Hopp til innhold

Purpurhegre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Purpurhegre
Nomenklatur
Ardea purpurea
Linnaeus, 1766
Populærnavn
purpurhegre
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenPelikanfugler
FamilieHegrefamilien
SlektArdea
Økologi
Habitat: hekker i kolonier i busker eller trær nær store innsjøer, fisker på grunt vann
Utbredelse: den gamle verden

Purpurhegre (Ardea purpurea) er en storvokst arti slekten Ardea og inngår som sådan i hegrefamilien (Ardeidae). Fire underarter anerkjennes. Arten er trekkfugl. Den hekker ikke i Norge, men har besøkt oss ved flere anledninger.

Biologi

[rediger | rediger kilde]
Purpurhegre
Foto: Jan Vršovský, Rwanda 2023
Egg etter purpurhegre.

Purpurhegre blir cirka 78–90 cm høy; hannen veier 617–1 218 g, hunnen veier 525–1 135 g; vingespennet utgjør cirka 120–150 cm.[1]

Kronen er svart med to lansettformede fjær som kan bli opptil 15 cm lange. Hodets og halsens sider er kastanjebrune til oransjemattt, med en svart stripe over øredekkfjærene, hvit hake og framhals med svarte flekker og en svart stripe som løper fra øyet ned langs halsen. Ryggen og overvingene er skifergrå, med kastanjebrune skulder- og mantelfjær og en dyprød skulderflekk. Svingfjærene (også undervingen) er mørk grå til svarte, med en matt–kastanjebrun forkant synlig i flukt. Brystet er kastanjebrunt med svarte striper og lansettfjær, mens buken er svart med kastanjebrune striper. Nebbet er gult med hornfarget spiss og overnebb, øynene gule med gulgrønne til matt grønne lorus (det nakne hudområdet mellom øyet og nebbet), og bein og føtter er brune foran og gule bak; alle nakne partier blir oransje til røde i hekketiden.[1]

Nebbet er forholdsvis lengre enn hos de fleste Ardea-arter. Sammenlignet med den vidt sympatriske gråhegren (A. cinerea) er arten slankere, mindre, har kortere vinger, mørkere fjærdrakt og mer sky adferd på bakken, med lettere vingeslag, lange føtter som stikker godt ut bak den korte halen, og en lang, slangelignende hals som henger under horisontalen i flukt. Sammenlignet med goliathegre (A. goliath) er den mindre, har lengre og tynnere nebb og en mørk isse. Enkelte funn i Indonesia kan skyldes feilbestemte A. sumatrana.[1]

Hannen er større, tyngre og mørkere enn hunnen, generelt mer skifergrå med purpurglans og kanel–kastanjebrune spisser på fjærene, mens hunnen typisk er olivengrå med mattfargede skulder- og mantelfjær. Ungfugler er mer ensartet brune med mattfargede kanter på dekkfjærene og stripet bryst, uten halsstriper og uten de forlengede fjærene på isse og skulder (disse utvikles første høst). Nebb og bein er matt brune og viser langt mindre gult enn hos voksne.[1]

Underartene skilles hovedsakelig på graden av svart striping på halsen. A. p. manilensis er blekere og mer grå ovenfra, mørkere under, med mer oppbrutte eller manglende svarte flekker på strupen og hvitere brystfjær. A. p. madagascariensis er mørkere med mindre tydelig striping enn nominatformen, mer svartaktige dekkfjær og svakere markeringer på strupen, og er også mindre (vingelengde hann 345–359 mm mot 357–383 mm hos nominathannen). Den mulige underarten (A. p. bournei) eller arten (A. bournei), kalt Kapp Verde-hegre, er jevnt blekere, med halsens oransje og purpur erstattet av hvitt og lys rødbrunt, men beholder tydelig striping på hode og hals.[1]

Habitat

[rediger | rediger kilde]

Arten trives først og fremst i åpne, grunne våtmarker med tett sumpvegetasjon. Den holder særlig til i store takrørbelter, men finnes også i papyrussumper og andre frodige våtmarker. Utenom hekkesesongen er den mer fleksibel og kan dukke opp i alt fra rismarker og innsjøkanter til elvebredder, mangrover, mudderflater, grøfter, kanaler og brakkvannslaguner. Ett individ i Indonesia ble til og med observert mens det jevnlig lette etter mat på en kaffeplantasje.[1]

På Kapp Verde leter den etter mat i tørre åssider og bygger reir i trær, særlig gummitrær og mangotrær. Arten lever både i lavlandet og i høyereliggende områder: opptil rundt 1 500 meter på Sumatra, 2 000 meter på Madagaskar og i Uganda, og det finnes én observasjon helt oppe på 2 300 meter i Malawi.[1]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til Martínez-Vilalta & Motis (2018).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men kun foreløpige beskrivelser.

Treliste
Noter
  • A. brachyrhyncha og A. plumifera ble tidligere regnet som underarter av A. intermedia (duskhegre), men disse er nå skilt ut som selvstendige arter. De er imidlertid ikke navngitt på norsk enda.
  • Kritthegre og hvithalshegre ble tidligere av og til regnet til Ardea, men disse er nå plassert i Egretta

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 4 5 6 7 Martínez-Vilalta, A., A. Motis, and G. M. Kirwan (2020). Purple Heron (Ardea purpurea), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.purher1.01
  2. ↑ Martínez-Vilalta, A. & Motis, A. (2018). Herons (Ardeidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52203 on 6 June 2018).
  3. ↑ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  4. ↑ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Purpurhegre&oldid=25734830»