Geoffrey de Havilland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Geoffrey de Havilland
De Havilland, Geoffry Sir.jpg
Født 27. juli 1882
High Wycombe
Død 21. mai 1965 (82 år)
Watford
Barn John de Havilland, Geoffrey de Havilland jr.
Yrke Luftfartsingeniør, ingeniør, testflyver, flyger, gründer
Nasjonalitet Storbritannia
Utmerkelser Kommandør i den britiske imperieorden, Daniel Guggenheim Medal, Harmon Trophy, Air Force Cross

Geoffrey de Havilland (født 27. juli 1882, død 21. mai 1965) var en britisk flypioneer og flykonstruktør. Hans Mosquito har blitt ansett som det mest allsidige krigsflyet som noen gang er bygd,[1] og hans Comet var det første passasjerflyet med jetmotor som ble satt i produksjon. Han var sjef for De Havilland Aircraft Company etter første verdenskrig og frem til det ble slått sammen med Hawker Siddeley i 1960.

Unge år[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Magdala House, Terriers, High Wycombe, Buckinghamshire, de Havilland var den andre sønnen til Charles de Havilland og hans første hustru, Alice Jeannette (født Saunders).[1] Han fikk sin utdannelse ved Nuneaton Grammar School, St Edward's School, Oxford og Crystal Palace School of Engineering (fra 1900 til 1903).

Etter å ha fullført ingeniørutdanningen, startet de Havilland en yrkeskarriere innen konstruksjon av kjøretøyer, der han bygde biler og motorsykler. Han hadde en periode som lærling hos motorfabrikanten Willans & Robinson i Rugby, etter det arbeidet han som teknisk tegner for The Wolseley Tool and Motor Car Company Limited i Birmingham, men sluttet etter et år.[1] Deretter arbeidet han to år i utviklingsavdelingen hos Motor Omnibus Construction Company Limited i Walthamstow. Mens han var der utviklet han sin første flymotor, og fikk produsert den første prototypen hos Iris Motor Company i Willesden.

Han giftet seg i 1909 og startet nesten umiddelbart på sin livslange karriere innen konstruksjon, bygging og flyving av luftfartøyer.

Luftfartskarriere[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: de Havilland

Blue plaque, 32 Baron's Court Road, Barons Court, London

Ved hjelp av penger lånt av sin morfar,[1] brukte de Havilland to år på å bygge sitt første fly før han krasjet det på den aller første korte prøveflyvningen på Seven Barrows i nærheten av Litchfield i Hampshire i desember 1909.[2] Han bygde en ny dobbeldekker, og foretok sin første flyvning i det fra en grasslette i nærheten av Newbury i Berkshire i september 1910.[3] En plakett på stedet minner i dag om hendelsen. Etterfølgende konstruksjoner var enda mer vellykkede: i 1912 ble det satt ny britisk høyderekord på 10 500 fot (3,2 km) i et luftfartøy av hans konstruksjon, et B.E.2. Geoffrey var konstruktøren og broren Hereward var testpilot.

I desember 1910 begynte de Havilland hos HM Balloon Factory på Farnborough, som senere skulle bli Royal Aircraft Factory. Han solgte sitt andre fly (som han hadde brukt til å lære seg å fly) til sin nye arbeidsgiver for £400. Det ble F.E.1, som var det første flyet med en offisiell Royal Aircraft Factory-betegnelse. De neste tre årene konstruerte, eller deltok de Havilland i konstruksjonen av et antall eksprimentelle fly ved «the Factory». Han ble beskikket som sekondløytnant (midlertidig) i Royal Flying Corps 2. september 1912,[4][5] og utnevnt til reserveoffiser i RFC den 24. november og fikk sin grad bekreftet den 25. desember.[6][7]

I desember 1913, ble de Havilland utnevnt til inspektør for luftfartøyer ved Aeronautical Inspection Directorate.[8] Han var ikke fornøyd med å slutte med konstruksjonsarbeid, og i mai 1914 ble han rekruttert til å bli sjefskonstruktør ved Airco, i Hendon. Han konstruerte mange fly for Airco, alle betegnet med hans initialer, DH. Et stort antall de Havilland-konstruerte luftfartøyer ble brukt under første verdenskrig, fløyet av Royal Flying Corps og senere Royal Air Force. de Havilland fortsatte å tjenestegjøre i RFC under krigen. 5. august 1914, ble han forfremmet til løytnant og utnevnt til flying officer i RFC fra samme dato.[9][10] 30. april 1916, ble han forfremmet til kaptein og utnevnt til flight commander.[11][12]

Airco ble kjøpt opp av BSA Company, men BSA var bare interessert i å bruke selskapets fabrikklokaler for å produsere biler. Ved å samle en egenkapital på £20,000, kjøpte de Havilland de nødvendige eiendelene i 1920 og grunnla de Havilland Aircraft Company ved Stag Lane Aerodrome i Edgware, hvor han og selskapet konstruerte og bygde et stort antall luftfartøyer, inkludert Moth-familien. I 1933 flyttet selskapet til Hatfield Aerodrome i Hertfordshire. En av hans roller var som testpilot for selskapets fly. Han skal ha uttalt «we could have had jets» med referanse til de ignorerte mulighetene med jetmotoren før starten av verdenskrigen i 1939–45. Selskapets fly, spesielt Mosquito, spilte en formidabel rolle i den krigen. I 1944 kjøpte han ut sin venn og motorkonstruktør Frank Halfords motorkonstruksjonsselskap, og grunnla de Havilland Engine Company med Halford som sjef. Halford hadde tidligere konstruert flere motorer for de Havilland, inkludert de Havilland Gipsy og de Havilland Gipsy Major. Halfords første gassturbin-konstruksjon ble satt i produksjon som de Havilland Goblin, den drev de Havillands første jetfly, de Havilland Vampire.

