norsk(e) navn: papuatigerhegre
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Pelikanfugler
Familie: Hegrefamilien
Slekt: Zonerodius
IUCNs rødliste:
nær truet
Habitat: våtmarksområder, elver og bekker med skogtette omgivelser
Utbredelse: Ny-Guinea, Salawati og Aruøyene
Utbredelseskart for papuatigerhegre

Papuatigerhegre (Zonerodius heliosylus) er en mellomstor basal art i hegrefamilien (Ardeidae), og eneste art i slekten Zonerodius. Den lever i lavlandet på Ny-Guinea, Salawati og Aruøyene. Arten er monotypisk.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Papuatigerhegre blir omkring 65–71 cm og har fått det norske navnet etter de karakteristiske tigerlignende fargene (brune og lys gulbrune striper) og tegningene på brystet og sidene av hodet. Ellers har den mørkebrune fjær med en smal trim av lyst på oversiden (som gir et spettet uttrykk) og er hvit i buken. Ved øyene har den et triangulært gult felt med bar hud, mens strupen er hvit og issen er mørk. Øynene har gul iris. Nebbet er relativ langt, stilettformet og mørkt (nærmest gråsort). De undere ekstremitetene er gulgrønne og halvlange. Hunnen er litt mindre enn hannen, men er ellers ganske lik.[1]

Lite ellers er kjent om arten, annet enn at populasjonen er distribuert over cirka 625 000 km² og teller færre enn 10 000 individer. Man antar at den hekker i mai–juni og at redene bygges omkring 12 m over bakken i trær. Dietten består av edelkreps og andre krepsdyr (inkluder krabber), mindre fisk, vannlevende biller, insekter, slanger og øgler. Den jakter føden i vannkanten, alene, mens den skjuler seg i siv og lignende vegetasjon.[1]

Man regner med at arten er mest vanlig i lavlandet, opp til 300 moh. I det sentrale høylandet på Ny-Guinea har den imidlertid blitt registeret i høyder opp til 1 430 moh. Habitatet består av elver og bekker, dammer og våtmarksområder omkranset av tett skog.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til Martínez-Vilalta & Motis (2018).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men kun foreløpige beskrivelser.

Treliste
Noter
  • A. brachyrhyncha og A. plumifera ble tidligere regnet som underarter av A. intermedia (duskhegre), men disse er nå skilt ut som selvstendige arter. De er imidlertid ikke navngitt på norsk enda.
  • Kritthegre og hvithalshegre ble tidligere av og til regnet til Ardea, men disse er nå plassert i Egretta

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Martínez-Vilalta, A., Motis, A. & Kirwan, G.M. (2018). Forest Bittern (Zonerodius heliosylus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52717 on 7 June 2018).
  2. ^ Martínez-Vilalta, A. & Motis, A. (2018). Herons (Ardeidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52203 on 6 June 2018).
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]