Den nordkinesiske slette

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vinterlandskap på den nordkinesiske slette

Den nordkinesiske slette (kinesisk: 华北平原, pinyin: Huáběi Píngyuán) er den største alluviale slette i Øst-Asia. Den er oppbygd av avsetninger særlig fra Guleelven. Den er avgrenset i nord av Yanshanfjellene og i vest av Taihangfjellene. I sør avløses den av Yangtzesletten. Fra nordøst til sørøst ligger den inntil bukten Bo Hai, høydedragene på Shandonghalvøya, og mot Gulehavet. Guleelven renner gjennom sletten og ut i Bo Hai.

Den sørlige delen av sletten omtales tradisjonelt som Kinas sentralslette (中原, Zhōngyuán), der den kinesiske sivilisasjons vugge stod.

Sletten dekker om lag 409.500 kvadratkilometer, det meste under 50 moh. Denne flate sletten med gulaktig jordsmonn er Kinas viktigste produksjonsområde for sorghum, hirse, mais og bomull. Det dyrkes også mye hvete, sesamfrø, peanøtter og tobakk her. Sletten er et av verdens tettest befolkede områder. Vintrene er kalde, somrene varme, og høst og vår korte.

Beijing, som er Kinas hovedstad, ligger på den nordøstligste fliken av sletten sommen med havne- og industribyen Tianjin. Blant andre større byer kan nevnes Jinan, Shijiazhuang, Tangshan, Xuzhou und Zhengzhou.

Dagangfeltet i Tianjin og Shenglifeltet i det nordvestlige Shandong er store og viktige oljefelter.