De Havilland kontrollerte selskapet til det ble kjøpt av Hawker Siddeley Company i 1960.

Siste år[rediger | rediger kilde]

De Havilland trakk seg tilbake fra den daglige driften av selskapet i 1955, men fortsatte som styreleder. Han fortsatte å fly til han fylte 70.[1] Han døde 82 år gammel av hjerneblødning, den 21. mai 1965 ved Watford Peace Memorial Hospital i Hertfordshire.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

de Havilland ble utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire (Military Division) i 1918 i ordensutdelingen som ble gjort i forbindelse med kongens fødselsdag.[13][14] Han ble forfremmet til kommandør (CBE) av Civil Division i samme orden i den tilsvarende utdelingen i 1934.[15] Han ble dekorert med Air Force Cross (AFC) i 1919, for sin innsats i første verdenskrig.[16]

I 1944 ble han utnevnt til Knight Bachelor.[17] Kong Georg VI utførte investituren på Buckingham Palace 15. februar 1944.[18] Han ble tildelt Order of Merit (OM) i november 1962.[19]

Han mottok også et utall nasjonale og internasjonale gull- og sølvmedaljer og æresmedlemskap i vitenskapelige og tekniske foreninger.

En statue av de Havilland ble reist i juli 1997 nær inngangen til College Lane campus ved University of Hertfordshire i Hatfield i Hertfordshire. Han var i praksis bidragsyter til universitetet, siden selskapet de Havilland i 1951 forærte en tomt ved A1 til Hertfordshire County Council til undervisningsformål. Hatfield Technical College som da ble grunnlagt, var en forløper til dagens universitet. Statuen ble avduket av prins Philip, hertugen av Edinburgh.

Famile[rediger | rediger kilde]

De Havilland Memorial Stone nær Seven Barrows Field og Beacon Hill i Burghclere i Hampshire fra A34

Skuespillerne Olivia de Havilland og Joan Fontaine er de Havillands søskenbarn; hans far, Charles, og deres far, Walter, var halvbrødre. Hans yngre bror, Hereward de Havilland, var også en kjent luftfartspioner og testflyger.

I 1909 giftet Geoffrey de Havilland seg med Louise Thomas, som tidligere hadde vært guvernante for de Havillands søstre. De fikk tre sønner, Peter, Geoffrey og John. To av sønnene døde som testflygere av de Havilland fly. Hans yngste sønn, John, døde i en kollisjon i lufta mellom to Mosquitoer i 1943. Geoffrey Jr utførte den første flygningen med Mosquito og Vampire og ble drept i 1946 da han fløy den jetdrevne DH 108 Swallow mens han utførte et stup i eller nær lydens hastighet. Louise fikk et nervøst sammenbrudd etter dødsfallene og døde selv i 1949. de Havilland giftet seg på nytt i 1951, med Joan Mary Frith (1900-1974). De forble gift til hans død.

Posthumt[rediger | rediger kilde]

I 1979, ble de Havilland's selvbiografi, Sky Fever, utgitt av Peter og Anne de Havilland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Davenport-Hines, Richard. "Havilland, Sir Geoffrey de (1882–1965)." Oxford Dictionary of National Biography. Ed. H. C. G. Matthew and Brian Harrison. Oxford: Oxford University Press, 2004. Oxford University.
  2. ^ Roots In The Sky - A History of British Aerospace Aircraft, Oliver Tapper (1980), ISBN 061700323 8; ss. 7/8. "de Davilland first became airborne in December 1909 but his biplane broke up as soon as it left the ground and crashed immediately, the only salvable item being the engine which itself had been designed and built by de Havilland."
  3. ^ Roots In The Sky, p. 8
  4. ^ The London Gazette: no. 28653. p. . 15 October 1912.
  5. ^ The London Gazette: no. 28665. p. . 22 November 1912.
  6. ^ The London Gazette: no. 28823. p. . 21 April 1914.
  7. ^ The London Gazette: no. 28674. p. . 24 December 1912.
  8. ^ The London Gazette: no. 28790. p. . 6 January 1914.
  9. ^ The London Gazette: no. 28895. p. . 8 September 1914.
  10. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 29018. p. . 22 December 1914.
  11. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 29620. p. . 9 June 1916.
  12. ^ The London Gazette: no. 29618. p. . 9 June 1916.
  13. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 30730. p. . 4 June 1918.
  14. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 31297. p. . 15 April 1919.
  15. ^ The London Gazette: no. 34056. p. . 1 June 1934.
  16. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 31098. p. . 31 December 1918.
  17. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 36309. p. . 31 December 1943.
  18. ^ The London Gazette: no. 36393. p. . 22 February 1944.
  19. ^ The London Gazette: no. 42840. p. . 23 November 1962.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • De Havilland, Geoffrey. Sky Fever: The Autobiography of Sir Geoffrey de Havilland. Ramsbury, Marlborough, Wiltshire, UK: Crowood Press Ltd., 1999. ISBN 1-84037-148-X
  • Smith, Ron. British Built Aircraft: Greater London. Stroud, UK: Tempus Publishing, 2002. ISBN 0-7524-2770-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]